Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

Språket i dataalderen

Nettverksmediene letter kommunikasjonen mellom mennesker på tvers av geografiske og kulturelle grenser. Samtidig utfordres vårt viktigste kommunikasjonsmiddel; språket. Bærer dataalderen bud om språklig fattigdom og utrydding? Datalingvistene knytter trådene mellom dataspråk og naturlige språk.

En belgier er kommet til Bergen for å kjempe det norske språks kamp under datateknologiens framvekst. Koenraad de Smedt inntok professorsetet i datalingvistikk ved Institutt for fonetikk og lingvistikk ved Universitetet i Bergen våren 1995.

Kampen for språket kjempes på to fronter: Den første utfordreren er tallkodene som brukes i selve programmeringsprosessen. Hva er konsekvensene av automatisk tekstoversettelse eller av de andre mulighetene tekstbehandlingsprogrammene kan by oss i framtiden? Klarer vi å holde på rikdommen i det naturlige språket?

Det andre utfordringen ligger på det rent faglige: Hva er forholdet mellom språkkunnskap, annen kunnskap, og prosessene bak språkforståelse, språkproduksjon og språklæring? Datamaskinen er ikke bare et praktisk hjelpemiddel, men også et teoretisk redskap for å modellere og bedre forstå den kunnskap og kompetanse vi sitter inne med i forhold til vårt eget språk.

– Datalingvistikk er et relativt nytt fag i Norge. Også ved universitetene i Oslo og Trondheim er det relativt nyansatte professorer i faget. Et samarbeid mellom oss tre er naturlig og nødvendig. Vi har satt opp en forskningsramme, som har som første målsetting å bygge opp språkressurser på norsk. Vi trenger hjelpemidler i form av store datatilpassete språkleksika, sier de Smedt.

– Foreløpig finnes det ingen ressurser for det norske språket som er tilpasset bruk i produksjon av dataprogrammer. Vi trenger først og fremst en korpus; en ordbase som vi kan arbeide på grunnlag av. Dernest må vi innpasse den norske grammatikken i former som gjør at den kan tolkes av det datalogiske språket. Når vi har etablert dette, kan vi arbeide med utviklingen av applikasjoner, både i forhold til norskspråklig programvare, og til bruk i rent faglige problemområder.

Datalingvistikk-delen av Institutt for fonetikk og lingvistikk har ennå få studenter. I og med de Smedts professorat, kan instituttet nå tilby hovedfag for framsynte studenter.

– Faget vårt grenser opp til informatikkfaget. Utviklingen av hjelpemidler innenfor pedagogikk og i forhold til funksjonshemmede er eksempler på hvordan disse to fagene vil utfylle hverandre i praksis, sier professor Koenraad de Smedt.