Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

Snill mot sild

Noe av det viktigste med G.O. Sars, sett fra et fiskeribiologisk synspunkt, er at fartøyet skal være unikt stillegånde. Det vil muliggjøre studier av enkeltfisk og fiskestimer i sitt naturlige miljø. Uten å påvirke fiskens atferd ved å skremme den vekk med støy.

Tidligere har støypåvirkning fra fartøy vært en alvorlig feilkilde for observasjon av naturlig atferd av fisk og plankton. Nye G.O. Sars vil ha et veldig lavt støynivå, nettopp for å få redusert denne feilkilden.

– Dette vil gjøre våre observasjoner mye mer realistiske, noe som er viktig både i forhold til forskning og undervisning, sier professor Arne Johannessen ved Institutt for fiskeri- og marinbiologi (IFM).

I tillegg til nye muligheter til å studere fiskens naturlige atferd, betyr det lave støynivået en vesentlig kvalitetsforbedring av den informasjon som trenges for riktigere mengdemåling av fisk og fiskens mat i havet. Nye G.O.Sars vil ha det fremste som er å oppdrive av utstyr til deteksjon og registrering av fisk. Flere av utstyrskomponentene er enda ikke salgsvare og vil derfor bli utviklet under byggeprosessen og utprøvingen.

– Dette gjelder i første rekke ekkolodd og sonar med programvare for akustisk deteksjon og viderebehandling av signaler, sier Johannessen.

Det nye utstyret vil gi forskerne bilder med mye større oppløsning, slik at de kan studere hver enkelt fisk i mer detalj, noe som for eksempel vil være svært viktig for å føre videre IFMs arbeid med å studere vandringer og gyteatferd hos sild.

– Fisk er nemlig ikke så dumme, humrer Johannessen og forklarer hvordan silden har klart å overleve som art ved å holde sammen i stim, men samtidig klarer å finne akkurat det rette tidspunktet til å forlate stimen og vandre mot havbunnen for å gyte.

– Det nye fartøyet vil åpne opp våre muligheter til å finne ut mer om hvordan silden tenker og oppfører seg, sier professoren.

Han har store forhåpninger til at samarbeidet med Havforskningsinstituttet (HI) vil føre til mye spennende synergieffekter. I tillegg ser han at tiden kan nyttes mer effektivt ved at båten er så stor at ulike forskningstokt kan slås sammen, slik at de har større muligheter til å treffe på og kunne studere fisken i de situasjonene de er ute etter.

– En fisk er nemlig på mange vis som mennesket. Den oppfører seg forskjellig ettersom om vi treffer på den tidlig om morgenen eller til andre tider på døgnet.

Noe annet som vil gjøre forskningen mer effektiv med det nye fartøyet er at det er utstyrt med senkekjøler med akustiske svingere og sensorer, som vil gjøre det mer egnet til å operere under dårlige værforhold. Dessuten vil digitalt utstyr for billedanalyse bidra til rask identifikasjon og kvantitativ beskrivelse av organismer og observasjonsdata, samtidig som satelittoverføring muliggjør raskere viderebehandling av data som krever spesiell instrumentering.