Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

Etter en akademisk boikott

– Vi er takknemlige for støtten fra Norge til ANC og kampen mot apartheid. Norge har vært en av våre allierte lenge, og vi vil ikke glemme dere nå når kampen er avsluttet, sier den sør-afrikanske utdanningsministeren Subisiso Bengu.

Norges forhold til Sør-Afrika var i mange år kjennetegnet av kraftig avstandstagen fra apartheidsystemet. Den akademiske boikotten av landet er den strengeste norske fagmiljø noen gang har gjennomført. Vanligvis når det etableres et internasjonalt samarbeid, vil det bygge videre på en faglig kontakt som allerede er der. Overfor Sør-Afrika må den faglige kontakten etableres fra grunnen av. En delegasjon fra Det norske universitetsråd besøkte landet 22. - 30. oktober for å markere den offisielle starten av et samarbeidsprogram, men òg for å gi prosjektene nødvendig drahjelp.

Nødvendig støtte

– Norsk støtte er helt nødvendig for at Sør-Afrika skal lykkes med sin gjenoppbygging etter apartheidregimet. Norge har lenge hatt et nært forhold til de svarte i Sør-Afrika. Dette er en naturlig oppfølging av den årelange støtten fra Norge til ANC og de svarte i landet, sier rektor Lucy Smith ved Universitetet i Oslo.

For perioden 1994 - 1996 er det opprettet et eget samarbeidsprogram mellom norske og svarte universiteter i Sør-Afrika, finansiert av Utenriksdepartementet. Programmet inneholder seks faglige samarbeidsprosjekter rettet mot de tradisjonelt svarte University of the North og University of Fort Hare, det indiske University of Durban-Westville og det fargede University of Western Cape. I tillegg inneholder avtalen et samarbeidsprogram mellom Norsk Studentunion og SASCO, den største svarte studentorganisasjonen. Hensikten med programmet er å gi svarte lærere ved de fire universitetene forskningskompetanse.

– Styrken ved Sør-Afrika-programmet er at det er målrettet, begrenset og at det fungerer på sør-afrikanernes premisser. Vi spør hva har de bruk for, og så ser vi om det er fagmiljø hjemme som dette passer for. Der hvor dette passer sammen, etablerer vi et samarbeid, forklarer direktør Ulf Lie i Senter for internasjonalt universitetssamarbeid (SIU).

Isolert under apartheid

– Det norske bidraget er betydningsfullt fordi det virker og fordi det er et av de første som kom i gang etter den akademiske boikotten. Det er et av våre største samarbeidsprogram og vi vil gjerne utvikle det videre, uttaler rektor Cecil Abrahams ved University of Western Cape i Cape Town.

– Vi var veldig isolert under årene med apartheid. Det var en ulykkelig isolasjon. Den var nødvendig for å bryte ned apartheidregimet, men det kostet, som alle kriger gjør, sier nyvalgt rektor Mbulelo V. Mzamane ved University of Fort Hare. Etter 30 år i landflyktighet, har han overtatt rektorstolen etter Subisiso Bengu som nå er utdanningsminister.

– Vi har ikke råd til å feile. Feiler universitetene, er det ingen grunn til å tro at landet vil få det til. Feiler vi, vil hele landet falle flatt.

Det var apartheidregimet som etablerte de svarte universitetene. Universitetene ble bevisst plassert mest mulig ugunstig. Lærerne disse universitetene klarte å rekruttere var som regel hvite, dårlig kvalifiserte lærere hvorav mange var konservative og støttet apartheidpolitikken. Det er blant annet eksempler på at lærere bistod politiet i kartlegging av opposisjonelle studenter.

Det var det gamle regimets bevisste politikk å holde dem nede. Realfag, medisin og samfunnsfag skulle ikke de svarte drive med. Derfor er det de <<ufarlige>> historisk-filosofiske fagene som dominerer ved alle de svarte universitetene.

