Forskning og forsoning

Fiender og brobyggere
Spørsmål om tilgivelse og straff står sentralt når et samfunn skal ta oppgjør med sin blodige fortid. Sannhetskommisjoner og rettsoppgjør skal hjelpe tidligere fiender til håndtere fortiden slik at det blir mulig å utvikle en felles fremtid. Men hvilken strategi er den beste, og er forsoning i det hele tatt mulig?

Vil rokke ved den norske sjølvkjensla
Noreg er det einaste landet som deporterte jødar og som heilt manglar vitskaplege biografiar om emnet. Det tykkjer Odd-Bjørn Fure, forskingsdirektør ved det nye Holocaust-senteret er pinleg.

Lang veg heim
Sjølv om mykje er bygd opp att, er det ikkje vanskeleg å sjå spora etter den nær fire år lange krigen i Bosnia-Hercegovina. Om lag 250 000 menneske vart drepne og 1,8 millionar flykta – anten internt eller til utlandet. Så godt som alle familiar vart råka.

Valde Bosnia etter studietur
Tidlegare sam.pol.-student Frode Overland Andersen, som no arbeider ved den norske ambassaden i Sarajevo, fekk æra av å opna konferansen om demokrati og menneskerettar i Konjic i sommar.

En ødelagt oppvekst – en fredelig fremtid?
Hvordan kan man forstå og hjelpe unge palestinere til å bearbeide sin ramponerte barndom? Psykolog Marit Netland mener den vestlige psykologien kommer til kort i slike situasjoner, og at tidligere forskning på barn i krig dessuten kan være gjort på feil grunnlag.

Hvordan virker nevrobehandlingen
«Innsyn» av professor Nils Erik Gilhus. Nevrologiske skader representerer svært utfordrende og sammensatte behandlingsoppgaver, og hittil mangler det gode nok forskningsdata for å kartlegge effekten av de ulike metodene. I Bergen ligger imidlertid alt til rette for målrettet og tverrfaglig forskning på området.

Må tenke nye tanker om torsk
Det er ikke lett å telle torsk, og feil kan føre til svært ubehagelige overraskelser. Mens forskerne øyner torskekrise, blir kvotene stadig satt for høyt og etter politikernes ryggmargrefleks. Hvorfor hører ikke politikerne på havforskerne? Og hvilken forvaltningstrategi burde de egentlig følge?

Gregorios nøkkel til Gud
Gregorios fra Nazianz er spennende både som person, teolog, poet og retoriker, mener Jostein Børtnes og Tomas Hägg. De vil gjøre oss bedre kjent med mannen som har satt dype spor i østirkens menneskeoppfatning, men som nærmest har vært avfeid her i vest.

Fremragende for UiB
Tre miljøer ved Universitetet i Bergen kan nå kalle seg Senter for fremragende forskning (SFF). Klimaspesialistene, petroleumsmiljøet og ekspertene på Europa i Middelalderen står i særstilling både nasjonalt og internasjonalt, ifølge Forskningsrådet. Tilsammen etableres tretten SFF i Norge.

Et djevelsk besøk
«Utsyn» av Rønnaug Tveit, Karrieresenteret. Plutselig står hun der i kontordøra, med glitrende øyne og et smil om munnen: – Hei, vet du noe om de nye studieprogrammene eller?