Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

Reisende i rystninger

Jordskjelvstasjonen ved Universitetet i Bergen er som en internasjonal luftterminal. Hyppige avreiser fra forskere og teknisk personale som deltar på samarbeidsprosjekter i Den tredje verden. Store grupper av afrikanske og latinamerikanske seismologer og studenter ankommer for å delta i kurs og studieprogram. Og daglig tikker det inn og ut meldinger om seismologiske observasjoner, fra Norge til den store verden.

De forsker på fenomenet jordskjelv. De vet hva det skyldes, men kan ikke gjøre noe med det. De vet hvor det skjer, men ikke når. Deres oppgave er ikke å bekjempe fenomenet, men å gi råd om hvordan skadene av det kan bli minst mulige.

Det norske seismiske nettverket har sin base i Bergen. Kartet viser hvor de tjue jordskjelvsmålings- stasjonene i dette nettverket ligger. (Illustrasjon: Institutt for den faste jords fysikk)

– Vi kan ikke styre naturfenomen. Jordskjelv er noe vi må leve med, og vår rolle er å gjøre dette "samlivet" mest mulig behagelig. Vi kan ikke predikere jordskjelvene med nøyaktig tid og styrke. Til det trenger vi teknologisk utstyr av en art som ikke finnes per idag. Vårt viktigste bidrag til samfunnet er derfor å framskaffe og spre kunnskap som gjør virkningene av jordskjelv minst mulig dramatiske, sier førsteamanuensis Kuvvet Atakan og professor Jens Havskov ved Jordskjelvstasjonen ved Institutt for den faste jords fysikk.

– Det vi kan forutsi, er den seismiske risikoen - for eksempel sannsynligheten av at jordskjelv over en viss styrke forekommer i et område innenfor et visst tidsrom. På grunnlag av denne type informasjon, samarbeider seismologer med nasjonale myndigheter om å utarbeide bygningskoder, dvs. hvor mye et bygg skal kunne tåle av rystelser. Derfor har seismologer verden over en sentral rolle for eksempel når det gjelder byplanlegging. Det er særlig viktig at de sentrale samfunnsstrukturer, som vann- og elektrisitetsledninger, kommunikasjonsnettverk, skoler og sykehus tåler mye.

– I teorien kan en selvsagt bygge installasjoner som tåler "alt". Men det er en økonomisk side ved det, og det er der bygningskodene kommer inn.

Bebodde strøk særlig utsatt

Naturkatastrofer er godt stoff i media, og bilder av jordskjelvenes herjinger er uslåelige når det gjelder å skildre den dramatikk og de ødeleggelser naturen plutselig kan velte om menneskets hverdag med. Men det er ikke bare medias fokus som bringer jordskjelvet nært inn på våre liv. Faktum er at mennesker har slått seg ned på steder som er særlig utsatt for jordskjelv.

– Mennesker har som regel bosatt seg, bygd hus og byer, i flate og fruktbare områder. Det er i slike områder jordoverflaten er fylt med løsmasser. Derfor rammes de av et fenomen som i vårt fag kalles for "local site-respons", forklarer Atakan.

– For å gjøre jordskjelvobservasjoner mest mulig sammenlignbare, måles de seismiske signalene fra jordens sentra av sensorer som er festet i fjellgrunn. Hva slags utslag ulike observasjoner vil gi, er oftest vanskelig å forutsi. Signalene fra jordens indre brer seg ut gjennom ulike lag, før de når jordens overflate. Et jordskjelv kan derfor bli forsterket på sin ferd fra utgangspunktet langt inne i Jorden til det ryster de arealer vi ferdes på. Slike forsterkinger er særlig merkbare i porøse overflatestrukturer, hvor grunnen består av mye løsmasser. I ekstreme tilfeller kan et skjelv ha en effekt som er mange ganger sterkere enn dets egentlige styrke.

– For å si det enkelt, er det derfor ikke nødvendigvis styrken på et jordskjelv som er det interessante å måle, men hvor det "ender opp", sier Atakan.

Internasjonalt og tverrfaglig

Kunnskap om lokale forhold er altså sentral i jordskjelvforskingen. Å beregne den seismiske risikoen i ulike områder krever et bredt tverrfaglig samarbeid, i første omgang med geologimiljø. Kartlegging av jordsmonn, løsmasser og dypereliggende lag får mening først når man kombinerer det med en omfattende registrering av jordskjelvaktiviteten. Tilsammen gir dette grunnlag for å iverksette tiltak som skal begrense skadene av jordskjelv.

– Det sier seg selv at vi er avhengig av et godt internasjonalt samarbeid innenfor jordskjelv-faget. Samarbeid med Den tredje verden utgjør en viktig del av arbeidet vårt. De siste årene har vi vært spesielt engasjert i to områder. Vi er med på å bygge opp et seismisk nettverk i Latin-Amerika, og vi har vurdert jordskjelvrisiko og arrangert en serie med workshops innen seismologi i Øst-Afrika, sier Atakan.

