Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

Hvem skal ut?

Hvis vi nå ser kvalitetsreformen som UiBs nye operativsystem ­ hva betyr det? Hva er gjort for å gjøre innholdet i universitetets utdanningstilbud mer synlig, tilgjengelig og brukervennlig? 

Jeg har tettet noen hull i min dannelse i det siste – med Ringenes Herre og Star Wars, og jeg tror jeg har forstått noen av grunnene til at begge verkene både er bestselgere og har kultstatus: De spiller hemningsløst på kulturelle arketyper, eventyr og de kanoniserte verkene i verdenslitteraturen – med de beste storyene og fortellergrepene, som i filmene suppleres med det spektakulære i den nyeste teknikken –­ og omhandler de store spørsmålene og valgene i livet.

Jeg vil derfor gjøre det redaktøren har bedt meg om – skrive om kvalitetsreformen av høyere utdanning og hvilke konsekvenser den får for nye studenter ved Universitetet i Bergen, som nå skal foreta valg knyttet til hva og hvem de skal bli – ved å la fiksjonens fantastiske univers, ved Frodo Lommelun og Anakin Skywalker, belyse sider av saken. 

I tillegg skal vi se på et par aktører fra virkeligheten, Trond Giske og Kristin Clemet, forrige og nåværende minister for utdanning og forskning: Giske var statsråd under regjeringens arbeid i forlengelsen av Mjøs-utvalgets innstilling som resulterte i Stortingsmelding 27, 2000-2001 – "Gjør din plikt, krev din rett. Om kvalitetsreform av høyere utdanning", grunnlagsdokumentet for reformarbeidet. Clemet sitter ved makten nå når reformen settes i verk, og etter alle solemerker frem til den skal virke i sin fulle bredde 1. juli 2003.

Hva representerer disse fremgangsrike personene – Clemet, Giske og de to filmheltene – i forhold til UiB og kvalitetsreformen? Hvem passer ikke inn i det reformerte universitet? Hvem skal ut? La meg først si noe om hva som kjennetegner UiB, uavhengig av reformen.   

Star Wars og UiB

Ett av universitetets særtrekk er dets vide spekter av fag, som innebærer at det sett under ett tematiserer kulturen i sin fulle bredde ­ som Star Wars gjør på sitt populære vis: Filmeposet spenner fra høyteknologisk science fiction, via utstrakte historiske sitater fra det romerske imperiets "rise and fall", til de tidløse intime menneskelige relasjoner. Slik regissør Lucas lar naturvitenskapens område møte antropologien og humaniora, kan vi se filmen som en parallell til forestillingen om hva UiB fra begynnelsen var tenkt å være. Les bare hva "Komiteen til utredning av spørsmålet om eventuell opprettelse av et universitet i Bergen" skrev i 1939: 

Folket vårt liver under strenge vilkår. Det lyt strida for å halde seg uppe og greida seg i tevlingi. I denne eksistensstriden treng me hjelp frå vitskapen. (…) ikkje berre naturvitskapen, men liks mykje åndsvitskapane lyt vera ein lekk i sjøvupphaldingsstriden åt eit slikt lite folk. 

UiBs rolle i dag er å vedlikeholde og videreutvikle kompetanse i hele fagspekteret, som innbefatter kultur og natur, ånd og materie. Et annet av kjennetegnene ved universitetet som utdanningsinstitusjon er at det samtidig er en forskningsinstitusjon: Undervisningen er forskningsbasert og på et høyt faglig nivå. Dette er selvfølgelig en styrke: Bredt tilbud på høyt nivå.  

Nytt operativsystem

Hva innebærer så reformen? Det viktigste ved reformen av UiB som utdanningsinstitusjon har vært, og er, å gjøre dets fortrinn synlig, tilgjengelig og brukervennlig. Hvis du synes adjektivbruken høres reklameaktig ut, er ikke det rart; jeg har lånt den fra Apples omtale av sitt nye operativsystem: "Mac OS X er kåret til Årets Produkt av både norske PC World og Computerworld – fordi det er så befriende enkelt, intuitivt og visuelt, men samtidig gir deg flere muligheter enn noen andre alternativer." Et godt operativsystem gir brukeren maksimalt med tid til å arbeide med innhold, for, som det heter i dataverden, "Content is King". Hvis vi nå ser kvalitetsreformen som UiBs nye operativsystem – hva betyr det? Hva er gjort for å gjøre innholdet i universitetets utdanningstilbud synlig, tilgjengelig og brukervennlig? Her er noen sentrale punkter:

• Modulisering. Fagenhetene, som for eksempel et grunnfag som har ett års varighet og et omfang på 60 studiepoeng (tidligere 20 vekttall), er nå delt inn i mindre enheter –­ det som kalles emner eller moduler. Moduliseringen bidrar til at fagenes ulike tema blir mer profilerte. 

• Modulsystemet er fleksibelt; modulene er frittstående og kan tas enkeltvis. Dette gir økte kombinasjonsmuligheter på tvers av fag og fakulteter, og studentene kan lettere utnytte det brede tilbudets potensiale for fler- og tverrfaglighet.