– "Hvorfor lære svarte matematikk når de aldri kommer til å få bruk for det? De svarte trenger ikke kunne mer enn 2 + 2 likevel." Det var apartheidpolitikken, forklarer Cecil Abrahams. Ved hans universitet har 66 prosent av lærerne ikke kompetanse utover mastergrad.

Den svarte befolkningen har et dramatisk behov for forskerutdanning og for å få utført forskning på sine problemer innenfor nesten alle sektorer. Et hovedmål for de svarte universitetene har derfor vært å kvalifisere svarte til å bli universitetslærere. Da Nelson Mandela ble president, forsvant mange av disse inn i sentraladministrasjonen og politikken.

– Fordi vi har vært suksessfulle, har vi mistet mange til regjeringskontorene. Daglig ringer ministrene og sier de trenger nye folk, forteller Abrahams.

Etter apartheidregimets fall har de svarte universitetene doblet antall studenter, mens budsjettene har gått ned. Studenthybler, kantiner, lesesaler, bibliotek, auditorier, forskningsfasiliteter, og ikke minst lærekrefter – alt er mangelvare.

– Samarbeidet med Norge er viktig også for å få impulser fra ikke-engelsktalende land. Vi har tradisjonelt hatt mye samarbeid med USA, Canada og Storbritannia. Selv var jeg en av de første som brøt ut av dette som student da jeg startet mine studier i Sveits. Slik kan vi få viktige impulser fra andre kulturer, mener utdanningsminister Bengu.

Vennligsinnede vikinger

Av de seks faglige programmene er to i tydelig godt gjenge. De øvrige haltet på ulike vis og viser hvor vanskelig det kan være å etablere et faglig samarbeid der hvor en ikke kjenner hverandre fra før av.

Et av programmene som går godt, er Norges Landbrukshøgskoles samarbeid med University of Fort Hare om utvikling av et bærekraftig jordbruk for de fattige bøndene i homelandet.

– Jeg har aldri sett en så suksessfull start av et samarbeid med et afrikansk universitet, sier rektor Nils Kolstad som var leder for den norske delegasjonen.

– Det inneholder både faglig samarbeid og studentutveksling og resultatene er gode. Dette samarbeidet gir Landbrukshøyskolen mye og jeg håper det vil fortsette lenge.

Dekanus Kingston Nyamapfene ved landbruksfakultetet til Fort Hare framhever det norske tempoet. Han tok imot sitt første besøk fra Landbrukshøgskolen i juni 1994. To uker senere kom han og hans kolleger på gjenvisitt på Ås. Der ble de enige om et prosjektforslag. 1. september var programmet godkjent og finansiert. Andre land kan bruke flere år på dette.

– Det var en overraskelse at vikingene med sitt fæle rykte skulle vise seg å være et av det mest vennlige og gjestfrie folket jeg har møtt, sier Nyamapfene.

Deadline i 1996

I den nye NUFU-avtalen mellom Utenriksdepartementet og Universitetsrådet, er Sør-Afrika-programmet integrert. Det åpner for at samarbeidet med de fire svarte universitetene kan fortsette utover 1996 på mer langvarig basis.

– NUFU-programmet bør fortsette, men planleggingen av de faglige programmene bør være mer nøye. Norske forskere kan være flinke faglig, men de kan ikke drive forskningsbistand, sier forsker Elling Tjønneland som leder Christian Michelsens Institutts arbeid i Sør-Afrika.

– Det er ikke nok å si at det skal foregå på deres premisser når de ikke klarer følge opp. Vi må hjelpe dem med å prioritere.

– Vi kan komme til å gripe inn og endre eller legge ned programmer som ikke fungerer. Disse programmene har en klar deadline når programperioden er over i 1996. Det er ikke selvsagt at de vil få fortsette, advarer Ulf Lie.

– Men disse fire universitetene vil vi ikke forlate. Å bygge opp forskningskompetanse er ikke gjort over natten og vi er forberedt på å være med lenge.