Nr 3 - 1995

Les om:
Natur
Helse
Språk / Kultur
Samfunn
Kommentar/
politikk

Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

 

 

Det elektroniske kunnskapstreet

Forskere vil tjene mer enn de taper på å utnytte de nye nettverksmediene. De kan klatre i det nye kunnskapstreet som øker mulighetene for kommunikasjon og tilgang til informasjon. Samtidig utfordres hierarkiet i forskersamfunnet.

Tekst: Helge Olsen  Foto: Per Anders Todal

Det er to hovedelementer i utviklingen av nye medier i et data- og telfonlinjebasert globalt nettverk. Det foregår en eksplosiv vekst i antall brukere av nettverket. På få år har antallet vokst fra nær null til flere titalls millioner brukere. Samtidig har det skjedd en utvikling av nye media, som elektronisk post, filoverføringer og Internettet.

Stipendiat Espen Aarseth

– Denne utviklingen hadde sitt utgangspunkt i den akademiske verden. Nettverkslinjene mellom forskningsinstitusjoner er godt utbygde, og det vil være naturlig for forskere bedre å utnytte de mulighetene som ligger i dette, sier Espen Aarseth , stipendiat i kulturell informatikk ved EDB-seksjonen ved Det historisk-filosofiske fakultet.

Økt tilgjengelighet og kontakt

– Nettverket kan være et alternativ til tradisjonell formidling av kunnskap. Det trykte pensumet, lesesalen, forelesningen og veiledningen har vært kontaktformene mellom studenter og forskerverdenen. De nye mediene byr på store muligheter for å utvide dette spekteret, i former som gjør kunnskapen tilgjengelig for flere. Kommunikasjons-kretsløpet i de nye mediene er nytt i den forstand at det er gratis å lese og reprodusere informasjonen på skjermen, og at lesing og reproduksjon skjer samtidig.

– Nettverksmediene kan også være til gavn for den interne kommunikasjonen blant forskerne. På det mest elementære nivå vil det bli lettere å få tak i publikasjoner. Tiden som går fra man vet om en artikkel til man leser den, vil kortes ned betraktelig. På et et mer avansert nivå kan mediene brukes til et mer utstrakt forskersamarbeid. Både hyppigheten av kontakt og antall samarbeidspartnere kan økes ved hjelp av de nye mediene.

Møter utfordringene?

  Spørsmålet er i hvor stor grad forskersamfunnet ønsker å benytte seg av de nye mulighetene. Forskere kan se det som en fordel at det blir enklere å hente informasjon og holde seg oppdatert. Men hvordan vil de forholde seg til at det også blir enklere å legge inn informasjon? For et yrkessamfunn hvor utvelging og godkjenning av kunnskap er viktig, vil medaljens bakside være det at alle kan publisere. Hvordan skal en skille klinten fra hveten i et nettverksbasert forskersamfunn?

– Den status og prestisje som enkelte trykte tidsskrifter har idag, kan opprettholdes også i nett-sammenheng. Hva som legges inn på et web-tidsskrift kan styres av en redaksjon, som mottar artikler gjennom elektronisk post. Men mangfoldet vil økes og virkningen forsterkes. Informasjonsfriheten er i det hele tatt et markant trekk ved de nye nettmediene. På enkelte punkter kan nok dette kollidere med prinsipper for formidling innen den akademiske verden.

– Spenningen mellom institusjonelle publikasjoner og det vi kan kalle personlige publikasjoner vil bli større. Det kreves derfor orienteringssans på nettet for å ignorere støy og dårlig forskning. Men det finnes jo mange eksempler på interessante ting som publiseres utenfor de etablerte tidsskriftene. Det viktigste er likevel at det vil jevne ut forholdet mellom dem som har tilgang på tunge publikasjoner og dem som ikke har det, understreker Aarseth.

– Det er ikke vanskelig å tenke seg en pensumliste som består av bare elektroniske tekster. Det vil studentene spare mye penger på. Men det forutsetter at universitetet gir nettverkstilgang til alle studenter, akkurat som de i dag tilbyr lesesalsplasser til alle.

Hva med bibliotekarene?

Et annet spørsmål Aarseth reiser, er hvilken rolle forskningsbibliotekene vil få i forhold til de nye mediene.

– Selv om det er godt mulig å finne fram på egen hånd, for eksempel på Internettet, betyr ikke det at bibliotekarene blir overflødige. Forskere vil ha bruk for støttekompetanse i å finne fram i informasjonsmengdene. Tar bibliotekene utfordringen med å bli framtidens bibliotekarer, eller ender de opp som rene "bok-museer", spør Aarseth.

– Det er et interessant moment at World Wide Web har trekk av en tilbakevending mot encyclopediske ideer og idealer. Nettverket minner om "kunnskapstreet", der du finner ulike emner og sorterer ut de grener som du vil klatre videre på. Dette ligner både på folkeopplysningstanker og biblioteksstrukturer.

 

 

Les mer:

Storebror ser deg - om elektronikk og etikk

Elektroniske mirakler

Regional nytenkning

Språket i dataalderen

Simulert hjelp i en kompleks verden

 

Copyright © 2001-2002 Universitetet i Bergen  Ansvarlig redaktør: Morten Steffensen Kontaktredakjsonen