Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

Vil etablere et tverrfaglig program for helse- og medisinhistorisk forskning

Det er stor interesse for helse- og medisinhistorie ved Universitetet i Bergen, og nå er arbeidet i gang med å etablere et tverrfaglig forum for denne forskningen.

Kari Tove Elvebakken, Tore Grønlie og Astri Andresen har dannet arbeidsgruppen for videre satsning på helse- og medisinhistorisk forskning ved UiB.

Mange prosjekter er allerede satt i gang innenfor ulike disipliner som historie, statsvitenskap, kulturvitenskap og medisin. Målet med å opprette et tverrfaglig program er å samle den forskningen som pågår, samt bidra til å utvikle nye prosjekter og samarbeidsrelasjoner både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

– Bergen er et godt utgangspunkt for slike studier. Det har vært mange aktive helsepolitiske aktører her, og arbeidet som er blitt gjort på dette området er godt dokumentert. Blant annet gjelder det tuberkulose og tyfoidfeber. I lepraforskningen var Bergen et sentrum, og det finnes et rikt kildemateriale ved lepraarkivet, som nå er kommet med på Unescos verdensarvliste, sier koordinator Astri Andresen.

Andresen har sammen med forskningsdirektør ved Rokkansenteret, Kari Tove Elvbakken og professor Tore Grønlie dannet arbeidsgruppen for videre satsing – og tidspunktet er gunstig. Neste år feirer det offentlige helsevesen 400 år. På seminaret 11. november ønsket arbeidsgruppen innspill for å utvikle en programprofil.

– Vi vil utvikle et flerfaglig miljø som omfatter mange ulike perspektiver. Men selv om vi ønsker å favne bredt, er det også viktig å enes om noen hovedtema. Vi tror for eksempel forebyggingsrelaterte spørsmål kan være et felles utgangspunkt. Det inkluderer mange ulike problemstillinger, som forholdet mellom skole- og folkemedisin, samtidig som forebygging alltid må sees i forhold til sykdomshistorie og behandling, sier Elvbakken, som har god erfaring fra den tverrfaglige forskergruppen "Helsekameratene". Nylig ga de ut boken "Helsebilder - Sunnhet og sykdom i et kulturelt perspektiv". Arbeidsgruppen mener et historisk blikk på helsearbeid er viktig, blant annet for å forstå endringene i kunnskapsgrunnlaget for forebygging og behandling. Det er interessant å se på dette både i et kunnskapshistorisk og et idéhistorisk perspektiv

– Vi kan for eksempel lære noe fra hvilke forebyggingsstrategier som har vært brukt, hvilke tiltak som virket og hvilke som ikke gjorde det. Det vi anser som "sann kunnskap" i dag, kan godt vise seg å ikke være det likevel, sier Andresen.

Tore Grønlie mener det er et nasjonalt behov for å sette fokus på forskning innen helse- og medisinhistorie.

– Så langt har ikke medisinsk historie vært noe stort fagfelt i Norge. Det er flere spredte satsinger, men lite har vært koordinert og med tyngde, sier Grønlie som håper programmet kan bidra til å løfte dette feltet. Kari Tove Elvbakken og Astri Andresen har dannet arbeidsgruppen for videre satsing på helse- og medisinhistorie ved UiB.