Nr 3 - 1995

Les om:
Natur
Helse
Språk / Kultur
Samfunn
Kommentar/
politikk

Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

 

 

Simulert hjelp til en kompleks verden

Bruk av simuleringsteknikk har fått fotfeste innen samfunnsvitenskapen. Institutt for Informasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen er ledende i Europa på utvikling av læringsprogrammer i strategiutforming innen komplekse systemer.

Tekst: Helge Olsen  Foto: Per Anders Todal

De fleste piloter har overlevd ett eller flere simulerte flystyrt i løpet av utdannelsen sin. Bruk av flysimulatorer er en sentral del av flygeropplæringen. Ved å oppleve dramatiske situasjoner i dataframstilte flyturer, får flygerne erfaringer som gjør at passasjerene har større grunn til å føle seg trygge.

Professor Pål Davidsen

Næringslivsledere og offentlig ansatte sliter med å opparbeide seg tilsvarende tillit hos den alminnelige forbruker. De jobber også med komplekse styringsoppgaver, ofte i lederteam. Nå kan de muligens også se framtiden lysere i møte. Tilsvarende simulaeringsteknikker gir neste generasjons ledere muligheten til å lære av sine gode og dårlige erfaringer. Ja, simulatorteknikken kan også være et hjelpemiddel til å styre private og offentlige virksomheter basert på en inngående analyse og forståelse av forholdet mellom struktur og dynamikk i slike systemer.

Metodisk nyvinning

Utviklingen innen datateknologien har åpnet nye dører ved Institutt for Informasjonsvitenskap. Fra å være et fag som i en periode med stor etterspørsel har bidratt til å utdanne dataeksperter, sitter instituttet i dag på kunnskap og ressurser som kan føre det tilbake til sin opprinnelige rolle –nemlig å være til metodisk støtte for andre fag innen samfunnsvitenskapen. Datamaskinbasert simulering av komplekse systemer brukes så langt hjelpemiddel for opplæring og konkret problemløsing. I framtiden kan det vise seg nyttig for operasjonalisering av teorier også ved andre samfunnsfag.

– Metoden som er utgangspunktet for de teknologiske nyvinningene kalles systemdynamikk og retter seg mot studiet av komplekse dynamiske systemer. Styrken ved denne metoden ligger i at disse systemene kan framstilles på en svært realistisk måte, forteller professor Pål Davidsen ved instituttet.

I fagmiljøet ved instituttet finnes det stor teoretisk kompetanse på området. Nå har de også fått verktøyet som trengs for å omsette denne i konkrete opplærings- og analyseprogrammer. "Powersim(TM)" er navnet på et dataprogram som er utviklet av firmaet Modelldata AS, en bedrift som i stor grad består av folk utdannet fra Universitetet i Bergen. Programmet har fått både norske og europeiske priser, og Institutt for informasjonsvitenskap har fått stor internasjonal oppmerksomhet for sin utnyttelse av det.

– Den systemdynamiske metoden omhandler påvirkningen mellom komplekse systemstrukturer og handlinger i systemet, i samfunnssystemer ofte preget av massiv og forsinket feedback. Metoden tar også høyde for variasjoner i systemet over tid, og det at uforutsette hendelser kan spille inn på utfallet av en handling, forklarer Davidsen.

– Derfor er metoden velegnet til ledertrening, rettet inn mot hvordan lederne håndterer langsiktige, komplekse problemer over tid. Vi vil bidra til å forbedre beslutningsprosessen gjennom å øke forståelsen for mekanismer som ligger til grunn for dynamikken i komplekse systemer.

Virkelighetnære modeller

– Fordelen med våre teorier er at de danner grunnlaget for framstillinger av systemer som er virkelighetsnære. Vi har nå verktøy som tillater oss å formulere våre modeller grafisk. Dermed blir også kommunikasjonen mellom oppdragsgivere og fagmiljøet bedre.

– Kommunikasjonen er viktig. Kunnskapen om de systemene vi ønsker å framstille i en simulert virkelighet, er det ledere og fagspesialister selv som sitter med. En grafisk presentasjon som er forståelig, gjør det lettere for spesialistene å gi oss tilbakemeldinger når modellene utvikles. Deres kunnskap vil prege modellene. Konklusjonene som kan trekkes ut av modellene bygger derfor hovedsaklig på beslutningstakerens egne forutsetninger. Dette sikrer god kvalitet i modellene og legger bedre til rette for at de konklusjoner som trekkes gjennom bruk av slike modeller blir iverksatt, forklarer Davidsen.

Systemdynamikken ble utviklet av professor J.W. Forrester ved MIT (Massachusets Institute of Technology) på femtitallet. Forrester er æresdoktor ved Universitetet i Bergen. Institutt for Informasjonsvitenskap er i dag senter for den videregående utdanningen innen fagfeltet i Europa, og koordinator i et ICP-program innenfor Erasmus. Instituttet tilbyr også et eget M.Phil.-studium i systemdynamikk, med studenter fra en rekke ulike land.

 

 

Les også:

Storebror ser deg - om elektronikk og etikk

Elektroniske mirakler

Det elektroniske kunnskapstreet

Regional nytenkning

Språket i dataalderen

 

 

Copyright © 2001-2002 Universitetet i Bergen  Ansvarlig redaktør: Morten Steffensen Kontaktredakjsonen