|
Jeg gleder meg til å bidra til at forskningen omkring
MS får friskere vind i seilene, og at pasientene blir mer
synlige. Men for at det skal skje, må også kompetansesenteret
bli synlig både for publikum, pasienter, det samlede nevrologiske
milje og de bevilgende myndigheter.
Overlege Rune Midgard har fått det daglige ansvaret for
kompetansesenteret som skal stå for både forskning,
veiledning og undervisning. Det skal dessuten følge den
internasjonale utviklingen innen MS-forskningen med våkent
blikk og dermed bidra til at forskningsgjennombrudd så hurtig
som mulig skal komme også norske pasienter til gode.
Pasientene i fokus
Noe av det første vi skal gjøre, er å
spørre pasientmiljøene hva de ønsker av oss.
Vi skal simpethen innby til en idedugnad -- riste greinene på
det store treet, om du vil. Det er bare dumt å tro at noen
få mennesker i Bergen vet hva folk rundt om i Norge tenker
og ønsker.
Hans engasjement for multippel sklerose våknet i 1981,
da han kom til Fylkessjukehuset i Molde. Han fikk vite at Møre
og Romsdal hadde store forekomster av sykdommen, noe som pirret
den faglige nysgjerrigheten. Med base på sykehuset foretok
han en kartlegging av sykdomsforekomsten i fylket.
1986 startet han universitetsklinikktjeneste på Haukeland
Sykehus, der han sammen med to kolleger gjorde et stort innsamlingsarbeid.
Ca. 150 MS-pasienter med sykdomsdebut mellom 1976 og -86 ble kalt
inn, kontrollgruppe etablert, og de tre forskerne brukte flere
måneder på arbeidet. Fremdeles finnes det data fra
dette arbeidet som ikke er analysert.
Mange oppgaver lite senter
Rune Midgard legger opp til full fart ved kompetansesenteret
allerede fra åpningsdagene. Da arrangerer det et to-dagers
forskersymposium dit sentrale forskere fra USA og ni europeiske
land er invitert. Og det er nærmest utallige spørsmål
å drøfte. Midgard skisserer hvilke veier som må
følges i forskningen:
Vi må fortsette å jobbe med epidemiologien.
De forskjellene vi ser i forekomst av sykdommen utover i verden
må ha en betydning.
Genetisk forskning må også fortsette. Det
er et genetisk element, men kanskje vi i Norge må
gå inn i et europeisk samarbeid for å få et
stort nok materiale.
Vi må dessuten arbeide langs immunologi-aksen. Det er viktig
å etablere så nøyaktig som mulig hva som skjer
i fasene av sykdomsforverring.
Utprøving av medikamenter blir et stadig viktigere felt.
Nå er det ca. 20 forskjellige substanser som prøves
ut rundt om i verden, og vi må samle kunnskap om disse studiene.
I den sammenhengen vil vårt spinalvæskelaboratorium
få stor betydning. Der skal vi kunne foreta antistoffanalyser,
da det bl.a. viser seg at mange pasienter utvikler nøytraliserende
antistoffer under behandling med beta-interferon-preparater.
Mastcellene må kikkes nærmere på. Allergiteoriene
er spennende, og kolleger har gjort viktig arbeid på dette
feltet.
Det er så mange oppgaver som venter at vi lurer
på om vi kan finne økonomiske midler til alt vi har
å gjøre, sier Midgard.
"Vi" er, foruten Rune Midgard, en assistentlege i fordypningsstilling,
sykepleier, bioingeniør, ingeniør med EDB-kompetanse
og kontorfullmektig. Dessuten skal disse samarbeide med hele det
norske og mest mulig av det internasjonale MS-miljøet.
Tolv nevrologiske avdelinger i Norge deltar i en nordisk
legemiddelutprøvning. Det betyr et nettverk av nevrologer
som det er viktig å opprettholde og styrke kontakten med
i tiden framover, sier Midgard.
Det er avgjørende både for forskere og leger og
for kompetansesenterets virksomhet at senteret skal ha nasjonal
funksjon. MS-Norge skal omsider samles til ett rike.
To lyspærer i tunnelen
1997 blir et år MS-pasientene vil merke seg. Kompetansesenteret
er etablert, MS-registeret kommer, og fra 1. juli vil beta-interferonpreparater
bli refundert av folketrygden etter intens kamp fra pasienter
og leger.
MS-pasientene utgjør en liten gruppe i Norge, ca.
5000 mennesker. Derfor har det lite for seg å vifte med
rettferdighetsprinsipper. Men når politikerne sier at de
skal prioritere mennesker med kroniske sykdommer, er det naturlig
å ta tak i en gruppe unge voksne som angripes av en kronisk
sykdom.
For det enkelte menneske er det en like stor tragedie
å bli rammet av f.eks. hjerneslag i 70-årsalderen,
men ut fra et samfunnsperspektiv er det enda mer alvorlig at mennesker
i 30-årsalderen får en kronisk sykdom av en slik art
som MS. I lys av dette må vi nok si at denne pasientgruppen
hittil har stått med luen i hånden og blitt avspist
med smuler, sier Rune Midgard.
Som gleder seg til å arbeide for å rette på
dette.
|