Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

Når krigeren blir hjelpearbeider

Norske soldater er uforberedt på oppgavene knyttet til internasjonale fredsbevarende operasjoner. Opplæringen i Forsvaret vektlegger militære ferdigheter, mens det er helt andre egenskaper som trengs i områder preget av lokale konflikter, nød og sult.

Resultatet er frustrasjon og soldater som kjeder seg, viser en studie utført av en gruppe psykologer ved Universitet i Bergen og Sjøkrigsskolen. Undersøkelsen er gjort blant den norske bataljonen som deltok i NATO-styrkens fredsbevarende arbeid i Kosovo for to år siden. Prosjektleder Jon Chr. Laberg tok selv på seg uniform og reiste ned sammen med 884 innsatsvillige soldater - de fleste ugifte menn mellom 21 og 30 år.

– Selv om ingen av dem var "macho-krigere" som tiltrekkes av fare, var det likevel et stort sprik mellom forventninger og den faktiske situasjonen vi havnet i. Etter verneplikten vet man hva man skal gjøre hvis det smeller, men det er noe helt annet å håndtere lokale konflikter mellom parter vi ikke engang kan uttale navnet på. Dagene var også preget av mye rutinearbeid og lange patruljeringsvakter. Soldatene vandret de samme gatene opp og ned i tolv timer. For mange er det verste som kan skje at det ingenting skjer, sier psykologen som har en grunnleggende befalutdanning.

Spørreundersøkelsene før, under og etter oppholdet viste at samholdet mellom soldatene ble dårligere og at de subjektive helseplagene økte midtveis i perioden i Kosovo. Troen på egne militære ferdigheter holdt seg imidlertid på topp.

Internasjonale operasjoner øker

Internasjonale operasjoner har lenge vært en tilleggsoppgave for Det norske forsvaret. Norge har siden 1947 deltatt i 26 fredsoperasjoner med over 55.000 soldater. De siste årene har norske soldater blitt sendt til blant annet Kosovo, Bosnia-Hercegovina, Midtøsten, Makedonia og Sierra Leone. Norge deltar enten med enkeltpersonell, spesialavdelinger eller komplette avdelinger. Våren 2000 vedtok Stortinget å opprette en ny innsatsstyrke til bruk i internasjonale operasjoner. Det totale antall personell er beregnet til 5200 og det forventes et årlig rekrutteringsbehov på 1700 personer for å kunne klare ambisjonen om en operativ styrke på kontrakt. Den nye innsatsstyrken skal være operativ innen 2005.

– Både grad og omfang av denne type oppdrag tyder på et stadig sterkere behov for tilrettelegging av en mer skreddersydd opplæring. Den videre utvikling av det norske forsvar bør, både i henhold til befalsutdanningen og førstegangstjenesten, innrettes mot den økte involveringen i internasjonale operasjoner. Forhold kan tyde på at fremtidige vernepliktige må belage seg på å utføre verneplikten både innenfor og utenfor de norske landegrenser. Forløpsstudiet som vi har gjort, er et viktig kunnskapsbidrag i denne sammenhengen, mener Laberg.

Åpen med eller uten våpen

Før avreise til Kosovo var flertallet godt eller middels godt fornøyd med oppsettingsperioden, men bare halvparten var tilfredse med den informasjonen de hadde fått om forholdene i Kosovo. De ønsket å bli bedre forberedt på kulturelle, politiske, sosiale og klimatiske forhold. Misnøyen med de spesifikke forberedelsene til egen rolle og de lokale forholdene økte i løpet av oppholdet.

– Vi kom til et utarmet samfunn med stor fattigdom, ødelagte hjem, skoler og barnehager. En del følte seg nok ganske handlingslammet fordi de militære egenskapene ikke strakk til i denne situasjonen. Gjennom sivilt militært samarbeid fikk vi mer oppgaver som politifolk og hjelpearbeidere. Her trengs andre kvaliteter, som for eksempel evne til å etablere åpenhet, sier Laberg og legger til at mange var motivert til å ta denne utfordringen.

– Men jeg opplevde også soldater som hadde forventet en tilværelse preget av livsfare, og som dermed var pansret både i tankesett og væremåte. Har man alltid skuddsikker vest og våpenet klart, kan fremtoningen virke provoserende på omgivelsene. Ved å knytte til seg psykologer og antropologer i oppsettingsperioden kan man kanskje oppnå større forståelse. Når det gjelder utvelgelse av mannskap er åpenhet for fremmedartede forhold noe Forsvaret absolutt må legge mer vekt på.

