Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

Med litterær kikkert mot fortidens kulturer

– Det er mer interessant å studere kulturer i en brytningstid enn å studere stabile kulturer, selv om det siste er mest vanlig, sier litteraturforskerne Tomas Hägg og Jostein Børtnes. I prosjektet "Retorikk og kulturoversettelse" studeres kulturelle overførelsesprosesser i antikken og middelalderen ved hjelp av helgenbiografier.

– Den biografiske sjanger har spilt en sentral rolle i overføringen av verdier fra en kultur til en annen. Ved næranalyse kan vi finne ut mye om kulturelle endringer helt tilbake til antikken, forteller de to.

Forskningsprosjektet foregår ved Senter for europeiske kulturstudier. Formålet er å studere prosesser der elementer fra en kultur transporteres over i andre kulturelle kontekster. Den skriftlige overlevering er selve hovedkilden for kulturstudiet. Litteratur kan være bærer av bestemte kulturelle tankeganger og verdier, og når disse overføres til nye sammenhenger, blir forståelsen av innholdet ofte endret, samtidig som trekk fra den første kulturen blir overført til den neste. Ved hjelp av litterære tekster som er bevart, er det mulig å gå langt tilbake i historien og studere slike overførelsesprosesser. Kunnskapen som trekkes ut av dette, kan også overføres til moderne forhold.

Beskrivelser av hellige menns liv

Biografiens historie strekker seg tilbake til Sokrates, som etter sin død fikk sitt liv beskrevet både av Platon og av mange andre forfattere. Hans tenkning var det sentrale elementet, men samtidig ble det lagt vekt på livsførselen hans, som en slags forkroppsliggjøring av de etiske idealer han forfektet. Etter Sokrates ble det skrevet om andre filosofer og politikere, og da kristendommen kom, var det hellige menn og deres liv og gjerninger som ble gjenstand for biografier, det vi også kaller "hagiografiske" levnetsbeskrivelser eller helgenvitaer. Evangeliene som beretter om Jesu liv, føyer seg inn i denne biografiske tradisjonen

– Selv om den biografiske sjanger har sine gitte konstanter – et menneskeliv fra vugge til grav – er datidens biografier svært forskjellige fra dagens, sier Tomas Hägg.

– Det typiske i dag er seriøse biografier, gjerne om forfattere, i en dokumentarisk stil. Ofte trekker en fram mørke sider ved personens liv, med henblikk på herkomst, seksualliv og personlige fiaskoer. Oldtidens hagiografier var idealiserende i formen, fordi formålet var å gi alminnelige mennesker forbilder å leve etter. Det nærmeste en kommer dette idag, er populærbiografier om idrettsstjerner og popidoler, hvor det i mye større grad legges vekt på det positive og forbilledlige ved personen. Slike biografier er ikke nødvendigvis i bokform, de kan også være laget som film eller TV-programmer.

Sjanger med faste formler

Helgenvitaet ble skrevet etter faste formler. Tomas Hägg eksemplifiserer dette gjennom såkalte "topoi".

– Et topos er en type motiv som kommer igjen og igjen, som når en helgens barndom nesten alltid blir beskrevet på samme måte i de ulike vitaene. Forfatteren visste naturligvis lite eller ingenting om personens herkomst, men fylte selv inn dette tomrommet med en pedagogisk beretning om hvordan personen ble ledet inn på den hellige vei. Formlene gjør at helgenvitaene ved første øyekast ofte kan se veldig like ut.

– De kan sammenlignes med religiøse ikoner, tilføyer Jostein Børtnes. – Ikoner kan se veldig like ut ved første øyekast, men hvis man ser nøyere etter og sammenlikner dem, vil man se at det ikke finnes to ikoner som er identiske. Hvis man i tillegg studerer mange ikoner over et langt tidsperspektiv, kan man se hvilke endringer som er skjedd underveis.

På samme måte tar man i dette prosjektet for seg biografiske og hagiografiske skrifter og sammenligner mange av dem over tid. - Biografiene består av byggestener, og det er hvordan de settes sammen som er interessant. Ved sammenligning ser de ikke lenger så stereotype ut, sier Tomas Hägg.

