Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

Den problematiske trygden

Det er ikke alltid trygdeordninger fungerer slik de skal. Kartlegging av trygdens utilsiktede konsekvenser er derfor en viktig, men vanskelig oppgave innenfor trygdeøkonomisk forskning.

Ved Institutt for Økonomi, UiB, pågår det en rekke forskningsprosjekt innenfor trygdeøkonomi. Bakgrunnen for prosjektene er et Stortingsvedtak fra 1992, der Helse- og sosialdepartementet fikk i oppgave å etablere gruppe for å sikre utvikling av kompetanse og et aktivt forskningsmiljø rundt dette viktige temaet. Det synes som om man langt på vei har lykkes. I den senere tid har 20 studenter skrevet hovedfagsoppgave i tilknytning til trygd og økonomi.

– Vårt formål ligger i skjæringspunktet mellom ønsket om et godt sosialt sikkerhetsnett, og kontroll og kartlegging av ordninger som iverksettes for å oppnå dette, sier professor Alf Erling Risa.

Utilsiktede konsekvenser

– Dersom vi ønsker en stor velferdsstat må vi følge opp med undersøkelser om hvordan trygdeordningene fungerer. En evaluering av disse ordningene er etter min mening helt sentralt.

– For tiden holder vi f.eks på med en undersøkelse hvor vi ser på hvordan attføringstiltak fungerer. Vi har funnet at unge med høy utdanning, altså ressurssterke mennesker, er statistisk overrepresentert blant dem som får tilbud om aktive attføringstiltak. Undersøkelser viser at virkningen av attføringstiltakene synes å være størst for eldre med lite utdanning, men på tross av dette har mange vanskeligheter med å få fast arbeid etter gjennomført attføring. Et generelt problem med trygdeordninger er at de ofte ikke fungerer slik man opprinnelig hadde tenkt. Når man går inn med penger på et område for å løse et problem, oppstår det kanskje flere nye.

– Trygdeordningenes utilsiktede virkninger er problematiske, her er det snakk om meget komplekse årsaks- og virkningsforhold. Legene snakker ofte om medikaliseringen av sosiale problemer. Hvis vi har gode ordninger på et område, blir gjerne sosiale problemer omdefinert til medisinske problemer fordi klienten da vil kunne komme inn under en trygdeordning. Men ingen er tjent med at man må inn i en sykerolle for å få løst sosiale problemer, mener Risa.

– Hvordan er forholdet mellom anvendt forskning og grunnforskning innenfor trygdeøkonomi?

– Begge tilnærmingsmåter er etter min mening nødvendig, og vi jobber både med teoretiske og empiriske problemstillinger. Rent teoretiske modeller kan gi oss opplysninger om hvordan rasjonelle aktører vil oppføre seg i forhold til hvordan ulike kompensasjonsordninger fungerer. Et eksempel kan være en arbeidsulykke på en anleggsplass. Man kan velge mellom ulike kompensasjonsordninger etter arbeidsulykker: F.eks. dekning gjennom trygdekontoret, private forsikringsordninger eller objektivt ansvar, som innebærer at arbeidsgiveren er erstatningspliktig uansett om han kan lastes for ulykken eller ei.

– Hvis en arbeidsgiver har et slikt ansvar, vil han bli kraftig motivert til å iverksette tiltak for å unngå ulykker . På denne måten kan vi forutsi markedsatferd, sier Risa.

– I grunnforskningen står utvikling av nye modeller og perspektiver sentralt, men også denne forskningen kan være empirisk orientert. Den anvendte forskningen kan være med på å frembringe nye idéer til grunnforskning og dessuten gi bakgrunn for å endre på eksisterende forhold. Det er viktig ikke å se de to forskningstypene som motsetninger, de har nær forbindelse med hverandre. Når det gjelder det metodiske innenfor trygdeforskningen bruker vi, forenklet sagt, statistiske undersøkelser hvor man har mange bakgrunnsfaktorer som kan forklare hvilke tilstander et individ havner i, f.eks som arbeidsledig. KIRUT-basen inneholder enorme mengder primærdata og har vært til meget stor hjelp om nytte for oss. I teoretiske analyser benyttes gjerne matematiske modeller, sier Risa, som ikke legger skjul på at forskningen ved instituttet fremdeles er preget av den positivistiske tradisjonen.

