Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

Et djevelsk besøk

Plutselig står hun der i kontordøra, med glitrende øyne og et smil om munnen:
– Hei,vet du noe om de nye studieprogrammene eller?

– Vel, for så vidt…

– Ja, for de begynner vel i høst? Det står på planen.

– Javisst, noen, men ikke …

– Nå skal du høre, jeg har tenkt å satse på media eller noe sånt, og da er det jo mange forskjellige studieprogram jeg kan ta for å kvalifisere meg, ikke sant?

– Jo, for så vidt…

– Se nå her da, i denne brosjyren som jeg fikk tilsendt står det for eksempel at jeg kan ta et program som heter språk og informasjon eller kulturformidling. Men ikke nok med det, jeg kan ta middelalderstudier eller moderne kunst og estetikk også. Eller til og med studieprogram i idéfag eller i litteratur! Mener dere alvor eller? Hvordan vet dere at jeg kan få jobb i pressen eller i et forlag eller på et informasjonskontor med disse utdanningene? Har dere spurt eller?

– Vel… det vet jeg ik…

– Så Universitetet har funnet på en bråte med nye studier uten å ha sjekket om noen er interessert i å ta inn folk med sånn utdanning? Skal jeg være prøvekanin, da liksom?

– Vel, det er vel ikke det som…

– Ikke det nei? Vel, jeg har gjort litt research selv, og i BT og TV2 holdt de på å le seg i hjel da jeg spurte om de ville ansette meg hvis jeg hadde studert idéfag eller middelalderstudier. Og da jeg ringte til Statoil og spurte om de hadde bruk for en språk- og informasjonsansvarlig konsulent, ble det veldig stille i telefonen. Språkansvarlig, hva er det da, spurte de?

– Men hør nå her, dette er nye studieprogram sammensatt av flere fag som vil gi deg brei kompetanse på en rekke felt…Universitetet utdanner ikke akkurat håndverkere.

– Nei, nettopp. Men hvorfor i all verden sier dere at jeg får "en mye mer yrkesrettet kompetanse som er tilpasset nye og skiftende behov i det nye kunnskapssamfunnet"? Er hele greia bare "same shit, new wrapping" kanskje?

– Nei vet du hva, det får da være måte på…Si meg, er du egentlig student?

– Hun er borte like plutselig som hun kom. Gikk hun ikke litt rart, forresten?

Ti på topp

Heldigvis er ikke alle som oppsøker Karrieresenteret av samme kaliber som denne "studenten". Men hun har et poeng: Har Universitetet spurt arbeidslivet om det er interesse og behov for den nye kompetansen?

Ifølge kvalitetsreformen skal universitetet i større grad tilpasse seg arbeidslivets skiftende behov. Studentene skal derfor kunne velge yrkesrettede studieprogram i stedet for enkeltfag. Ti studieprogram tilbys allerede fra i høst, de fleste ved HF-fakultetet.

Det mangler ikke på jobbmuligheter etterpå, minst seks-sju forskjellige yrkesveier er listet opp i studieplanene. Karriereveiene er til forveksling like – og listetoppene er ikke uventet media, informasjon og forlag. Bransjer som har tilnærmet inntaksstopp for tiden.

Jeg skulle ønske at fagmiljøene var litt mer selektive i karriereanbefalingene sine. Enten ved å velge bort noe eller ved å fremheve én karrieremulighet fremfor en annen. Det blir verken særlig troverdig eller særlig yrkesrettet når studentene kan lese at program så forskjellige som "middelalderstudier" og "litteratur" begge gir grunnlag for arbeid i media.

UiBs ledelse har understreket at kontakt med næringslivet er ønskelig og nødvendig i arbeidet med kvalitetsreformen. Jeg vil tro at det har vært mange uformelle kontakter mellom enkeltpersoner i fagmiljøene og "verden utenfor" under planleggingen av studieprogrammene.Men i den nyskapingsprosessen UiB er inne i, er det også viktig å formalisere og synliggjøre kontakten med arbeidslivet. Å trekke inn eksterne medlemmer i ulike planleggingsfora, ville vært en enkel og synlig måte å gjøre det på.Da ville man få innspill fra arbeidslivet underveis, og kunne raskt justere kursen om nødvendig.

Prøvesmaking

Byrådsleder Anne-Grete Strøm-Erichsen åpnet nylig det nye masterstudiet i informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og også hun snakket om samarbeid med næringslivet. Byrådslederen understreket at aldri har kontakten mellom kommunen, Universitetet og næringslivet vært tettere enn de siste årene, og oppfordret Universitetet til å bygge videre på dette. Hun var dessuten opptatt av imagebygging, og mente Bergen har et godt image som utdanningsby.

Dessverre mangler det ennå en del på at UiB oppfattes slik UiB ønsker å bli oppfattet ute i næringslivet. Myten om den fjerne, lukkede anstalten som utdanner like fjerne kandidater, holder stand i deler av byens næringsliv. Kvalitetsreformen er en unik sjanse til å kvitte seg med dette foreldede imaget.UiB er selgeren som må ut og vise det nye produktet sitt og la kunden prøvesmake og komme med kommentarer. Det kan for eksempel skje gjennom en presentasjon av de nye studieprogrammene for arbeidslivet, eller ved at studentene – selve vareprøven – får praksis i bedrift. Ideene og mulighetene er mange. Det er det lokale næringslivet som om noen år skal ansette kandidatene fra "det nye UiB", og da er det en selvfølge at de får lov til å mene noe om den nye kompetansen på forhånd.