Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

Nervens gagn

Dårlig nytt for alle som frykter smerter ved besøk hos tannlegen: Det er få plasser i kroppen som er så tett forsynt med nerver som nettopp tannvev. Den gode nyheten får være at nervene er viktig for å forhindre overbelastning , samt at de er med å styre utfallet dersom skader oppstår i tenner og kjever.

Nervefibrene i kjeven har sitt opphav i nerveceller som er plassert sentralt. Nervecellene mottar signaler ved skade i tannvev, og denne informasjon kan tolkes som smerte i høyere hjernesentre. Samtidig sendes signalstoffer ut perifert i nervefibrene for å starte forsvarsreaksjoner ved skade. Her vil immunceller aktiveres for å bekjempe for eksempel bakterieangrep og betennelse. Men hva er det nøyaktig som skjer? Det er dette førsteamanuensis Inge Fristad ved Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen forsker på.

– Vi vet at nervefibrene skiller ut signalstoffer, såkalte neuropeptider, og at ulike nervefibre produserer og utskiller ulike typer neuropeptider. Men hvilke sammenhenger finnes det mellom disse og de immuncellene som står for kroppens forsvar ved tannskader?

Fristad disputerte for den odontologiske doktorgraden i februar, med et arbeid som kartla noen av de sentrale funksjonene til neuropeptidene i tenner og festeapparat. I forskningsforsøkene sine brukte Fristad jeksler hos rotte, siden disse har relativt samme oppbygning som mennesketenner.

Kartla nervemønsteret

Det er to hovedgrupper av nervefibre, de sensoriske og de autonome. Det er de førstnevnte som kan gir opphav til smerter. De autonome nervefibrene kan og aktiveres, men dette skjer ubevisst. Det skulle tilsi at de også hadde ulike funksjoner ved tannskader. Men hvilke?

Fristads innledende forsøk kartla hvilke nervegrupper som finnes i tennene, og når de vokser inn i tannanleggene.

– Dette var nødvendig for å få oversikt over hvordan nervemønstret ser ut. Vi fant blant annet ut at de autonome nervene vokser inn i tannanlegg på et senere tidspunkt enn de sensoriske, og er først tilstede når rotutviklingen begynner.

Nervenes funksjon

Men hva betyr så disse nervene egentlig ved skade eller "angrep"? Det spørsmålet var utgangspunktet for de neste forsøkene. Først etablerte Fristad en modell ved å se på hva som skjer i tenner som mangler den sensoriske nerveforsyning. Siden ble tenner, både med og uten sensorisk nerveforsyning, sammenlignet for å se på forsvarsreaksjoner etter ytre påvirkning som normalt oppfattes som smertefulle.

– Forsøk med boring viste at nervefibre ikke er statiske, men at de forgrener seg og øker i antall når det oppstår skader. Samtidig øker produksjonen og utskillelsen av neuropeptider, og disse er sannsynligvis også med på å styre tilstrømming av immunceller til skadeområdet. Boring dypt i tannbenet førte til ansamling av immunceller som er en normal og viktig forsvarsreaksjon, men det var merkbart mindre immunceller i tenner der sensoriske nerver manglet.

Deretter gjorde Fristad forsøk ved å feste elektroder på tennene. Strømtilførsel er kjent å aktivere nervefibrene, og dette resulterte i at neuropeptider ble sluppet ut i tannen. Dette ble registrert ved at blodgjennomstrømningen økte ved elektrisk stimulering på de "normale" tennene, mens det ikke var tilsvarende hopp i blodtilførselen i tenner uten nerver.

– Jeg tolker dette dithen at blodgjennomstrømningen er et resultat av frigjørelse av neuropeptider. Samtidig med den økte blodtilførselen oppstår det en slags betennelsestilstand der det uspesifikke immunforsvaret aktiveres. De to forsøkene med boring og elektrisk stimulering ga således sterke indikasjoner på at impulsledning i nervene resulterer i frigjøring av neuropeptider som igjen regulerer blodgjennomstrømningen i tennene, og bidrar til å aktivere immunforsvaret etter skade. Denne forsvarsreaksjonen var svekket i test-tennene uten nerver, sier Fristad.

Forsvarsløs uten nerver?

Hva skjer så ved større skader, for eksempel kjevebrudd, når nervetrådene er kuttet? Står en da uten et potensielt forsvar mot angrep på tennene? Dette spørsmålet lå bak det neste forsøket som Fristad gjorde.

– Normalt produserer nervecellene neuropeptider som frigjøres i tannen og påvirker balansen i vevet. Vi fant at når vi kutter sambandet til nervecellen, endrer nervene sin stategi. De sensoriske nervecellene begynner nå å produsere neuropeptider som vi vanligvis bare kan påvise i autonome nervefibre.

– Når nerven vokser inn i tennene igjen, blir de "unormale" neuropeptidene transportert ut i tannvevet. Dette skjer i en overgangsfase, før produksjonen av neuropeptider normaliseres. Derfor mener vi at vi har observert en prosess som kan være viktig for at nervecellen skal overleve og leges etter skade, og for at nervetråder skal kunne vokse på plass igjen -- og kanskje også for smerteregulering etter skade?, spør Fristad.

Forskningen fortsetter nå blant annet ved å se på endringer i andre neuropeptider etter skade. I ulike forsøk samarbeider Fristad blant annet med Institutt for anatomi og cellebiologi, Institutt for fysiologi ved Universitetet i Bergen, og med Institutt for oral biologi og Institutt for oral kirurgi og oral medisin ved Universitetet i Oslo.

– Tennene skal tåle mye, de er et spesialisert og hardt belastet vev. Dette kan forklare noe av grunnen til den rike nerveforsyning. Den studien jeg har gjennomført viser at sensoriske nerver har funksjoner utover smerteregulering. Gjennom sin produksjon og utskillelse av neuropeptider, er de også en viktig del av forsvaret av våre tenner.