Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

Med makt over musikk

– Skal du "breake" et nytt norsk rockeband, er ikke a-listing på Petre en nødvendighet, men det er ikke så mye om å gjøre.  

NRK Petre har siden radiokanalen ble opprettet i 1993 blitt en viktig aktør i norsk pop og rock. Raymond Tungesvik skriver på en hovedfagsoppgave i medievitenskap om mekanismene bak Petres spillelister.

Det mener Raymond Tungesvik som holder på med en hovedfags-
oppgave i medievitenskap om mekanismene bak NRK Petres spillelister.

Radiokanalen Petre er siden den ble opprettet i 1993, blitt en viktig aktør i norsk pop og rock. 70 prosent av sendetiden er viet musikk, og omkring 30 prosent av musikken som spilles er norsk. For et ukjent norsk band, som drømmer om det store gjennombruddet, vil det i mange tilfeller være helt avgjørende å bli plukket ut til Petres spillelister.

I en artikkel publisert i "Kulturjournalistikk", en rapport til Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presses konferanse (SKUP) i fjor, bruker Raymond hypen omkring bandet Briskeby som eksempel. Der skriver han at mange regner Dagbladet som det mediet som virkelig fikk Briskeby kjent for et større publikum, da avisen trykket en svært rosende omtale av bandet under en by:Larm-konsert i Bergen i 2000. På dette tidspunktet hadde imidlertid Petre alt spilt bandets hitsingel "Propaganda" regelmessig i 4-5 uker. 

"Samme uken som by:Larm ble arrangert, skal 50 000 ha lastet ned melodien til lytting fra nettet. Dette indikerer at Petres a-listing nok spilte en større rolle for interessen omkring Briskeby enn Dagbladets utrop om "sensasjon", skriver Raymond i artikkelen.

– De hadde nok ikke solgt 120 000 album hvis det ikke var for høy spilling på radioen, sier hovedfagsstudenten, som nå er i ferd med å gå musikkprodusentene i Petres makt over hvilken musikk vi får høre, nærmere i sømmene.
 

Planlegger feltarbeid

– En spilleliste vil si sangene som skal spilles av Petre i løpet av en uke og avspeiler hvilke artister musikkredaksjonen prioriterer, forklarer Raymond. Dette bestemmes på radiokanalens ukentlige spillelistemøte, der hver enkelt møtedeltaker har hørt igjennom alle album og singler Petre har mottatt siste uken, før de avgjør hvilke sanger som skal tas ut fra den gamle spillelisten, og hvilke nye som skal legges inn. Listen deles inn i en a- og en b-liste, der a-låtene får flest avspillinger pr. uke, før alt formateres og legges inn i en database. Spillelistene danner dermed et fastlagt musikkmønster, som den enkelte programleder har liten innflytelse over.

– I hovedfagsoppgaven skal jeg se på hvem som bestemmer hvilken musikk som blir spilt, og hvilken politikk som ligger bak spillelistenes profil, fortsetter 28-åringen, som for tiden bruker mesteparten av tiden på å lese bakgrunnsmateriale. Han leser alt han klarer å finne frem av det som har vært skrevet om Petre i dagspressen. Han leser Max Webers idéer om makt, Theodor W. Adornos kritiske tanker om populærkulturen og Bryan Longhirsts "Popular Music and Society", som bygger på Adornos tanker om kulturindustrien. Raymond planlegger også et feltarbeid blant musikkprodusentene i Petre.

– For å finne ut hva de mener er god musikk, og hvor mye av disse personlige preferansene som kommer til uttrykk gjennom spillelistene, sier han. Han kommer også til å diskutere om dette med spillelister er noe som bryter med NRKs allmennkringkastingsprofil.

– Spillelistene legger jo klare begrensninger på hva som blir spilt, noe som bryter med mangfoldet. Samtidig er det mange av musikkprodusentene i Petre som har som mål å være med på å oppdra lytterne. Som tidligere musikksjef i kanalen, Marius Lillelien, sier det: "Vi vil ikke spille den musikken lytterne vil ha, men den musikken lytterne ikke visste at de ville ha." Og Petre er flinke på å profilere helt ukjent norsk pop og rock, sier Raymond.
 

Musikkinteressert

Det er ikke tilfeldig at Raymond Tungesvik har valgt spillelistene som tema for sin hovedfagsoppgave. Han har alltid vært interessert i musikk og spilt i band siden tenårene. Og bergenseren husker godt hva som i første omgang fikk ham til å søke seg til Universitetet i Bergen.

– Hulen, ler han - bergensstudentenes legendariske utested, som på tross av senere konkurranse fra studenthuset Kvarteret, lever i beste velgående og i år ble kåret til Årets konsertsted av Norsk Rock Forbund. 

Raymond begynte å jobbe på Hulen fra første semester som student.

– Det som er så fint med Universitetet i Bergen, er at det er lite, sentralt og samlet på ett sted. Hvis du er litt omgjengelig, er det veldig lett å få kontakt med folk. Det er en drøss av forskjellige ting å være med på, sier han, som for tiden også samler erfaring som kulturjournalist i studentavisen Studvest.
 

En ressurs

På tross av stort aktivitetsnivå utenom studiene, satser Raymond på å bli ferdig med hovedfagsoppgaven til jul.

– Man kan komme langt med skippertak, men det er ikke å anbefale, flirer han.

Derfor er han svært fornøyd med hovedfagsstudiet i medievitenskap, der man blir tvunget til å sette i gang arbeidsprosessen med hovedfagsoppgaven veldig raskt.

– Vi begynte første semester med et seminar, der vi luftet idéer, fikk oppbacking og så måtte levere noe skriftlig med en gang, forklarer han.

Det var gjennom veileder på dette seminaret at han fikk forespørsel om å skrive artikkelen om "Briskeby og mediene" i rapporten til SKUP-konferansen.

– De ansatte på medievitenskap er veldig flinke til å anse studentene som en ressurs, avslutter Raymond.