Nr 7 - 2002

Les om:
Natur
Helse
Språk / Kultur
Samfunn
Kommentar/
politikk

Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

 

 


På dypt uutforsket vann

Større, bedre, hurtigere, mer stabilt, mer stillegående. 1. april 2003 overtar UiB og Havforskningsinstiuttet (HI) splitter nye G.O. Sars – verdens mest avanserte forskningsfartøy. Et skip som vil kunne undersøke marine ressurser på mye større dyp enn våre tidligere havforskningsfartøyer.

Tekst: Mia Kolbjørnsen

– Det er helt essensielt for den marine forskningen i Bergen at vi har et godt fartøy, derfor var det svært viktig at vi fikk en ny båt nå, sier professor Rolf Mjelde, leder av Utvalg for nytt fartøy (UNF) ved UiB.

Avgjørelsen om å bygge G.O. Sars ble tatt av Stortinget høsten 1999. Til sammen er det for perioden 2000 - 2003 bevilget 400 millioner kroner til bygging og utrustning av fartøyet. Byggingen er et samarbeidsprosjekt mellom UiB og HI, begge med base i Bergen.

Fra byggingen av nye G.O. Sars ved Flekkefjord Slipp & Maskinfabrikk. (Klikk for forstørrelse)

– Det siste vi har hørt nå er at båten skal sjøsettes i slutten av november. Det kan ikke sies helt ekstakt enda, det har med vannstand å gjøre, sier rederisjef ved HI, Per Wilhelm Nieuwejaar.

Det er slutten av oktober og Nieuwejaar er på besøk hos Flekkefjord Slipp & Maskinfabrikks skrogverft, Kvina verft, i Kvinesdal, der seksjonsbygging av skrog over tråldekket nærmer seg slutten. Snart er komplett skrog med fremdriftsmaskineri, rørsystemer og elektrosystemer på plass, slik at skipet kan sjøsettes og slepes til "Slippen" i Flekkefjord, der innredning og forskjellig avansert utstyr skal installeres. I perioden frem mot 1. april 2003 må sjøprøver og støymålinger være gjennomført og alt være klart til overlevering. Det er planlagt en dåpsseremoni i Bergen i begynnelsen av mai, der Dronning Sonja er invitert til å være gudmor.

Det er mange gode grunner til å bygge et så avansert forskningsfartøy akkurat nå: Norge er en maritim nasjon, der fisk og olje utgjør store deler av landets statsbudsjett. Norge er også en nasjon som ønsker å ta miljøspørsmål på alvor. For å forvalte naturressursene på en forsvarlig måte trenger vi kunnskap om hvor mye som kan utvinnes fra naturressursene og hvordan vi påvirker naturen. I en slik sammenheng er det helt nødvendig med et avansert forskningsfartøy som G.O. Sars. Båten vil også fremme samarbeidet mellom fagmiljøene ved UIB og HI og styrke Bergen som tyngdepunkt for marin forskning i Norge. Håpet er at samarbeidet mellom UiB og HI ikke bare vil gi en betydelig forskningsfaglig gevinst innenfor den tradisjonelle fiskeressurs- og havmiljøforskningen, men også åpne opp for synergieffekter innenfor nye forskningsområder. Eksempler kan være effekter av fiskeri på havbunnen og bunnfaunaen eller sammenhengen mellom bunntopografi og fordeling av fiskebestander. Slik kan UiBs spissforskning på marine og geofaglige områder, føre til forbedret rådgivning fra HI.

Det nye fartøyet skal på sikt erstatte dagens 30 år gamle G.O.Sars og Håkon Mosbys søsterskip Michael Sars, som begge tilhører HI. Båten blir det tredje forskningsfartøy i rekken oppkalt etter zoolog Georg Ossian Sars (1837 - 1927) og skal brukes til alt fra ressursundersøkelser (tråling og akustisk mengdemåling) til miljøforskning, seismikk og undersøkelser av havbunnen. Både av UiB og HI i felleskap og til forskningsaktiviteter hver for seg.

 

 

Modell av nye G.O. Sars slik den vil se ut når den er ferdig.

Fakta:

Vekt: 3800 Brutto registertonn
Lengde: o.a.77.5 m
Bredde: 16.4/18.6 m
Dypgående: 6.2 m
Klassenotasjon: DNV +A1, ICE-C, E0; DYNPOS AUT, CLEAN
Lugarkapasitet:
45 personer og hospital til 2 pers
Toppfart:
17 knop SS 2
Fremdriftsmaskineri: 6000 KW Diesel/elektrisk (DC)
Propulsjon:
En 5-bladet fastpropell, baug- og akter thruster og azimuththruster
Støy i vannet:
Rigget for pelagisk trål og bunntrål med separate vinsjer
Akustiske sensorer:
To uavhengige senkekjøler som utstyres med en rekke akustiske sensorer for blant annet flerfrekvens mengdemåling og artsidentifisering av fiskeforekomster. Multistrålesonarer og stimmengde- og strukturmålinger og bunntopografi. Dopplersonarer for måling av havstrømmer.

Nytt forskningsfartøy

På dypt uutforsket vann

Snill mot sild

Sprenger vei for nytt samarbeid

Bedre kartleggingsmuligheter

 

 

Copyright © 2001-2002 Universitetet i Bergen  Ansvarlig redaktør: Morten Steffensen Kontaktredakjsonen