|
Som generaldirektør for senteret og professor i sosiologi
ved Universitetet i Bergen, har Øyen hatt både gleder
og skuffelser i forhold til driften av det flernasjonale møtestedet
i den særegne middelalderbyen.
I morgentimene den sjette desember for fem år siden ble
bygningen truffet av serbiske raketter. Bygningen brant i flere
dager. Biblioteket gikk tapt, og kontorer, seminarrom og gjesterom
ble ødelagt. Selv om den kroatiske stat og internasjonale
bidragsytere har gitt store bidrag til gjenoppbyggingen, gjenstår
fortsatt mye arbeid for å få bygningen totalrenovert.
Bare første etasje har hittil fått skikkelig innredning.
Vi venter på at Dubrovnik-området
skal bli fredelig, slik at vi igjen kan vende tilbake til normal
virksomhet, sier Øyen. Nylig var han på et møte
i styringsgruppen for senteret, der blant annet behovet for finansiell
støtte ble drøftet.
Uavhengig profil
Ideen om å etablere IUC, Inter-University Centre, kom på
en konferanse i Inernational Association Universities i Canada
i 1970. Daværende rektor ved Universitetet i Zagreb, Ivan
Supek, hadde en visjon om et senter for internasjonalt universitetssamarbeid
som var fullstendig fri for styring fra statsmyndighetenes side.
Siden åpningen i 1972 har senteret vært
en viktig ressurs for internasjonalt universitetssamarbeid. For
Sentral- og Øst-Europa, og det som var Jugoslavia, var
det et pustehull for mange akademikere. Og spesielt for Kroatia
har senteret betydd mye for kontaktene med verden omkring. Bygningen
eies av Universitetet i Zagreb, men støtte til driften
har kommet fra ulike fond og fra europeiske og amerikanske universiteter.
Øyen mener senterets viktigste kapital er den entusiasmen
folk stiller med. De som har deltatt på kurs, seminarer
eller hatt forskningsopphold, vender ofte tilbake eller gir støtte
i form av bokgaver til biblioteket. Senteret har en unik atmosfære,
der det ligger like nær den gamle bydelen i Dubrovnik. Det
er skapt mange sterke sosiale og faglige bånd gjennom opphold
ved senteret.
Entusiastisk støtte
Den betydningen internasjonale nettverk har, og den
verdi senteret har for det intellektuelle miljøet i Kroatia
og området rundt, gjør at det er stor vilje til å
yte mye uten å få belønning og honorar. Gleden
ved arbeidet er nok. De fleste av medlemsinstitusjonene har holdt
sin støtte ved like. Rundt 200 universiteter fra hele verden
er knyttet opp mot senteret, sier Øyen.
Han er takknemlig for at Universitetet i Bergen har gitt ham
muligheten til å bruke mye av arbeidstiden på driften
av universitetssenteret i Dubrovnik. En av de framtidige utfordringene
er å gjøre senteret til et møtested for IT-virksomhet.
Senteret har allerede fått sin egen hjemmeside på
Internett der det kontinuerlig legges ut oppdatert informasjon
om senteret. Selv om økonomien er svak, er det godt håp
om at senteret skal overleve. Det har bred støtte, og kan
få mye å si i den forsoningsprosessen som nå
må komme.
Det var lett å komme seg til Dubrovnik før
krigen brøt ut. Da var det hyppige flyavganger fra store
deler av Europa og Nord-Amerika. Dubrovnik-samfunnet venter på
at det skal bli slik igjen. Da skal senteret igjen blomstre, og
det skal bli sang å høre inne i det vakre gårdsrommet,
sier professor og generaldirktør Øyen.
|