|
Jeg har tettet noen hull i min dannelse i det siste med
Ringenes Herre og Star Wars, og jeg tror jeg har forstått
noen av grunnene til at begge verkene både er bestselgere
og har kultstatus: De spiller hemningsløst på kulturelle
arketyper, eventyr og de kanoniserte verkene i verdenslitteraturen
med de beste storyene og fortellergrepene, som i filmene
suppleres med det spektakulære i den nyeste teknikken
og omhandler de store spørsmålene og valgene i livet.
Jeg vil derfor gjøre det redaktøren har bedt meg
om skrive om kvalitetsreformen av høyere utdanning
og hvilke konsekvenser den får for nye studenter ved Universitetet
i Bergen, som nå skal foreta valg knyttet til hva og hvem
de skal bli ved å la fiksjonens fantastiske univers,
ved Frodo Lommelun og Anakin Skywalker, belyse sider av saken.
I tillegg skal vi se på et par aktører fra virkeligheten,
Trond Giske og Kristin Clemet, forrige og nåværende
minister for utdanning og forskning: Giske var statsråd
under regjeringens arbeid i forlengelsen av Mjøs-utvalgets
innstilling som resulterte i Stortingsmelding 27, 2000-2001
"Gjør din plikt, krev din rett. Om kvalitetsreform av høyere
utdanning", grunnlagsdokumentet for reformarbeidet. Clemet sitter
ved makten nå når reformen settes i verk, og etter
alle solemerker frem til den skal virke i sin fulle bredde 1.
juli 2003.
Hva representerer disse fremgangsrike personene Clemet,
Giske og de to filmheltene i forhold til UiB og kvalitetsreformen?
Hvem passer ikke inn i det reformerte universitet? Hvem skal ut?
La meg først si noe om hva som kjennetegner UiB, uavhengig
av reformen.
Star Wars og UiB
Ett av universitetets særtrekk er dets vide spekter av fag, som innebærer
at det sett under ett tematiserer kulturen i sin fulle bredde som
Star Wars gjør på sitt populære vis: Filmeposet spenner
fra høyteknologisk science fiction, via utstrakte historiske sitater
fra det romerske imperiets "rise and fall", til de tidløse intime
menneskelige relasjoner. Slik regissør Lucas lar naturvitenskapens
område møte antropologien og humaniora, kan vi se filmen som
en parallell til forestillingen om hva UiB fra begynnelsen var tenkt å
være. Les bare hva "Komiteen til utredning av spørsmålet
om eventuell opprettelse av et universitet i Bergen" skrev i 1939:
Folket vårt liver under strenge vilkår. Det lyt strida for
å halde seg uppe og greida seg i tevlingi. I denne eksistensstriden
treng me hjelp frå vitskapen. (…) ikkje berre naturvitskapen, men
liks mykje åndsvitskapane lyt vera ein lekk i sjøvupphaldingsstriden
åt eit slikt lite folk.
UiBs rolle i dag er å vedlikeholde og videreutvikle kompetanse i hele
fagspekteret, som innbefatter kultur og natur, ånd og materie.
Et annet av kjennetegnene ved universitetet som utdanningsinstitusjon
er at det samtidig er en forskningsinstitusjon: Undervisningen
er forskningsbasert og på et høyt faglig nivå.
Dette er selvfølgelig en styrke: Bredt tilbud på
høyt nivå.
Nytt operativsystem
Hva innebærer så reformen? Det viktigste ved reformen av UiB som utdanningsinstitusjon
har vært, og er, å gjøre dets fortrinn synlig,
tilgjengelig og brukervennlig. Hvis du synes adjektivbruken høres
reklameaktig ut, er ikke det rart; jeg har lånt den fra Apples
omtale av sitt nye operativsystem: "Mac OS X er kåret til
Årets Produkt av både norske PC World og Computerworld
fordi det er så befriende enkelt, intuitivt og visuelt,
men samtidig gir deg flere muligheter enn noen andre alternativer."
Et godt operativsystem gir brukeren maksimalt med tid til å
arbeide med innhold, for, som det heter i dataverden, "Content is
King". Hvis vi nå ser kvalitetsreformen som UiBs nye operativsystem
hva betyr det? Hva er gjort for å gjøre innholdet
i universitetets utdanningstilbud synlig, tilgjengelig og brukervennlig?
Her er noen sentrale punkter:
Modulisering. Fagenhetene, som for eksempel et grunnfag som
har ett års varighet og et omfang på 60 studiepoeng
(tidligere 20 vekttall), er nå delt inn i mindre enheter
det som kalles emner eller moduler. Moduliseringen
bidrar til at fagenes ulike tema blir mer profilerte.
Modulsystemet er fleksibelt; modulene er frittstående og kan
tas enkeltvis. Dette gir økte kombinasjonsmuligheter på tvers
av fag og fakulteter, og studentene kan lettere utnytte det brede tilbudets
potensiale for fler- og tverrfaglighet.
Tilrettelagte studieprogram. Dette er en av nyhetene
fra høsten 2002 tilbyr UiB treårige studieprogram
som gir graden bachelor. Heri ligger også reformens største
kvantitative endring: lavere gradsstudier går fra et omfang
på fire år (cand.mag.) til tre år (bachelor).
