Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

Kor e’ alle jenter hen?

Jenter i Norge velger bort matematikk og andre realfag i større grad enn jenter i andre land. Det vil Inga Berre gjøre noe med.

Inga Berre er stipendiat ved Matematisk institutt og involvert i Operasjon Minerva - et landsomfattende prosjekt, som arbeider for å oppmuntre jenter til å vurdere en karriere med realfaglig bakgrunn.

En hvit tavle er skriblet full av piler og formler, på pc-en danser et avansert regnestykke, på veggen henger et avisoppslag med tittelen "Plutselig ble matte gøy!".

Vi er på kontoret til 23 år gamle Inga Berre. I fjor ble hun som første student i Bergen ferdig med hovedfag i beregnings-
vitenskap. Nå er hun stipendiat ved Matematisk institutt. Der leder hun kurs i bruk av Maple og arbeider hardt for å finne gode metoder for å løse ligninger på datamaskinen. I tillegg jobber hun for Operasjon Minerva, som er et landsomfattende prosjekt, igangsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet og oljeselskapet Chervron. Målet er å oppmuntre jenter til å vurdere en karriere med realfaglig bakgrunn.

– Jeg fikk en forespørsel i høst om dette var noe jeg kunne tenke meg å jobbe med. Min første reaksjon var hvorfor. Jeg trodde vi var verdensmestere i likestilling i dette landet og synes selv at jeg hadde hatt gode muligheter, på lik linje med guttene, forteller Inga.

Men da hun begynte å se nærmere på saken åpenbarte det seg en del store paradokser.
 

Norge på bunn

– Undersøkelser viser at nivået mellom gutter og jenter er jevnt. På barneskolen er jentene til og med litt flinkere enn guttene i matematikk. Likevel er guttene langt mer positive til realfagene, sier hun.

TIMSS (Third International Mathematics and Science Study), en sammenlignende studie av prestasjoner i og holdninger til matematikk og naturfag gjort i mellom 45 land i 1995, viser dessuten at Norge, sammen med Sveits, Nederland og Japan, ligger på bunn når det gjelder antall kvinnelige lærere i realfag. Symptomatisk nok er det i disse landene man finner den mest negative holdningen til fagene blant jenter.

– Derfor blir jeg mildt sagt forbannet når jeg leser at utdanningsminister Kristin Clemet i et intervju i Aftenbladet sier at hun tror overvekten av kvinnelige lærere kan virke hemmende på elevene sin interesse for realfag, fnyser Inga. Hun tror ikke det finnes en enkel forklaring på hvorfor norske jenter i større grad enn jenter i andre land, velger seg bort fra realfagene - en tendens som er synlig helt fra grunnskolen og opp til doktorgradsnivå.
 

Kreativt fag

– Tilsynelatende er det ingenting i systemet som stopper oss jenter. Men etter at jeg begynte å arbeide med disse problemstillingene, har jeg begynt å legge merke til en del holdninger som gjerne signaliseres ubevisst, sier Inga Berre. Det kan være alt fra foreldre som ikke venter så mye av jenter som av gutter i disse fagene, til at fagene oppfattes som asosiale og nerdete, noe som stemmer dårlig overens med idealene til unge jenter.

– Egentlig er det ikke rart at realfagene blir sett på som guttefag. Siden kvinner lenge har vært ekskludert fra naturvitenskapen, er den i stor grad skapt av menn og representerer mannlige verdier. Men det er ikke god nok grunn til at kvinner skal holde seg unna. På tross av at jeg mener de individuelle forskjellene mellom mennesker er større enn kjønnsforskjellene, tror jeg at kvinner og menn tenker litt forskjellig og det mener jeg det er verdt å utnytte. Matematikk er et veldig kreativt fag, sier Inga, som mener faget er blitt feilstemplet som tørt og kjedelig. 

Hun mener også de gode mulighetene studier i realfag gir når man er ferdig, bør synliggjøres bedre.

– Selv valgte jeg bare ut fra interesse. Først senere gikk det opp for meg at matematikkstudiet kvalifiserer til både faglig relevante, interessante og godt betalte jobber.
 

Kvinnelige mentorer

Nå håper Inga Berre at operasjon Minerva kan være med på å gjøre jenter bevisste på at realfag kan være både morsomt og interessant, ved å introdusere dem for kvinnelige rollemodeller. Det gjøres ved å rekruttere kvinner som arbeider innen naturvitenskapelige og teknologiske yrker og kvinnelige realfagstudenter til å være mentorer for skolejenter. Selv har Inga allerede vært på besøk i flere skoleklasser og fortalt elevene hva hun holder på med og gitt dem morsomme oppgaver av ulikt slag. Og hun har fått elever på besøk på instituttet.

– Det sies at guttene krever 90 prosent av lærerens oppmerksomhet. Det skjønner jeg etter å ha hatt rene gutte- og jentegrupper her oppe. Guttene var overalt og ropte høyt: "Kor e’ datamaskinen" og hamret løs på tastaturet. Jentene hørte på det jeg sa og rakk opp hånden hvis de hadde noen spørsmål, forteller Inga, som tror det i enkelte tilfeller kan være lurt å undervise gutter og jenter hver for seg.

– Jentene tør mer når de er på egen hånd, fortsetter hun, mens hun viser bilder av noen tiårige jenter fra Haukeland skole, som er dypt konsentert med papirbretting og former de har laget av piperensere og dyppet i såpevann, slik at de kan studere flatene som oppstår.

– Det er veldig gøy. De er så lette å engasjere. Da de skulle gå den dagen, var de så søte: "Vi skal holde på med matte når vi blir stor," sa de.

Nå gjenstår bare arbeidet med å opprettholde lysten.