Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

Dubrovnik-senteret holder stand

– Det viktigste nå er å opprettholde senterets nøytrale profil og raskest mulig komme på beina igjen, sier professor Ørjar Øyen. Bygningen er nå i ferd med å settes i stand, men Inter-universitetetssenteret i Dubrovnik (IUC) er fortsatt under press.

Som generaldirektør for senteret og professor i sosiologi ved Universitetet i Bergen, har Øyen hatt både gleder og skuffelser i forhold til driften av det flernasjonale møtestedet i den særegne middelalderbyen.

I morgentimene den sjette desember for fem år siden ble bygningen truffet av serbiske raketter. Bygningen brant i flere dager. Biblioteket gikk tapt, og kontorer, seminarrom og gjesterom ble ødelagt. Selv om den kroatiske stat og internasjonale bidragsytere har gitt store bidrag til gjenoppbyggingen, gjenstår fortsatt mye arbeid for å få bygningen totalrenovert. Bare første etasje har hittil fått skikkelig innredning.

– Vi venter på at Dubrovnik-området skal bli fredelig, slik at vi igjen kan vende tilbake til normal virksomhet, sier Øyen. Nylig var han på et møte i styringsgruppen for senteret, der blant annet behovet for finansiell støtte ble drøftet.

Uavhengig profil

Ideen om å etablere IUC, Inter-University Centre, kom på en konferanse i Inernational Association Universities i Canada i 1970. Daværende rektor ved Universitetet i Zagreb, Ivan Supek, hadde en visjon om et senter for internasjonalt universitetssamarbeid som var fullstendig fri for styring fra statsmyndighetenes side.

– Siden åpningen i 1972 har senteret vært en viktig ressurs for internasjonalt universitetssamarbeid. For Sentral- og Øst-Europa, og det som var Jugoslavia, var det et pustehull for mange akademikere. Og spesielt for Kroatia har senteret betydd mye for kontaktene med verden omkring. Bygningen eies av Universitetet i Zagreb, men støtte til driften har kommet fra ulike fond og fra europeiske og amerikanske universiteter.

Øyen mener senterets viktigste kapital er den entusiasmen folk stiller med. De som har deltatt på kurs, seminarer eller hatt forskningsopphold, vender ofte tilbake eller gir støtte i form av bokgaver til biblioteket. Senteret har en unik atmosfære, der det ligger like nær den gamle bydelen i Dubrovnik. Det er skapt mange sterke sosiale og faglige bånd gjennom opphold ved senteret.

Entusiastisk støtte

– Den betydningen internasjonale nettverk har, og den verdi senteret har for det intellektuelle miljøet i Kroatia og området rundt, gjør at det er stor vilje til å yte mye uten å få belønning og honorar. Gleden ved arbeidet er nok. De fleste av medlemsinstitusjonene har holdt sin støtte ved like. Rundt 200 universiteter fra hele verden er knyttet opp mot senteret, sier Øyen.

Han er takknemlig for at Universitetet i Bergen har gitt ham muligheten til å bruke mye av arbeidstiden på driften av universitetssenteret i Dubrovnik. En av de framtidige utfordringene er å gjøre senteret til et møtested for IT-virksomhet. Senteret har allerede fått sin egen hjemmeside på Internett der det kontinuerlig legges ut oppdatert informasjon om senteret. Selv om økonomien er svak, er det godt håp om at senteret skal overleve. Det har bred støtte, og kan få mye å si i den forsoningsprosessen som nå må komme.

– Det var lett å komme seg til Dubrovnik før krigen brøt ut. Da var det hyppige flyavganger fra store deler av Europa og Nord-Amerika. Dubrovnik-samfunnet venter på at det skal bli slik igjen. Da skal senteret igjen blomstre, og det skal bli sang å høre inne i det vakre gårdsrommet, sier professor og generaldirktør Øyen.