Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

Løsningen kan være mer penger per hode

– Det økonomiske belønningssystemet styrer legene. Hvis man ser at fastlegeordningen fungerer dårlig, må man endre betalingssatsene, sier økonom Jan Erik Askildsen.

Pasientbehandlingen blir trolig mer effektiv dersom en øker listebetalingen, mene Jan Askildsen.

Forskninglederen ved Helseøkonomi i Bergen (HEB) mener man ikke kan forvente at leger i utgangspunktet handler ut fra samfunnsøkonomiske hensyn i sin praksis. Derfor må de som utvikler betalingsordningene i fastlegereformen, passe på at det som er bedriftsøkonomisk lønnsomt for legen også er samfunnsøkonomisk riktig.

– Legene er ikke annerledes enn andre. Ihvertfall ikke i forhold til penger. Hvis det er indikasjoner på at legene behandler pasienter for mye for å øke inntekten sin, må man revurdere den måten fastlegene får betalt på i dag. Når hele 70 prosent av inntjeningen er basert på konsultasjoner og aktiviteter, kan man forvente at pasienter får mye behandling. På den ene siden er det jo flott at legene nå tar seg bedre tid med pasientene. På den andre siden kan det føre til at mange blir sittende på venterommet eller at de blir ledet til å oppsøke legen oftere enn nødvendig.

Økonomen mener det trolig vil bli en mer effektiv pasientbehandling om en øker listebetalingen, selv om dette kan skape andre problemer som for eksempel unødvendige henvisninger til spesialister og sykehus, noe som strider mot målsettingen om lavest effektive omsorgsnivå.

– Hvis legene hadde fått mer betaling basert på listelengden, er det klart at dette øker risikoen for at legene ville sende pasienter til sykehus for utredning før de har undersøkt dem ordentlig selv. I Storbritannia er fastlegenes inntekt i langt større grad basert på listen, men der har de funnet en ordning på det potensielle "henvisningsproblemet" som fungerer godt. Fastlegene er medlemmer i legegrupper som står økonomisk ansvarlige for pasientenes behandling på sykehus og av spesialist. Dette blir de selvfølgelig kompensert for via listebetalingen, men det hindrer at legene sender pasienter på sykehus unødvendig. Dette er et tiltak som man absolutt burde vurdere i forbindelse med endret finanisering av sykehusene i Norge: Å se finanisieringen av primærhelsetjenesten og sykehusene i sammenheng og la primærlegene få en mer aktiv rolle.

– Det har vært flere medieoppslag om fastleger som selger listene sine til blodpris den siste tiden. Vil ikke denne omsetningen øke hvis betalingssystemet endres slik at legenes inntekt baseres mer på listelengden enn den gjør i dag?

– Dette henger sammen med at vi i Norge ønsker etableringskontroll i forhold til legene. Hvis man ikke hadde denne kontrollen, ville nok legene i større grad etablert seg i områder der det er attraktivt å ha sin praksis. En nødvendig bivirkning av etableringskontrollen er derfor at de som er så heldig å ha praksisen sin i de attraktive områdene, og som har gunstig pasientsammensetting, får solgt denne til en svært god pris. Jeg ser imidlertid ingenting galt i at leger selger listen sin til høystbydende, selv om det kan virke urettferdig at det gjerne er eldre mannlige leger som selger den til kvinnelige nyutdannete.