Nr 3 - 1995

Les om:
Natur
Helse
Språk / Kultur
Samfunn
Kommentar/
politikk

Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

 

 

Regional nytenking

Tradisjonelle teknologiske hjelpemidler er grunnlaget for bruk av den nye nettverks-teknologien i undervisningen. Det er den desentraliserte førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Stavanger et godt eksempel på.

Tekst: Helge Olsen  Foto: Per Anders Todal

Regionale studierom kalles de, oger plassert i lokale kommunesentra.De er små, komprimerte lesesaler tilgjengelig for grupper av studenter i nærdistriktet. Datamaskinen, videospilleren og telefonen er de sentrale hjelpemidlene på studierommene. De muliggjør en effektiv lærer/elev og elev/elev-kontakt over store avstander. Resultatet er et fullverdig undervisningstilbud basert på relativt få lærerressurser.

Dan Dyrlie Daatland

– Vi har skåret ned på antall forelesningstimer, og lagt inn en sterkere styring av studentenes individuelle arbeid mellom forelesningene, sier Dan Dyrli Daatland (bildet til høyre), førsteamanuensis i samfunnsfag ved Høgskolen i Stavanger.

Gruppebasert undervisning

  Fire regionale studierom er basene i det desentraliserte undervisningsopplegget i førskolelærerutdanningen. De enkelte faglærerne samler elevene til regionale forelesninger omlag en gang i måneden. Mellom lærerbesøkene har mindre lokale arbeidsgrupper av studenter tilgang til studierommet til fast tid, minst en gang i uken. På dette tidspunktet har jeg som faglærer gjerne vært tilgjengelig på telefon, men helstførst etter at gruppen har tatt opp eventuelle problemer over telefon til gruppene i de andre studierommene. I tillegg møtes grupper av elever andre dager i uken, til løsning av oppgaver og kollokviering.

– Bruken av studierommene gir studentene følelsen av å være i et studiemiljø. Frammøtet til disse timene blir sett på som like viktig som å delta på forelesningene ved selve Høgskolen. Muligheten for telefonkontakt gjør at vi som er lærere kan ha en vel så god kontakt med de femti "fjernstudentene", som de tretti som går på det ordinære studiet på Høgskolen, sier Daatland.

Strukturering av hva studentene gjør mellom forelesningene er hovedprinsippet i opplegget. Sammen med pensumlitteratur og lærerveiledninger, finner elevene videokassetter med innhold som illustrerer emner som tas opp på neste forelesning. Veiledningen forteller dem hva de spesielt skal legge merke til på filmen.

– Dette gir bedre studiekvalitet enn i det ordinære høgskoletilbudet. Skal vi vise en video for studentene ved skolen, rekker vi bare å vise og kommentere den en gang. De regionale studentene kan se videoen flere ganger, og stille spørsmål på grunnlag av dette på forelesningen. Så slipper vi også å bruke forelesningstid på å spille av teipen. Det at lærer og student har flere timer til rådighet sammen, er også en fordel i forhold til det ordinære studietilbudet. I tillegg skriver studentene mer i det desentraliserte opplegget, både mens de er på studierommet og ellers, og det er en god ting, mener Daatland.

Internettet neste

  I framtidige studieopplegg kommer Høgskolen i Stavanger til å ta i bruk også nettverksbasert teknologi i undervisningen. I likhet med det regionale opplegget forøvrig, bygger det blant annet på erfaringer som er gjort med tilsvarende forsøk ved Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bergen.

– Et eksempel på nytten av Internettet i undervisningen, er at alle får tilgang på de spørsmålene som studentene stiller og får svar på fra lærerne.

– Kanskje kan det bli aktuelt også med direkte videooverføringer av forelesninger, slik det har vært forsøkt mellom Oslo og Bergen. Det vil imidlertid stille krav til at lærerne venner seg til å forelese på en ny måte. Et hovedprinsipp i oppbyggingen av det regionale studieopplegget har vært å legge det teknologiske på et nivå som hverken studenter eller lærere blir skremt av, sier Daatland.

En hovedfagsstudent skal evaluere undervisningstilbudet i førskolelærerutdanningen. Kanskje vil det føre til at det ordinære studiet endres i retning av det regionale.

– Jeg mener det er klare studiekvalitetsmessige fordeler med et slikt reginalt opplegg. De krav som dette stiller er overkommelig både teknisk og økonomisk, og den tid lærerne bruker på studentene utnyttes mer effektivt, konkluderer Dan Dyrli Daatland.

 

 

Les også:

Storebror ser deg - om elektronikk og etikk

Elektroniske mirakler

Det elektroniske kunnskapstreet

Språket i dataalderen

Simulert hjelp i en kompleks verden

 

Copyright © 2001-2002 Universitetet i Bergen  Ansvarlig redaktør: Morten Steffensen Kontaktredakjsonen