Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

Studieprogram og arbeidsliv

I forrige nummer av UiB-magasinet kritiserte leder for Karrieresenteret Rønnaug Tveit den veiledningen HF-studentene får med hensyn til yrkesmuligheter fagene ved fakultetet gir. Her svarer fakultetets faglige ledelse på kritikken.

Er de nye studieprogrammene som er utarbeidet av HF-fakultetet (Historisk-filosofisk fakultet) lite tilpasset behovene i arbeidslivet og derfor ingenting å anbefale studenter som vil ha jobb etter bachelorgraden?

I UiB magasinet nr 5/2002 har Rønnaug Tveit, lederen av Karrieresenteret, en syrlig kommentar til de nye studieprogrammenes relevans for arbeidslivet. Tveit kritiserer også den veiledningen om forskjellige yrkesmuligheter som er gitt i studieplanene – HF– studentene blir forespeilt at nesten uansett hva de studerer, vil de kunne få arbeid innenfor media, informasjon og forlag. Tveit bemerker at det verken blir troverdig eller særlig yrkesrettet når program så forskjellige som "middelalderstudier" og "litteratur" begge gir grunnlag for arbeid i media.

Det er noe riktig i dette utspillet fra Tveits side, og det kommer på et tidspunkt da UiB fortsatt arbeider med planlegging og iverksetting av Kvalitetsreformen. I dette arbeidet har HF klart ligget i forkant av de andre fakultetene, og vi er naturligvis innstilt på å justere kursen hvis det skulle være nødvendig. Kontakt med det lokale næringsliv er en god idé for å få innspill til utviklingen av studieprogrammene, og Tveit vet godt at dekanatet på HF ikke er fremmed for denne idéen.

Tveits harselas over studieprogrammenes manglende yrkesrelevans stiller vi oss imidlertid mer undrende til. Det virker kanskje som om hun ikke er klar over at HF-fakultetet er et allmennfakultet og ikke en rent yrkesforberedende høyskole. HF-studier har aldri vært profesjonsstudier, i motsetning til lege- og tannlege-studiet for eksempel. Ingen av de eksisterende studieprogrammene på HF gir en klart definert yrkeskompetanse, men at de ikke skulle gi en god basis for mange typer arbeid og yrkespraksis er ikke riktig. Svært mange kandidater fra HF blir lærere i grunnskole, videregående skole og på ulike høyskoler. Men mange havner nettopp også i medie-, informasjons- og forlagsbransjen. Det er faktisk mange slags medier, og at det ikke skulle være bruk for folk med ulik fagkunnskap, for eksempel i litteratur eller idéfag, er en besynderlig påstand, særlig fra en instans som driver yrkesveiledning til studentene. Tveits egen sjef i Studentsamskipnaden er filolog med hovedfag i fransk, hvilket skulle bevise at med HF-utdanning er en bra rustet til mange deler av arbeidslivet.

Tveit har et godt poeng i det at Universitetet bør lytte mer til næringslivet, men bør ikke næringslivet også lytte mer til Universitetet? Har ikke nettopp en institusjon som Karrieresenteret en oppgave å gjøre for å markedsføre UiBs kandidater og deres kompetanse? Overfor Statoil for eksempel? Rønnaug Tveit skriver at "... da jeg ringte til Statoil og spurte om de hadde bruk for en språk- og informasjonsansvarlig konsulent, ble det veldig stille i telefonen. Språkansvarlig, hva er det da, spurte de?". Her har vi vanskeligheter med å forstå hva hun mener. Er språkkompetanse irrelevant for norske bedrifter? Er da HFs språkfag uten interesse for næringslivet? Nå finansierte jo Statoil på 1980-tallet et større fornorskingsprosjekt innenfor oljespråk nettopp i samarbeid med forskere ved HF-fakultetet ved UiB (Terminolprosjektet), så dette eksemplet på bedriftsmessig bevisstløshet om språk var kanskje ikke helt velvalgt. Norske bedrifter uten behov for personale med gode kunnskaper i morsmål, fremmedspråk, andre kulturer, IT, informasjonsvirksomhet og kommunikasjon vil forøvrig neppe noen gang kunne bli et arbeidsmarked for HF-kandidater.

HF-fakultetet står for ni av de ti studieprogrammene som tilbys ved UiB fra i høst: Språk og informasjon, Datalingvistikk og språkteknologi, Litteraturstudier, Moderne kunst og estetikk, Antikke studier, Middelalderstudier, Kulturformidling, Idéfag og Midtøstenkunnskap. Disse programmene viser en stor faglig bredde. Noen av dem har appellert til et relativt stort antall studenter, mens andre har færre påmeldte. Programmenes yrkesrelevans har sikkert spilt en viss rolle for studentenes valg, men dette har neppe vært det eneste kriteriet. Blant de mest populære er Midtøstenkunnskap og Språk og informasjon. Datalingvistikk og språkteknologi, med sin utvilsomme yrkesrelevans både i privat og offentlig sektor, har foreløpig få studenter. Antikkstudier og Middelalderstudier retter seg primært mot studenter med en klar interesse for disse fagområdene og det ligger i kortene at de ikke bør anbefales for alle og enhver. Kvalitetsreformens krav til yrkesrelevans utfordrer universitetsidealer om faglig bredde og fordypning. HF-fakultetet har svart ved å utforme faglig solide studieprogram som gir studentene et vel tilrettelagt studietilbud.

HF har også et utstrakt samarbeid med andre fakultet om tverr-fakultære studieprogram, blant annet Arbeidslivsstudier, Offentlig forvaltning, Nye medier og kommunikasjonsteknologi, Retorikk og Kvinne- og kjønnsstudier. Samarbeid med næringslivet og med Karrieresenteret vil her være en viktig del av prosessen.

Den mest direkte yrkesutdanningen som HF-fakultetet tilbyr, er adjunkt- og lektorutdanningen. Her står vi overfor store utfordringer og arbeider, sammen med de andre allmennfakultetene og universitetet sentralt, med å utvikle studieprogram som er spesielt rettet mot skoleverket.

HF-fakultetet håper på en god dialog med Karrieresenteret i fremtiden. Vi håper også at Karrieresenteret gir studentene en saklig og velinformert veiledning om den kompetansen som HF-studiene gir.

Vigdis Songe-Møller er dekan og Lisbeth Mikaleson er prodekan for utdanning ve HF.