– Den biografiske sjangeren er bygd over retoriske skjema som holder seg stabile over veldig mange århundrer, faktisk fra 300-tallet f.Kr. og helt fram til 1800-tallets russiske litteratur. I dette enorme tidsspennet har det skjedd mange gjennomgripende brytninger, men biografisjangeren har på en fleksibel måte tilpasset seg nye sammenhenger og nye kulturer uten å miste grunnstrukturene. Nettopp derfor er disse litterære tekstene interessante som mål på hvilke kulturelle særtrekk som har blitt overført, og hvordan disse har blitt fortolket i nye kontekster. Når du har noen få konstanter, kan du lettere få øye på hva som har forandret seg, og hva som får nye betydninger over tid.

Modeller for etisk livsførsel

En skulle kanskje tro at skrifter som følger et fast mønster forteller oss mindre enn skrifter som er skrevet fritt, men ifølge Jostein Børtnes blir ingenting skrevet uten referanserammer.

– Selv moderne romaner blir skrevet etter modeller, sier han.

– Når noe hevdes å være skrevet fritt, er det riktigere å si at det er skrevet i konflikt med en modell. Når du studerer disse sjangrene slik vi har gjort, og deretter begynner å lese moderne litteratur, ser du hvor mange stereotypier det er. Slike stereotypier trenger ikke å oppfattes negativt, men de er uttrykk for en mentalitet i samfunnet. Det er mange faste mønstre i den etiske forestillingsverden.

– Helgenvitaene er nok upålitelige som historiske dokumenter, men de er gode kilder til mentalitetsforskning, fordi de gir innblikk i religiøse og etiske idealer fra den tiden da de ble til, fortsetter han.

– Folk har alltid vært interessert i berømte menns liv og levnet, og man skrev likegodt biografiene på en pedagogisk måte, slik at folk samtidig kunne få forbilder å strekke seg etter. På 1000-tallet ble et hundretalls slike helgenvitaer samlet og tilpasset hverandre, og satt sammen i en helgenkalender for liturgisk anvendelse i kirken. Hver helgen fikk sin egen dag i kirkeåret, og på de respektive dagene ble helgenenes levnetsbeskrivelser lest opp for menigheten. Dermed fikk folk stadig opplest slike modeller for livsførsel, og folk prøvde virkelig å etterleve disse. Det sentrale her er at man la vekt på idealiserte modeller, istedet for abstrakte lover, og dette er noe man igjen har begynt å interessere seg for i moderne etikk, sier Børtnes.

Kulturer er ikke homogene

Prosjektets målsetning er flersidig. Det ene formålet er den rent historiske kunnskap om de periodene som studeres. Det andre aspektet er teoridannelse omkring kulturoversettelse mer generelt.

– Studiet har brakt oss henimot et relasjonelt kulturbegrep, fordi det viser hvor sammensatt en kultur er til enhver tid, sier Jostein Børtnes. – Det vi tenker på som én kultur, består i virkeligheten av mange ulike elementer med ulike opphav. De amerikanske "cultural studies" er et eksempel på kulturstudier som er veldig monolittiske i sin oppfatning av kulturen. De ser kulturen som et udelelig hele, isolert fra andre kulturer. Erkjennelsen i vårt prosjekt er at for eksempel den bysantinske kultur inneholder både greske, romerske og forskjellige orientalske elementer.

– Kulturoversettelse kan skje både over språk- og landegrenser, og innenfor samme kultur med mindre kulturbarrierer, sier Tomas Hägg.

– I dag kan vi se dette når ulike innvandrergrupper kommer inn i et samfunn, og bringer med seg andre kulturelle idealer. Den bestående kulturen blir ofte skarpere definert når den blir utfordret av en annen, og det skjer en bevisstgjøring om kulturelle særtrekk som kanskje aldri tidligere har vært satt navn på. Samtidig er det ikke vanntette skott mellom kulturene. De tar opp elementer fra hverandre og "oversetter" dem til sitt eget idiom.Dette prosjektet bekrefter og viser gjennom konkrete historiske eksempler at kultur ikke er noen stabil og isolert størrelse som er upåvirkelig av sine omgivelser.