Programmene er ferdigkomponerte modulkombinasjoner med en klar
faglig fokusering. De er ment å fremvise hvilke kompetanse
den spesielle fagkombinasjonen gir både for
nye studenter, og for deres potensielle arbeidsgivere. Ved siden
av de nye programmene, vil det gamle systemet med fritt sammensatte
grader videreføres.
Utenlandsopphold. Alle studenter som ønsker det
skal få tilbud om studier i utlandet som del av bachelorgraden.
I de tilrettelagte programmene vil disse inngå i studieplanen
kvalitetssikret, forhåndsgodkjent og praktisk lett
håndterlig.
Nye arbeidsformer
Ett viktig felt i reformarbeidet har vært undervisnings- og arbeidsformene:
Hva gir best læring? Hvordan gjør man kunnskapen ikke bare
tilgjengelig, men også faktisk tilegnet? Her er noen av tiltakene:
Større sammenheng og integrasjon mellom læring og prøving.
Tidligere har strukturen med auditoriumsforelesninger, lesing på
kammerset og prøving i form av store avsluttende skoleeksamener
vært dominerende. Dette innebærer ofte at inntil ett års
studier skal måles på grunnlag av det studenten presterer i
løpet av noen timer i en svett gymsal, gjerne med en ganske stor
usikkerhet omkring hva som egentlig forventes og kreves for å gjøre
det bra. Denne eksamensformen, "sudden death essay", må nå
i større grad konkurrere med underveisvurderinger, prøveformer
som er knyttet til prosess- og problemorienterte studentaktiviter; skriving,
muntlige presentasjoner og deltagelse i diskusjonsfora, alt med muligheter
for fortløpende korrigering. Dette er mer krevende, gir større
utbytte, og er et mer forståelig system. Eksamensangstens sorte ryttere
blir sjeldnere gjester.
Individuell oppfølging og veiledning er en del av opplegget med
underveisvurderingene. Gjennom forskning og prøveprosjekter
vet vi at dette gir gode resultater.
Økt intensitet i studiene vil være en effekt
av tiltakene vi nå har sett på. Ved å gi studentene
tett oppfølging i studentarbeidet vil det fremstå
som mer meningsfullt og glederikt.
Kjenn deg selv
Å velge studier er et av livets store valg. Hva skal til for å velge
riktig? Hvordan kan Frodo motstå fristelsen til å velge
ringen som ville ha gjort ham til verdenshersker, men som også
uvegerlig ville ha korrumpert ham? "Kjenn deg selv", sto det over
inngangen til Delphi i oldtiden, dit Ødipus reiste for å
spørre oraklet hvorfor det sto så dårlig til
i Theben der han regjerte. Svaret er at kongen selv er problemet:
Han har drept sin far og giftet seg med sin mor fordi han ikke visste
hvem han var.
Kjenner du deg selv? Selv om du svarer ja, kan det komme stunder
som den Bob Dylan beskriver, hvor du tenker: "I wish I’d been
a doctor, maybe I could’ve saved some lives that’s been lost,
maybe I could have done some good in this world, instead of burning
every bridge I crossed". Mye kan sies om det, men jeg vil fremheve
en ting: Når du velger hva du skal bli, velger du ikke samtidig
hva du skal forbli. En av intensjonene ved kvalitetsreformen er
å tilpasse høyere utdanning dynamikken i arbeidsmarkedet
og samfunnets kompetansebehov: Det er preget av stadig endring
derfor trenger man en arbeidsstokk som er høyt utdannet
og i stand til å lære seg nye ting, som stadig søker
kompetansebygging og selvutvikling.
Hvem skal ut?
Hvem er det som ikke lenger passer inn? Som statsråd personifiserer Clemet
reformen, hun er definitivt inne. Universitetet vet hvordan regjeringens
og stortingets ønsker om gode gradskombinasjoner, økt
læringsutbytte og økt intensitet skal realiseres. I
tillegg vet vi hva det koster. Clemet skal skaffe pengene som gjør
at kvalitetsreformsprosjektet kan bringes i havn.
Giske var ministeren som fikk Stortinget til å vedta at
studentene skal lykkes, men ikke alle: Giske ville unngå
skippertaksstudenter med satsing på ett eller få kort,
og drop-in på eksamen. Han ville ikke lenger ha en struktur
som åpnet for febrilsk pugging som gir rekapitulering av
kunnskap limt inn i sene nattetimer uken før eksamen, som
sitter godt de timene det gjelder, for så å stort
sett blåse bort i løpet av sommerferien.
Det er sagt om Giske at for ham var reformen å lage et
system som gjør det vanskelig å lykkes hvis man er
en sånn student som han selv etter eget utsagn
var. Man har tolket ham dithen at han synes det er noe som ikke
stemmer når han har papirer på at han er cand.mag.
Rettferdig eller ikke, kvalitetsreformens far har blitt et ikon
på studenten som skal ut.
Men la meg avslutningsvis heller snu på det: Oppgaven for
UiB har vært å lage et system som, ikke minst gjennom
å tilby studententaktiviserende undervisningsformer, viser
seg som det det er; utdanningstilbud med strategier for studieadferd
som gjør at man får maksimalt ut av sine år
som student.
|