Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

Et torg for fellesskap

Agora er gresk og betyr torg. Agora er også navnet på et prosjekt som er under utvikling ved Universitetet i Bergen. Navnet henspiller dels på prosjektets ønske om å være en tverrfaglig møteplass for forskere og studenter ved UiB, men også på at møteplasser i Bergen og omegn er gjenstand for deres forskeroppmerksomhet.

Prosjektet foregår også i samarbeid med representanter fra Bergen Byformsenter, Bergen Arkitekt Skole og Hordaland fylkeskommune. Målet å undersøke samspillet mellom kultur og samfunn slik det erfares og uttrykkes av mennesker med storby- og tettstedstilknytning.

Agoraprosjektet startet med en seminarrekke høsten 1996. Daglig leder ved Senter for europeiske kulturstudier dr. art Siri Meyer, prosjektleder og professor i etnologi Brit Berggreen, professor i filosofi Knut Venneslan og Marit Bakke, professor i medievitenskap, er sentrale drivkrefter i prosjektet.

Mange typer fellesskap

Brit Berggreen minner om Benedict Andersons begrep "forestilte fellesskap".

– Det har inspirert til inndeling av menneskers møteplasser i ulike former for fellesskap. "Organisk fellesskap", som er knyttet til hjem, husholdning, slekt og integrerte nabolag; "frivillige fellesskap" som foreninger og sammenslutninger av ulik art og "tvungne fellesskap", som skoler, barnehager, Forsvaret og fengsler. De "forestilte fellesskap" betegner særlig nasjoner eller andre sammenslutninger der mennesker læres opp til lojalitet med et system de ikke har personlig forhold til. Hver arena omfatter grupper av individer som utvikler ulike former for fellesskap og ulike typer uttrykk, ut fra mål og interesser, sier Berggreen.

Akademisk mosaikk

Agora skal være en møteplass mellom samfunnsforskere som ser på kultur og kulturforskere som ser på samfunn. Berggreen mener det er behov for et felles forum for kulturstudier, og prosjektet kan være et fruktbart bidrag i så måte.

– Kulturen griper tett inn i de fleste deler av samfunnslivet. Kulturstudier er et typisk tverrfaglig område hvor flere ulike fagområder er representert. Personlig synes jeg dette mangfoldet er positivt. Innenfor kulturstudiefeltet har det kommet nye teoretiske og empiriske innspill som aktualiserer møter mellom fagene. Når man for en stor del baserer seg på de samme teoretikerne kan dessuten grensene mellom de ulike fagene virke kunstige og ulogiske, sier etnologiprofessoren. Hun mener at den store interessen for kultur og kulturstudier er en klar trend i tiden, og en indikasjon på at man har oppdaget betydningen av samfunnslivets mer uformelle sider.

Spennende fremtid

I løpet av neste år går Else Øyen over i en seniorforskerstilling og overlater Nordens eneste professorpost i fattigdom til nye krefter. Hvordan skal det gå, når så mye av senterets arbeid har vært bygget opp omkring hennes person?

– Nei, det skal bli kjempespennende, det sikrer etterveksten, sier hun og håper at senteret kanskje kan få en professor fra den tredje verden.

Den som søker får i alle fall en krevende ny hverdag. De jobber neglene av seg på senteret. Foruten Øyen er det bare to mennesker, pluss en sivilarbeider i arbeid her. En halv stilling er betalt av det nederlandske utenriksdepartementet, som selv tok kontakt og tilbød dette etter å ha hørt om senterets gode arbeid.

Seminarer og vårkonferanse

Høsten 1996 ble det arrangert et seminar hver fjortende dag i forbindelse med Agoraprosjektet. Våren 1997 vil det bli en tilsvarende seminarrekke, som kulminerer i en konferanse i Bergen 7 og 8 april. Gjennom tre sesjoner – "Byen som rom og livsrom", "Levekår og livskvalitet i storby" og "Kultur og kulturpolitikk" – vil man se på byen som rom for sosial og kulturell utfoldelse, samt kulturelle fellesskap i forskjellige fysiske rom og arenaer, og deres samspill med og avhengighet av strukturelle forhold.