Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

Hvordan virker nevrorehabiliteringen?

Nevrologiske skader representerer svært utfordrende og sammensatte behandlingsoppgaver, og hittil mangler det gode nok forskningsdata for å kartlegge effekten av de ulike metodene. I Bergen ligger imidlertid alt til rette for målrettet og tverrfaglig forskning på området, skriver professor Nils Erik Gilhus.

Nevrorehabilitering er den målrettede og organiserte behandlingen som foregår ved skade eller sykdom i hjernen og nervesystemet med målsetning å oppnå en optimal funksjonsevne. Akutte tilstander som hjerneslag, traumatiske hode- og ryggmargsskader og hjernebetennelser kan gi dramatisk og vedvarende funksjonssvikt med langvarig rehabiliteringsbehov. Kroniske sykdommer som multippel sklerose, Parkinsons sykdom og nervebetennelse presenterer like utfordrende og sammensatte behandlingsoppgaver.Med mulig svikt i bevegelsesfunksjoner, sanseapparat, tale og mentale funksjoner blir behandlingen sammensatt og krevende.Hjernens og sentralnervesystemets spontane evne til heling er begrenset. Behandlingen etter et hjerneinfarkt eller en hodeskade blir dermed helt annerledes enn etter f.eks. et hjerteinfarkt eller en lungebetennelse.

Kompensere for ødelagte celler

Nevrorehabilitering er høyspesialisert behandling der en rekke fagpersoner deltar. Fysioterapi, ergoterapi og logopedi er sentrale elementer.Nevropsykolog leder den kognitive rehabiliteringen. Medikamentbehandling er ofte aktuelt, både for den tilgrunnliggende sykdommen og for symptomer som er en følge av sykdommen eller skaden. Kirurgisk intervensjon kan gi betydelig bedring.Dette gjelder operative inngrep både i hjernen og nervesystemet og i utøvende organer som muskler, urinblære og ledd.

Ny og utprøvende medisinsk behandling er for en stor del rettet mot sykdommer i hjernen og nervesystemet. Slik behandling inngår vanligvis som ett av flere elementer i nevrorehabilitering. Siden hjerneceller har en svært begrenset evne til regenerasjon må man forsøke å kompensere for ødelagte celler. Dette kan teoretisk gjøres ved transplantasjon, eventuelt ved bruk av stamceller.Man kan tenke seg å påvirke hjernecellene med vekstfremmende tiltak, teoretisk finnes en rekke mulige angrepspunkter. Transplantasjon av hjerneceller foregår som utprøvende behandling flere steder i verden. Slike transplanterte celler utvikler og opprettholder sin funksjon etter transplantasjon. Kjemiske cellevekstfaktorer er likeledes under utprøvning. Cellevekst styres av spesifikke gener. Et annet avansert behandlingsprinsipp er innleggelse av elektriske nervecellestimulatorer i spesifikke hjernestrukturer eller i ryggmargen. Slik stimulering vil påvirke cellenes og dermed organismens funksjon. Nervestimulatorer innlegges regelmessig også i Bergen.

Komplementært til utvikling av nye biologiske behandlinger taes ny teknologisk viten i bruk innen nevrorehabilitering.Mange pasienter med funksjonsutfall som følge av sykdom i hjernen og nervesystemet får helt nye muligheter ved å benytte avanserte databaserte hjelpemidler. God nevrorehabilitering utgjøres av kombinasjonen pasient, fagpersoner, avansert biologi og ny teknologi."Hjerneåret", "Hjerneuken","Hjerneutstillingen","Hjernens tiår" slår så godt an nettopp på grunn av kombinasjonen mennesker, biologi og teknikk.

Forskningsmessige utfordringer

Kjernen i nevrorehabilitering er likevel tradisjonell tverrfaglig behandling med deltagelse av leger, fysioterapeut, ergoterapeut, nevropsykolog, logoped, pleiere og sosialarbeidere. Behandlingen er sammensatt, foregår over tid og krever betydelige ressurser. Pasientgruppene med behov for nevrorehabilitering er store. Det ligger vesentlige forskningsmessige utfordringer i å måle effekten av denne nevrorehabiliteringen. Hvor mye hjelper egentlig nevrorehabilitering? Hvor mye betyr hvert enkelt element i denne rehabiliteringen? Oppnår man tilleggsgevinster ved en spesiell sammensetning av elementene? Hvor mye koster behandlingen, og kan man måle økonomiske gevinster ved positiv behandlingseffekt? Disse spørsmålene er grunnleggende, bl.a. som grunnlag for hvilke pasienter man skal prioritere og hvilke personellgrupper man har behov for. Svarene på spørsmålene bør være grunnleggende for den totale oppbygningen av store deler av helsevesenet.