Laberg mener også soldatene burde ha vært mer samtrent og kjent hverandre bedre før avreise. Nå viste undersøkelsen at samholdet dem i mellom ble dårligere jo flere vanskelige situasjoner de måtte håndtere. De fant også en signifikant endring i selvrapporterte helseplager i løpet av oppholdet. Det var særlig de som viste redusert vilje til å delta i fredsbevarende operasjoner som hadde høyest økning i helseplager.

– Det er imidlertid rimelig at generelle lette stressymptomer som uro, dårlig matlyst og søvnproblemer øker underveis. Man bruker gjerne mer krefter enn man er klar over i en slik situasjon. Samtidig kan disse mer uspesifiserte plagene ha sammenheng med en følelse av meningsløshet og hjemlengsel. Militærtannlegen der nede fortalte meg for eksempel at han hadde en følelse av at mange oppsøkte tannlegekontoret for å bli dullet litt med, sier Laberg.

Prosjektgruppen er nå i gang med å analysere dataene som ble samlet inn seks måneder etter hjemkomsten. Her vil man undersøke nærmere hvilke stressorer som medførte helseplager og se på ettervirkningene av ulike belastninger.

Verdifullt bidrag

Sivilt militært samarbeid er et felt som øker i omfang i Forsvaret. Samarbeidet med hjelpeorganisasjoner gir mulighet for at det militære mannskapet kan delta i positive tiltak for lokalbefolkningen, som for eksempel gjenoppbygging av infrastruktur Dette understreker behovet for større fokus på fredsbevarende aktiviteter under opplæringen. Laberg mener Forsvaret nå har begynt å ta dette på alvor. Undersøkelsen blant styrken i Kosovo er utgangspunkt for flere rapporter som Forvaret og Forsvarsdepartementet vil dra nytte av.

Psykologen har nå en bistilling ved det nyopprettede forskningssenteret på Akershus festning, som vil bedre vilkårene for arbeidet med strategisk ledelse og forsvarsstudier.

– Det er enighet om å benytte seg av forskere fra ulike fagfelt for å utvikle Forsvaret. Nå er det for eksempel nylig blitt etablert et forskningssenter på Akershus festning, som vil bedre vilkårene for arbeid med strategisk ledelse og forsvarsstudier, sier Laberg som har en bistilling ved Akershus.

Major Jens Schanche Dølør var operasjonsoffiser for kontigent II, der Laberg deltok. Han bekrefter at rapporten har vært et verdifullt bidrag når det gjelder å se savkheter ved opplæringen i forkant av internasjonale fredsbevarende operasjoner. På bakgrunn av den informasjonen som kom frem, har man valgt å legge mer vekt på en innføring i sivile forhold og infrastruktur. Kjennskap til FN-systemet og de humanitære organisasjonene som opererer i området står sentralt her.

– Jeg tror den norske soldaten er godt egnet til sivilt militært samarbeid. Det er imponerende mye sunn fornuft blant våre soldater og det mangler heller ikke på innsatsvilje, sier Dølør som samtidig understreker at man også i utvelgelsen av mannskap må fokusere på modenhet og sunne holdninger.

Nå praktiseres en ordning som innebærer at hovedtyngden av mannskapet til internasjonale operasjoner er hentet fra førstegangstjenesten i Nord-Norge. På den måten er soldatene blitt mer samtrente. I tillegg søkes det etter personell til en del stillinger. I utlysningen til kontigent VIII i Kosovo, blir det presisert at dette innebærer mye rutinemessig og krevende arbeid. Illustrasjonene viser én soldat i samtale med smågutter og en annen med armene rundt en eldre kvinne.

– Utlysningene signaliserer at vi ikke er ute etter soldater "med krig som livsstil". Fredsbevarende operasjoner appellerer heller ikke til dem, sier oberstløytnant Svein Jarle Sandvik, stabssjef i Forsvarets innsatsstyrke – Hæren, som opplyser at de følger samme prosedyrene for seleksjon som ved andre typer oppdrag.

– Vi ser på papirene deres og gjennomfører en samtale med hver enkelt i oppsettingsperioden. I tillegg bruker vi observasjoner. Hvis søkeren har opptrådd uheldig i tidligere sammenhenger, må vi stole på at tidligere avdelingssjefer har påpekt dette i tjenesteuttalelsene. I løpet av oppsettingsperioden vil man dessuten danne seg et godt bilde av vedkommende. Vi har hatt noen få tilfeller med soldater som har opptrådd på en ikke ønskelig måte og som dermed ikke har fått bli med ut, sier Sandvik som tror de oppdager det meste før avreise, og at det foreløpig ikke er behov for å endre rutinene ved utvelgelse.