Ikke innvandrerregnskap

For tiden er gruppen for trygdeøkonomi i ferd med å avslutte en undersøkelse om innvandreres trygdeforbruk. Oppdragsgiver er Helse- og sosialdepartementet

– Dette er et av våre mindre prosjekter og forskningsmessig kanskje heller ikke det mest spennende, mener Risa. Han har hatt stor pågang fra media. Med Carl I. Hagens tidligere utspill om innvandrerregnskap friskt i minnet og en stadig pågående strid rundt byrådsgruppen i Oslo er dette et kontroversielt tema. Men de som forventer et resultat i form av kroner og øre blir skuffet.

– Det er klart at det alltid er en viss fare for at media og politikere kan misbruke våre forskingsresultater. Jeg er imidlertid av den oppfatning at det i de fleste sammenhenger er positivt med fakta, også for å avlive myter. Undersøkelsen er dessuten ikke noe innvandrerregnskap. Vi har sett på utbredelsen av innvandreres trygdeforbruk ved å dele disse inn i grupper av opphavssteder, f.eks Norden, Øst-Eurpoa og Nord-Amerika, forklarer Risa.

– Arbeidet med undersøkelsen er ennå ikke avsluttet, derfor vil jeg foreløpig ikke gå ut med resultatene. Men kartleggingen av innvandrernes trygdeforbruk skal f.eks. være underlagsmateriale for Stortingsmeldingen som kommer nå til høsten.

– Undersøkelsen av innvandreres trygdeforbruk er oppdragsforskning for Helse- og sosialdepartementet. Kan ikke denne koplingen mellom forskning og politikk være problematisk?

– Stillingene i trygdeøkonomiprosjektet er tilknyttet UiB, og vi har en like stor faglig og akademisk autonomi som andre forskere. Prosjektet ble først og fremst lagt hit fordi flere her ved Institutt for økonomi allerede hadde forsket på tema relatert til trygdeøkonomi. Våre oppdragsgivere er nok primært interessert i anvendte prosjekter, men vi har hele tiden vært bevisst våre roller som forskere ved en akademisk institusjon. Dersom Helse-og sosialdepartementet ønsker å få utredet spesielle områder kan de alltid komme med en forespørsel, men vi lar oss ikke diktere, understreker Risa.

– Men forskningsresultatene blir brukt som bakgrunn for politiske beslutninger?

– Som forskere i gruppen for trygdeøkonomi er vi først og fremst akademikere. Men slik jeg ser det er det ingen motsetning mellom akademisk aktivitet og det å kunne være til nytte. Det som blir dokumentert av oss brukes gjerne som bakgrunn for politiske vedtak. Det er fint hvis vi kan være premissleverandører. Jeg tror de fleste akademikere, enten de vil innrømme det eller ei, setter pris på at resultatene av arbeidet deres kan komme til nytte ute i samfunnet.

– Er tiden inne for å endre på trygdesystemet slik det er i dag?

– Det er viktig at vi har et statlig sikkerhetsnett. I dag har vi et relativt godt utbygget trygdesystem og et høyt offentlig og privat forbruk. Min generasjon har bevilget seg mye, etter min mening for mye. Det kan bli vanskelig for kommende generasjoner å bevilge seg det samme. Her står vi overfor det vi kan kalle intergenerasjonelle fordelingsproblemer. Spørsmålet blir så hvordan man kan overføre økonomiske midler fra min generasjon til senere generasjoner på en mest mulig rettferdig måte. Siden en fordeling mellom generasjonene vil ha innvirkning på forholdet mellom lønnsmotakere som skal bidra til omfordelingen, er det viktig å få en fornuftig sosial fordelingsprofil der de som tjener mest også må yte mest. Alle må være med på å betale regningen.

– Ethvert forslag som reduserer vår generasjons ressursbruk vil imidlertid være kontroversielt fordi vi har mange uløste oppgaver til tross for vår rikdom. En mulig strategi er å avstå fra ytterligere opptjening av tilleggspensjon fra nå av, slik at skattebyrden på framtidige generasjoner blir mindre.

– Resultatet vil bli at enkeltindividet vil få et større personlig ansvar for å spare til alderdommen, noe som kan føre til økt sosial ulikhet blant fremtidens pensjonister, mener professor Alf Erling Risa.