Nr 7 - 2002

Les om:
Natur
Helse
Språk / Kultur
Samfunn
Kommentar/
politikk

Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

 

 


Vil bygge cellefabrikker

Flere multinasjonale selskaper har fattet interesse for en ny metode for industriell framstilling av proteiner. Bak metoden står selskapet UniTargetingResearch og flere UiB-forskere.

Tekst: Kjerstin Gjengedal   Foto: Odd Mehus

Utgangspunktet er proteiner: Proteiner er involvert i alt som er av prosesser i kroppens celler. Det betyr at de også er viktige i medisinsk sammenheng. Potensialet for å behandle sykdommer ved å tilføre kroppen et bestemt protein, er stort. Problemet er at dagens industrielle metoder ikke klarer å produsere nok proteiner til å tilfredsstille etterspørselen. Denne vanskeligheten har forskerne bak UniTargetingResearch engasjert seg i.

Lurer cellen

– Arvestoffet i kroppen utfører sine oppgaver ved hjelp av proteiner. Noen proteiner sendes ut av cellen, mens de fleste blir værende inne i cellen, forklarer Ian F. Pryme, professor ved Institutt for biokjemi og molekylærbiologi ved UiB. Han står bak teknologien til UniTargetingResearch AS, sammen med professor Albert Tauler ved University of Barcelona og professor John Hesketh ved University of Newcastle.


Forskningsdirektør Beate Stern og adm.dir. Farzaad Abdi-Dezfuli i Uni-TargetingResearch vil produsere proteiner som kan skaffe oss bedre legemidler.

Trikset ligger i å øke mengden proteiner som sendes ut av cellen. Dermed kan man fange dem opp på utsiden, istedenfor å knuse cellen og filtrere ut nettopp det proteinet man er interessert i, blant de mange tusen andre. I første omgang gjelder det å lure cellen til å lage mer av de proteinene som sendes ut. I neste omgang må cellen overtales til å sende ut også de proteinene som opprinnelig ville blitt igjen på innsiden.

– Du kan tenke deg en koffert på en flyplass: Den utstyres med en adresselapp som avgjør hvor den til slutt vil havne. Den teknologien vi har tatt patent på, gjør det mulig å utstyre proteiner med en ny adresselapp, slik at de dirigeres ut av cellen istedenfor å bli værende innenfor, sier Farzaad Abdi-Dezfuli. Han er engasjert som administrerende direktør i firmaet gjennom hovedaksjonæren Forinnova AS, hvor han ellers er prosjektleder.

Selskapet bruker pattedyrceller i produksjonen, fordi det gir høyere kvalitet på de proteinene som produseres enn vi ville fått hvis de hadde brukt bakterier.

– Bakteriene er for enkle, og klarer ikke alltid å lage proteiner som er bra nok. Men bakteriekulturer er lettere å behandle og å dyrke i store kvanta, og det betyr også at vår produksjon blir dyrere. Samtidig blir de økte kostnadene kompensert ved høyere kvalitet på produktet, sier forskningsdirektør Beate Stern.

Må kunne selge

Teknologien har røtter i et forskningsprosjekt som startet i 1995, finansiert av EU-midler. Prosjektet ledet til en patent, men som Abdi-Dezfuli sier: Man kan ikke bare ha en patent liggende der og flyte, man må ha et firma som kan bruke den. Og da UniTargetingResearch AS så dagens lys i mai 2001, var patenten lagt inn i etableringen.

– I industrien må du hele tiden fortelle folk at du er flink, og det er vi ikke så vant til som forskere, sier Beate Stern. Hun forteller litt om hva slags kulturkollisjon man opplever når man som forsker beveger seg ut av den tradisjonen som sier at alle midler skal kanaliseres gjennom staten og inn i jungelen av næringsvirksomhet.

– Akademikere liker ikke å stikke seg fram, de er vant til å tenke at er man dyktig, vil folk oppdage det etter hvert. Men slik fungerer det ikke i næringslivet. Der har det mer å si hvor flink du er til å legge frem budskapet ditt. Men jeg mener likevel at forskere bør kjenne seg forpliktet til å tenke på hvordan ens forskning kan anvendes til nytte for samfunnet. Vi bruker jo tross alt offentlige midler til forskning, og da bør vi også tenke på hvordan forskningen vår kan komme samfunnet til gode. Man trenger ikke "selge sjelen sin" fordi om man som forsker engasjerer seg i næringsvirksomhet!

Stor etterspørsel

Mye forskning ligger bak den teknologien UniTargetingResearch nå vil sette inn i proteinproduksjon, og markedet innen dette området hungrer etter ny teknologi.

– Vi er i samtale med flere multinasjonale selskaper som har vist interesse for teknologien, og vil starte et samarbeid med disse potensielle kundene over nyttår, sier Abdi-Dezfuli.

Og det bioteknologiske tidsskriftet Genetic Engineering ønsker å presentere selskapet i løpet av desember.

– Dette er julaften på forhånd. En slik artikkel er en anerkjennelse og bekreftelse på vår teknologi, sier Abdi-Dezfuli.

Det er UiBs kommersialiseringsselskap Forinnova som er hovedaksjonær i UniTargetingResearch AS. Dessuten har Meltzers fond og bioteknologibedriften Biosense Laboratories investert i firmaet. Biosense Laboratories har også fungert som mentor og administrativ rådgiver. Forskerne som i sin tid etablerte patenten firmaet bygger på, eier dessuten aksjer. UniTargetingResearch er en "spin-off" fra UiB, og er fremdeles lokalisert på universitetet.

– Kapital og teknologi er gjensidig avhengig av hverandre. Et firma som dette kan ikke leve uten forskning, det er viktig å huske, presiserer Abdi-Dezfuli.

 

 

Christine Gjerdrum henter biologiske prøver ut fra tanken med flytende nitrogen, der de oppbevares.

 

Copyright © 2001-2002 Universitetet i Bergen  Ansvarlig redaktør: Morten Steffensen Kontaktredakjsonen