Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

Bedre kartleggingsmuligheter

– Nye G.O. Sars blir et viktig redskap innenfor klimaforskning og prosesstudier i de nordiske hav, og vil derfor også være svært viktig for det nyetablerte Bjerknessamarbeidet, sier førsteamanuensis Truls Johannessen.

Johannessen er prosjektleder ved Bjerknessenteret, et av UiBs nye sentre for fremragende forskning. Spesielt trekker Johannessen fram hvor viktig det er å forstå de prosesser som er kritiske for klimaet og hvor følsomme disse er for endringer. Det kan for eksempel dreie seg om effekten av global oppvarming, som forskerne mener er styrt av forbruk av fossilt brensel.

– Derfor er det viktig å benytte den nye G.O. Sars i studier av rollen havet spiller som drivhusgass-regulerende medium, sier han.

– Båten vil teknologisk være helt i særklasse. Slikt nytt og avansert vitenskaplig utstyr, vil være spesielt viktig innenfor det fagfeltet jeg arbeider med, kjemisk oseanografi, sier Johannessen.

Han forteller om et spennende sporstoffeksperiment de holder på med, der de studerer hvordan den termohaline sirkulasjonen fungerer ved at de har sluppet ut kunstig sporstoff i Grønlandshavet, for så å følge hvordan det følger havstrømmene i tid og rom. Dette vil gi god feedback til modeller av hvordan havet opererer, hvordan stoffer blandes ut, hvordan et stoff fraktes videre til de andre verdenshavene, slik at man kan si noe om hvordan klimaendringer blir spredd gjennom havstrømmene.

– Vi befinner oss i en hot-spot når det gjelder å studere klimaendringer, sier Johannessen.

Våre havområder er blant de områder på den nordlige halvkule som har sterkest naturlig klimavariabilitet. Det er derfor av spesiell interesse for oss å få kartlagt mulige klimaendringer her, som kan få store konsekvenser for viktige næringer. G.O. Sars, med utstyr spesielt konstruert for å samle inn materiale av meget høy kvalitet, vil bidra til at UiB kan holde et godt internasjonalt nivå på denne typen forskning. Blant annet vil båten som eneste forskningsfartøy i Norge ha utstyr til å kunne ta opp 20 m lange kjerneprøver, som er viktig for å kunne studere naturlige klimaendringer bakover i tid.

– Det nye skipet vil gi oss anledning til å drive mye mer avansert forskning, noe som gjør oss ekstra attraktive innen EU-forskning. Båten er større, slik at vi får fysisk plass til å ta med oss flere utenlandske grupperinger. For mitt fagfelt innebærer båten også en forbedring ved at vi kan ta flere vannprøver, der er flere laboratorier ombord, mer og bedre oppdatert utstyr, som vil gjøre forskningen mer effektiv.

Truls Johannessen trekker spesielt fram båtens avanserte multistrålesonarer, som tar så gode tredimensjonale bilder av topografien på havbunnen at forskerne får en mye bedre mulighet til å kartlegge den, enn ved tidligere tilgjengelig utstyr.

– I nordiske hav betyr topografien mye for strømningssystemene, sier han.

Et annet forskningsprosjekt som også får stor nytte av den nye båten, er det som går på utveksling av CO2 mellom hav og atmosfære. Med den nye båten kan forskerne på en mye bedre måte studere hvordan havet reagerer på karbonet i atmosfæren.

– Vi kjenner til hvordan karbonsyklusen skaper sur nedbør og endrer ph-verdien i havoverflaten. Spørsmålet er hvilken betydning dette har for økosystemet. Havet er vårt største spiskammers, så dette er det svært viktig å få svar på, sier Johannessen.

Bjerknessenteret vil bruke nye G.O. Sars til å studere viktige systemer som styrer vårt klima. Det vil de gjøre blant annet gjennom det nyetablerte internasjonale IGBP-programmet Surface Ocean Lower Atmosphere Study (SOLAS).