Programvare og teknologioverføring

Jordskjelvstasjonen ved Institutt for den faste jords fysikk er senter for nettverket som registrerer jordskjelv i Norge. Med utgangspunkt i denne rollen har forskerne og teknikerne ved stasjonen utviklet en egen "datapakke" for å innhente og bearbeide seismiske målinger. Denne brukes nå i nær tredve ulike land, og utgjør en base for det internasjonale arbeidet ved Institutt for den faste jords fysikk, Jordskjelvstasjonen i Bergen.

I Europa har Bergensmiljøet først og fremst samarbeidet med "The British Geological Survey". Her brukes datapakken i det store britiske nettverket, som består av 120 stasjoner.

- I motsetning til andre forskningsinstitusjoner innenfor vårt fagfelt, er vi mest opptatt av det empiriske - seismologiske målinger og den nytte vi kan ha av disse. Det er våre erfaringer og ekspertise som har dannet grunnlaget for vår internasjonale virksomhet, sier de ansatte ved Jordskjelvstasjonen i Bergen. Fra venstre med klokken: Kuvvet Atakan, Terje Utheim, Helge Johnsen, Jens Havskog, Carlos Aranda, Anne Lise Kjærgård og Berit Marie Storheim.

Samarbeid er et nøkkelord for arbeidet ved Jordskjelvstasjonen. En liten gruppe forskere og teknisk personale utgjør kjernen i miljøet. Foruten Havskov og Atakan, er Terje Utheim, Carlos Aranda, Helge Johnsen, Berit Storheim og Annelise Kjærgaard støttespillere i gruppen, som har etablert seg som en gruppe ved Institutt for den faste jords fysikk. Utheim jobber i første rekke med programutvikling, Aranda og Johnsen utfører det meste av de tekniske installasjonene i kontakten med internasjonale samarbeidspartnere. Storheim og Kjærgaard har mer interne oppgaver, som opplæring i bruk av utstyret ved stasjonen, analyse av innkomne seismologiske data og kontakt med offentligheten.

Instituttet har lagt vekt på å utvikle praktisk anvendbar datavare og overføre denne teknologien til andre samarbeidspartnere. I dette arbeidet har både forskere og teknisk personale deltatt i programutvikling og implementering i andre land. I tillegg har den tekniske gruppen bistått med instrumentinstallering i flere land.

– I arbeidet med å etablere lokale og regionale seismiske datasenter i Mellom-Amerika, har vi innstallert "datapakken" vår i Guatemala, El Salvador, Honduras, Nicaragua, Costa Rica og Panama. Det har ført til at det nå for første gang finnes omfattende samlete analyser av jordskjelvaktiviteten i dette området. Det datamaterialet som produseres i dette nettverket kan få stor betydning i arbeidet mot jordskjelvkatastrofer i dette utsatte området, sier Atakan.

– Workshopene i Øst-Afrika har bidratt til noe av det samme for dette området. For første gang har land som Tanzania, Kenya, Uganda, Zambia, Zimbabwe, Malawi, Eritrea, Sør-Afrika og Etiopia samarbeidet i utveksling av seismiske målinger og forsøkt å bygge opp seismiske data for hele regionen. Også her brukes datautstyr og -programvare som vi har laget. Samarbeidet i Øst-Afrika kommer til å bli utvidet med flere land i løpet av de neste årene.

Internasjonalt studentmiljø

Undervisningstilbudet ved Institutt for den faste jords fysikk bærer også preg av det internasjonale arbeidet ved Jordskjelvstasjonen. Det holdes jevnlige kurs i bruk av seismologiske instrumenter. Instituttet har også et eget Master of Science-program, beregnet i første rekke på utenlandske studenter, med undervisning på engelsk. Det er idag elleve studenter fra ni forskjellige land i Master of Science-programmet. Ni av dem Mastergrad innen seismologi-faget. Forleden ble de første to master-kandidatene uteksaminert fra dette studiet.

– De fleste av kursdeltakerne og studentene kommer til Bergen som følge av de internasjonale samarbeidsprosjektene vi deltar i. Den nære kontakten vi har med våre samarbeidspartnere i deres regionale prosjekter, sikrer oss at kompetansen vi overfører blir ivaretatt. Grunnlaget for vår internasjonale virksomhet er den ekspertise vi sitter på og de erfaringer vi kan bidra med, understreker Atakan.

Fattigdom ingen hindring

Den kunnskapen som spres fra Jordskjelvstasjonen i Bergen kan altså være med på å hindre de katastrofale resultatene vi har sett av jordskjelv, særlig i fattigere deler av verden. Men fattigdommen i seg selv kan være et hinder for at kunnskap blir omsatt i praktiske tiltak mot jordskjelvenes ødeleggelser.

– Et samarbeid vi har med seismologer i El Salvador har gitt klare resultater i å kartlegge effekten av løsmasser i landet. Disse resultatene ble innarbeidet i seismiske byggekoder. Men hva er prioritert i et land som akkurat er kommet ut av en voldsom borgerkrig? Det er nesten ikke å vente annet enn at de tar lettere på naturkatastrofer, at de for eksempel kutter ned på materialstandarden i nybygg for å spare penger, sier Atakan, som også understreker forskernes etiske ansvar:

– Vår oppgave som forskere stopper ikke idet analysene er gjort. Vi må følge saken videre. Det er veldig sentralt i vårt arbeid å følge opp at noe faktisk blir gjort på grunnlag av den informasjonen vi bidrar med.