Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

Innovasjon og ettertanke

Anders Goksøyr, til daglig førsteamanuensis ved Laboratorium for marin molekylærbiologi, har gått hen og tatt pant i huset for å etablere et aksjeselskap basert på resultater fra egen forskning.

Biosense Laboratories AS er et selskap basert på bioteknologisk kompetanse. Produktet som skal selges er tester for rimelig, hurtig og enkel diagnostisering av miljøforurensing. Den teknologiske komponenten består av laboratorie-produserte antistoffer, som har den egenskapen at det måler effekter av miljøgifter i fiskens organisme. Antistoffer som måler andre typer belastning, for eksempel stress og hormonforstyrrelser, er også en del av produktfamilen fra Biosense.

Det er ventet at den type teknologi som Goksøyr og hans medarbeidere har utviklet kan bli et viktig verktøy for blant annet næringsmiddelindustrien, som er avhengig av å gjennomføre strenge kvalitetskontroller av for eksempel fisk og skalldyr.

Biologiske effekter

– Det vi har gjort er å utvikle verktøy for å måle den biologiske effekten av forurensning. Dette er et litt annet utgangspunkt enn tradisjonell måling av forurensning, hvor måling skjer isolert fra de biologiske omgivelsene. Det sier seg selv at informasjonen man får etter tradisjonelle metoder blir begrenset, mens måling av biologiske effekter, slik vi gjør, forteller oss hvordan miljøet påvirkes, og det er det som oftest er mest interessant. I tillegg er laboratoriemåling av forurensning både kostbart og tidkrevende, og dessuten umulig å dekke på en fullgod måte. Det er rundt regnet 100.000 kjemiske stoffer som hele tiden slippes ut fra husholdninger, industri m.m., og alle har de forskjellige virkemåter i naturen. Derfor er det mer interessant, riktig og ikke minst kostnadseffektivt å basere miljøovervåkingen på biologiske effekter.

Forskningsprosessen

– På slutten av hovedfaget mitt, som jeg fullførte i 1984, så jeg at det jeg holdt på med kunne ha betydning for miljøovervåkingen. I arbeidet med hovedoppgaven viet jeg meg til studiet av et enzymsystem hos fisk kalt cytokrom P 450. Dette enzymsystemet bryter ned og skiller ut fremmedstoffer fra kroppen, og er også viktig for hormonreguleringen. Det var for å utvikle denne forskningen at jeg søkte og fikk et doktorgradsstipend fra Norges fiskeriforskningsråd. Hovedmålet med prosjektet var å forstå hvordan organiske miljøgifter påvirket cytokrom P450 systemet hos fisk.

– Da jeg disputerte, i 1987, hadde jeg allerede søkt midler om å gå videre med forskningen. Denne gang med tanke på den anvendte metodikken for å utvikle dette til et redskap i miljøovervåkingen, forteller Goksøyr.

Det hører med til historien at han fikk tildelt Meltzer-prisen for 1989 fra L. Meltzers Høyskolefond på grunnlag av dette arbeidet. Året etter fikk han også «Special Dutch Award for Young Scientists» under en konferanse i Nederland på grunn av de innsikter dette arbeidet hadde resultert i.

–For meg var utgangspunktet fra begynnelsen av å forske innenfor en gren av øko-toksikologien, som går ut på å forstå miljøgiftenes virkninger i forskjellige organismer. Ut fra dette var det at anvendelse begynte å spire frem som en mulighet. Det jeg hadde holdt på med frem til da var grunnforskning, og uten tanke på en konkret nyttiggjørelse.

– På et eller annet tidspunkt, på slutten av 80-tallet, begynte vi å se på muligheten for utvikling og kommersialisering av et bioteknologisk produkt. Da hadde vi allerede satt i gang med å utvikle metodikken, og senere fikk vi støtte fra Forskningsrådet for å studere bruken av den. En av årsaken til at disse mulighetene har åpnet seg er den enorme utvikling bioteknologien har gjennomgått de siste tjue årene. Og spesielt antistoffer er et stort, voksende marked innenfor bioteknologien.