Det er imidlertid en vesentlig mangel på gode forskningsdata når det gjelder eksakte effekter av nevrorehabilitering. Før et nytt medikament taes i bruk foretas en omfattende og avansert utprøvning der man nøye måler virkning og bivirkninger. For øvrige behandlingselementer er det langt vanskeligere konkret å gjøre rede for hva man oppnår. Dette er en forskningsmessig utfordring.Dermed er det også en undervisningsmessig utfordring, hvilke behandlinger skal man anbefale for helse-studentene.Helsefag som fysioterapi, sykepleievitenskap og logopedi er etablert som hovedfag og med doktorgradsprogrammer. Helseøkonomi er et satsningsfelt.Det er viktig at forskningen i disse disiplinene knyttes til problemstillinger i nevrorehabilitering og også får innflytelse på den nevrorehabilitering som utøves.Nevrorehabilitering skal så langt som det overhode er mulig være forskningsbasert, dvs. basert på resultater fra kontrollerte forsøk som er publisert. Dette er kravet for all medikamentbehandling og burde på tilsvarende måte være det for pleieteknikker eller fysioterapi-opplegg.

Lik toppidrett

I Bergen ligger forholdene godt til rette for forskning innen nevrorehabilitering.Nevro er et fagfelt med både ressurser og resultater.Helsefagene har en sterk forskningsprofil innen Det medisinske fakultet. Omfattende nevrorehabilitering foregår ved universitetsklinikken Haukeland Sykehus.Nevrologisk avdeling ved Haukeland Sykehus har i mange år prioritert nevrorehabiliterende behandling høyt. Både ved Universitetet i Bergen og Norges Handelshøyskole finnes sterke miljøer innen helseøkonomi.Med utgangspunkt i de pasientgruppene som får nevrorehabilitering ved universitetsklinikken, er det grunnlag for en rekke spennende forskningsprosjekter.

Effekten av nevrorehabilitering er best dokumentert ved hjerneslag, ikke minst i den tidlige fasen etter slaget. Konsekvensen av denne viten har vært å bygge opp hjerneslagenheter som nettopp kan tilby den behandlingen som er vist å være optimal. I Bergen venter man fortsatt på midler til en fullt utbygget og optimal enhet. Også ved multippel sklerose har man gode mål for den positive betydningen av nevrorehabilitering. Det nasjonale kompetansesenteret for multippel sklerose ligger på Haukeland Sykehus.Ved Institutt for nevrologi har vi et pågående forskningsprosjekt knyttet til senfølge etter polio. I dette har vi sammenlignet pasienter fra Hordaland som har hatt et nevrorehabiliteringsopplegg gjennom femti år,med poliopasienter fra Estland. Disse pasientene har tilsvarende grad av lammelser, men har ikke deltatt i nevrorehabilitering.Ved en sammenligning av pasientgruppene i dag finner man at de er svært like med hensyn på forekomst av lammelser nå, inkludert nye post-poliolammelser.Men en langt større andel av de norske pasientene er og har vært i fullt arbeid, klarer seg selv og har en tilfredsstillende økonomi. Selv om uføretrygd og hjemmehjelp totalt sett gis langt sjeldnere i Estland enn i Norge mottar mange flere av de estiske poliopasientene slik støtte. Undersøkelsen underbygger således en klar nytte av mangeårig nevrorehabilitering, en nytte både for pasientene og samfunnet.

I toppidrett doseres sammensatt trening på en avansert og optimal måte. Resultatene av treningsopplegget måles eksakt, og treningsprinsippene revideres som følge av oppnådde resultater. Programmene er generelle, men tilpasses for den enkelte etter resultat.Norge har ledende treningsmiljøer, og som nasjon satser vi sterkt på toppidrett.Nevrorehabilitering er en svært lik virksomhet. Trening er et vesentlig element. De faglige utfordringene er enda større enn i toppidrett fordi flere elementer skal inkorporeres. I idrett er doping ulovlig, men i nevrorehabilitering er medikamenter, kirurgi og alle slags hjelpemidler vesentlige ingredienser og skal utnyttes til det ytterste. Forskningsutfordringene ligger dels på basal biologisk og teknologisk side, det å få hjerneceller til å vokse, i hvert fall overleve, eller det å kunne styre sine omgivelser med tekniske hjelpemidler istedenfor egne bevegelser.Men forskningsutfordringen ligger også i å utnytte de mulighetene som finnes på en optimal måte i et sammensatt program. For dette behøves pågående målrettet og tverrfaglig forskning.