Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

Ein mastergrad
for ei betre verd

Jørn Ivar Klungsøyr er einaste norske masterstudent i år på Senter for internasjonal helse (Cih) ved UiB, men i framtida kan det blir fleire. Studiet passar godt for den som vil arbeida med helse og bistand i utviklingsland.

Mastergradsstudentane Jørn Ivar Klungsøyr frå Noreg og Espérance N. Kashala har studiekameratar frå over 20 land på Senter for internasjonal helse. Espérance er lege og arbeider til vanleg på universitetssjukehuset i Kongo.

Jørn Ivar er utdanna sjukepleiar og har i tillegg 30 vekttal i informatikk og informasjonsvitskap. Interessa for arbeid i utviklingsland har han hatt lenge. Som barn budde han til saman 10 år i Etiopia der foreldra var misjonærar, og i fjor var han tilbake som hjelpearbeidar under svoltkatastrofen. 6000 underernærte born vart følgde opp ein gong i veka, og Jørn Erik fekk førstehands kjennskap til mange av utfordringane som ligg i slikt arbeid.

– Eit stort problem er å kvalitetssikra data som vert samla inn ute i felten. Når ein skal undersøkja omfanget av til dømes underernæring i eit område, må ein sikra seg sikkelege utval for undersøkinga. Med papirbasert datainnsamling har det hendt at medhjelparane har teke turen til næraste kafé eller til ein hjelpestasjon og fylt ut skjemaet der, utan å få eit skikkeleg representativt utval for situasjonen i eit område. Det kan gje svært misvisande data, som igjen kan føra til at ein ikkje får sett inn rette ressursar på rett stad. Eg har sett døme på at ulike datainnsamlarar har fått svært ulike resultat i same område; frå at mellom fem og ti prosent av borna var underernærte, til at 30 prosent var underernærte, fortel Jørn Ivar.  

Datahjelp i felten

Som del av mastergraden sin vil han difor prøver å laga eit nytt system basert på informasjonsteknologi som kan bidra til ei betre kvalitetssikring av slik datainnsamling. Systemet skal kombinera bruk av små handhaldne datamaskiner (pda) og gps. Dette vil kunne gje sikre opplysningar om kvar utvala kjem frå ­ og dermed vil det bli lettare å få rette data som grunnlag for avgjerder om kvar hjelpa bør setjast inn, og kor store behova for hjelp er.

– Men eg veit jo ikkje om dette kjem til å fungera i praksis. Det store spørsmålet er om hjelpearbeidarane ute i felten vil greia å bruka dette systemet, og om teknologien er god nok. Men dette er noko av det eg vil prøva ut når eg forhåpentlegvis får testa det til hausten, seier Jørn Ivar som enno ikkje har finansieringa av prosjektet sitt heilt i boks.

Planar og ambisjonar skortar det i alle fall ikkje på. Han har alt tenkt å halda fram på Cih med doktorgrad, om det lét seg gjera. Og så ut i felten att?

– Kanskje kjem eg til å gå inn i ein av dei store bistandsorganisasjonane. Det er i alle fall ei stor utfordring å prøva å gjera desse organisasjonane meir effektive, seier Jørn Ivar.  

Ønskjer fleire norske studentar

Så langt har dei aller fleste studentane ved Senter for internasjonal helse kome frå utviklingsland. Nye finansieringsordningar gjer at det no er aktuelt å ta opp fleire norske studentar i tillegg til dei utanlandske, og direktør Gunnar Kvåle ved Cih har alt fleire interessante søkjarar til neste opptak.

– Me identifiserer rettleiar ved opptak og skreddersyr progam til kvart einskild student. Slik vil det også vera for dei norske, fortel Kvåle. 

Medan Cih tidlegare berre kunne ta opp 3-4 norske studentar, reknar han med at senteret i framtida vil kunna ta opptil 10 per år. Kvåle ønskjer seg fleire norske studentar, både fordi han synest fleire burde engasjera seg i helse- og utviklingsrelatert arbeid og fordi fleire norske studentar ved senteret truleg vil bidra til at dei utanlandske studentane lettare finn seg til rette.

Moglegheitene for å få jobb med ei slik utdanning vil kunna vera mange og varierte. Det vil høva spesielt bra dersom ein ønskjer å jobba med internasjonal helse i norske eller internasjonale organisasjonar. 

Norske studentar som tek mastergrad ved senteret, har gjerne bakgrunn som sjukepleiar, fysioterapeut eller farmasøyt. Dei får då ein engelsk Master of Philosophy in Health Science. For dei som til dømes er lege frå før, er det vanlegvis mest aktuelt med doktorgrad.