Bioteknologi

– Det den bygger på er vår økte forståelse av naturens byggesteiner og de prosesser og mekanismer som gjør ting levende. Og egentlig er det et av de beste eksemplene på at lang tids grunnforskning kan gi et hav av anvendelsesmuligheter. Kort fortalt går det blant annet ut på å få levende organismer til å fremstille produkter som vi kan nyttiggjøre oss. Både legemiddelindustrien og matvareindustrien er eksempler på sektorer hvor bioteknologien er sentral. Bioteknologien har gjort det mulig å gå fra en kjemisk basert produksjon i disse sektorene til en biologisk basert produksjon. Med tanke på alt kjemiindustrien har gjort galt ser jeg på dette som et stort fremskritt. Dette gjør også at jeg kan se for meg en fremtid med mindre forurensing. Prioriter grunnforskning

– Mitt syn er at grunnforskning må prioriteres sterkere. Det er i den spiren til innovasjoner ligger. Det å prioritere ensidig nytteforskning, slik Forskningsrådet tenderer mot, mener jeg er en feilslått politikk. Personlig ser jeg ikke noe klart skille mellom grunn- og anvendt forskning. De er to former for forskning som glir over i hverandre, og er gjensidig avhengig av hverandre. I forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) baserer man seg på grunnforskning som ble gjort for 10-20 år siden. Det man risikerer i dag, med ensidig vekt på nytteforskning, er å fjerne grunnlaget for fremtidens innovasjoner.

– Det er paradoksalt når Statens nærings- og distriktsutviklingsfond sier at de gjerne vil ta risikoprosjekter, mens Forskningsrådet vil ha dokumentert nytteverdi og resultat før et prosjekt finnes støtteverdig. Dette kan være en feil vei å gå, og jeg mener det bør være mulig å sette av flere midler til frie prosjekter, hvor resultatet kanskje ikke er åpenbart før man begynner på forskningen. Det er ofte i de eksperimentelle prosjektene at kimen til ny innsikt og viten ligger. Den trange programinndelingen i Forskningsrådet kan også virke hemmende for å få støtte til prosjekter som ikke passer helt inn i programformuleringene.

Universitetets rolle

– Det er Kapbio-programmet i Forskningsrådet som har hjulpet meg fram til nyetableringen. I tillegg har jeg fått god støtte fra Forny Vest avd. UiB. De regionale Forny-prosjektene inngår i en nasjonal satsing som skal stimulere og bidra aktivt til videreføring av idéer og oppfinnelser ved norske forskningsinstitusjoner som har et kommersielt potensiale, eller som representerer en ny eller unik anvendelse av teknologi for norsk næringsliv.

– Jeg er veldig positiv til måten UiB og Unifob gjennom Forny Vest har hjulpet meg med å bringe prosjektet frem til der vi er i dag. Jeg vil likevel trekke frem noen momenter som kan være viktige å ta i betraktning. UiB, og de andre universitetene, bør tenke gjennom sin rolle i kommersialiseringsprosjekter. Universitetets oppdragsvirksomhet er ofte den største trusselen mot folk som forsøker å stå på egne ben innenfor forskningsrelatert virksomhet. Jeg synes derfor ikke universitetene bør beholde kommersielle aktiviteter innenfor institusjonen alt for lenge, men heller skille disse ut for å skape arbeidsplasser for de kandidatene man utdanner. Min mening er at universitenes oppgave er mer å betrakte som en foreldrerolle, der det er viktig å ikke overbeskytte, men heller ha som siktemål å hjelpe barnet til en selvstendig rolle i verden.

Mål

– For meg har dette prosjektet dreiet seg mye om min plikt som forsker til å formidle resultater fra forskningen. Dette er en plikt som ikke bare dreier seg om å fortelle hva vi driver med til media, men også til å formidle og omforme forskningsresultater til samfunnsnyttige formål.

–Min dårlige samvittighet er ofte knyttet til den forskning og veiledning jeg ikke får gjort godt nok. Således er jeg kanskje ikke ene og alene fornøyd med de offer jeg har gjort for å etablere en bedrift, selv om det er flere positive effekter av det. Egentlig er jeg en makelig person, og kunne derfor i fremtiden tenke meg å igjen kunne konsentere meg om én ting. Den ene visjonen jeg har, er å igjen kunne vie meg fullt og helt til forskning og veiledning her ved UiB, mens den andre er å kunne fungere som forskningssjef i et foretak som jeg selv har vært med å etablere. Foreløpig er det så langt tankene strekker, og tiden vil vise hva som vil skje. Uansett, er vi heldige, kan vi kanskje se at det blir 4-5 arbeidsplasser knyttet til virksomheten i løpet av noen år. Da vil egentlig målet være nådd.