• Tilrettelagte studieprogram. Dette er en av nyhetene – fra høsten 2002 tilbyr UiB treårige studieprogram som gir graden bachelor. Heri ligger også reformens største kvantitative endring: lavere gradsstudier går fra et omfang på fire år (cand.mag.) til tre år (bachelor). Programmene er ferdigkomponerte modulkombinasjoner med en klar faglig fokusering. De er ment å fremvise hvilke kompetanse den spesielle fagkombinasjonen gir –­ både for nye studenter, og for deres potensielle arbeidsgivere. Ved siden av de nye programmene, vil det gamle systemet med fritt sammensatte grader videreføres.

• Utenlandsopphold. Alle studenter som ønsker det skal få tilbud om studier i utlandet som del av bachelorgraden. I de tilrettelagte programmene vil disse inngå i studieplanen – kvalitetssikret, forhåndsgodkjent og praktisk lett håndterlig.  

Nye arbeidsformer 

Ett viktig felt i reformarbeidet har vært undervisnings- og arbeidsformene: Hva gir best læring? Hvordan gjør man kunnskapen ikke bare tilgjengelig, men også faktisk tilegnet? Her er noen av tiltakene: 

Større sammenheng og integrasjon mellom læring og prøving. Tidligere har strukturen med auditoriumsforelesninger, lesing på kammerset og prøving i form av store avsluttende skoleeksamener vært dominerende. Dette innebærer ofte at inntil ett års studier skal måles på grunnlag av det studenten presterer i løpet av noen timer i en svett gymsal, gjerne med en ganske stor usikkerhet omkring hva som egentlig forventes og kreves for å gjøre det bra. Denne eksamensformen, "sudden death essay", må nå i større grad konkurrere med underveisvurderinger, prøveformer som er knyttet til prosess- og problemorienterte studentaktiviter; skriving, muntlige presentasjoner og deltagelse i diskusjonsfora, alt med muligheter for fortløpende korrigering. Dette er mer krevende, gir større utbytte, og er et mer forståelig system. Eksamensangstens sorte ryttere blir sjeldnere gjester. 

• Individuell oppfølging og veiledning er en del av opplegget med underveisvurderingene. Gjennom forskning og prøveprosjekter vet vi at dette gir gode resultater.

• Økt intensitet i studiene vil være en effekt av tiltakene vi nå har sett på. Ved å gi studentene tett oppfølging i studentarbeidet vil det fremstå som mer meningsfullt og glederikt.  

Kjenn deg selv 

Å velge studier er et av livets store valg. Hva skal til for å velge riktig? Hvordan kan Frodo motstå fristelsen til å velge ringen som ville ha gjort ham til verdenshersker, men som også uvegerlig ville ha korrumpert ham? "Kjenn deg selv", sto det over inngangen til Delphi i oldtiden, dit Ødipus reiste for å spørre oraklet hvorfor det sto så dårlig til i Theben der han regjerte. Svaret er at kongen selv er problemet: Han har drept sin far og giftet seg med sin mor fordi han ikke visste hvem han var. 

Kjenner du deg selv? Selv om du svarer ja, kan det komme stunder som den Bob Dylan beskriver, hvor du tenker: "I wish I’d been a doctor, maybe I could’ve saved some lives that’s been lost, maybe I could have done some good in this world, instead of burning every bridge I crossed". Mye kan sies om det, men jeg vil fremheve en ting: Når du velger hva du skal bli, velger du ikke samtidig hva du skal forbli. En av intensjonene ved kvalitetsreformen er å tilpasse høyere utdanning dynamikken i arbeidsmarkedet og samfunnets kompetansebehov: Det er preget av stadig endring – derfor trenger man en arbeidsstokk som er høyt utdannet og i stand til å lære seg nye ting, som stadig søker kompetansebygging og selvutvikling.  

Hvem skal ut?

Hvem er det som ikke lenger passer inn? Som statsråd personifiserer Clemet reformen, hun er definitivt inne. Universitetet vet hvordan regjeringens og stortingets ønsker om gode gradskombinasjoner, økt læringsutbytte og økt intensitet skal realiseres. I tillegg vet vi hva det koster. Clemet skal skaffe pengene som gjør at kvalitetsreformsprosjektet kan bringes i havn.

Giske var ministeren som fikk Stortinget til å vedta at studentene skal lykkes, men ikke alle: Giske ville unngå skippertaksstudenter med satsing på ett eller få kort, og drop-in på eksamen. Han ville ikke lenger ha en struktur som åpnet for febrilsk pugging som gir rekapitulering av kunnskap limt inn i sene nattetimer uken før eksamen, som sitter godt de timene det gjelder, for så å stort sett blåse bort i løpet av sommerferien.

Det er sagt om Giske at for ham var reformen å lage et system som gjør det vanskelig å lykkes hvis man er en sånn student som han selv – etter eget utsagn – var. Man har tolket ham dithen at han synes det er noe som ikke stemmer når han har papirer på at han er cand.mag. Rettferdig eller ikke, kvalitetsreformens far har blitt et ikon på studenten som skal ut.

Men la meg avslutningsvis heller snu på det: Oppgaven for UiB har vært å lage et system som, ikke minst gjennom å tilby studententaktiviserende undervisningsformer, viser seg som det det er; utdanningstilbud med strategier for studieadferd som gjør at man får maksimalt ut av sine år som student.