Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

EU-midler til bergensforskere

EU-midlene strømmer inn til Universitetet i Bergen. Forskere fra Bergen er med på nærmere 70 prosjekter støttet av EUs fjerde rammeprogram. Hele 18 av disse koordineres fra Bergen, og det er særlig medisinere som inntar disse sentrale posisjonene i europeisk forskning. – Det er svært gledelig at vi hevder oss så godt. Det er ganske knivskarp internasjonal konkurranse om disse midlene, sier Rolf Kåre Reed, prodekanus ved Det medisinske fakultet.

Bergensmedisinere koordinerer prosjekter med finansiering fra EU på i alt omlag 62 millioner kroner. Av dette tilfaller ca 22 milioner UiB. Flest koordinatorer er det i Bergen under Biomed-programmet. Typisk nok har fem av totalt åtte koordinatorer fra Det medisinske fakultet fått midler under dette programmet.

Ellers er det særlig innen Mast, TMR, Fair, Esprit og Miljø-programmene UiB-forskerne henter prosjektmidlene sine.

Utvikler massescreening

Professor Bjarne Bjorvatn, ved Senter for internasjonal helse (SIH), koordinerer et prosjekt med tittelen «Industrial development of a mass screening test for tuberculosis». Dette prosjektet inngår i det såkalte innovasjonsprogrammet til Generaldirektorat (DG) XIII, og er en direkte videreføring av prosjektet «Approaches to the diagnosis of active tuberculosis based on detection of specific mycobacterial components in the urine», som også koordineres av SIH (ved Bjorvatn). Prosjektet baseres på et samarbeid mellom forskere i Bergen, Stockholm og Porto og det farmasøytiske firma bioMerieux (koordinator), en ledende produsent av diagnostiske hjelpemidler, spesielt innen infeksjonsmedisin. Senterets del av prosjektet består i klinisk utprøving av den diagnostiske prototypen, samt undersøkelse av kvantitative aspekter ved testen i en musemodell for tuberkulose.

Bjorvatn er også bedt om å koordinere et europeisk nettverk for forskning og utvikling av en vaksine mot malaria. Dette nettverk bygger blant annet på tidligere etablert samarbeid mellom en rekke europeiske forskergrupper og afrikanske senter for vaksineutprøving. En lang rekke europeiske og afrikanske grupper vil således inngå i dette nettverket. En egen prosjektadministrasjon vil etableres. Dette nettverk er i prinsipp godkjent av DG XII. Nettverket skal assistere europeiske forskere i den krevende og kostbare evaluering og videreutvikling av interessante vaksinekandidater.

I tillegg til det ovenfor nevnte shared-cost-prosjektet, har Bjorvatn via SIH i løpet av de siste 2-3 årene koordinert et større EU-initiert prosjekt, nemlig «The COST/STD Initiative on European vaccine Research», som ble avsluttet i 1996.

Medisin fra havet

Professor Stein Ove Døskeland, Institutt for anatomi og cellebiologi, koordinerer et prosjekt innenfor Mast-programmet, som har som langsiktig mål å lage medisiner, i første rekke til bruk i kreftbehandling, basert på bioaktive substanser som produserer mikroorganismer i havet. Koblingen mellom det marine og utviklingen av medisiner er et forsømt forskningsfelt, ifølge Døskeland, som særlig retter fokuset mot blå-grønne alger. Prosjektet er et lokalt samarbeid med professor Gjert Knutsen ved Institutt for mikrobiologi, som dyrker fram algene.

Det er lagt opp til en internasjonal arbeidsdeling i prosjektet. Mikroorganismer skal også innhentes fra forskningsgrupper i Finland (Østersjøen) og Portugal. Den kjemiske analysen av organismene gjøres ved universitetene i Stockholm og Helsinki. De substansene en sitter igjen med etter dette skal testes ved universitetene i Pisa, Birmingham, Turku samt i Bergen. Målsetningen i denne delen er å identifisere den biologiske effekten til de marine substansene i medisinsk sammenheng. En gruppe fra universitetet i Bremen skal forsøke å forbedre ytterligere de stoffene en har hentet fra naturen, modifisere dem og skreddersy dem til eventuell bruk i medisinsk og biologisk forsking.

Evaluerer ny kreftbehandling

Førsteamanuensis Klaus Edvardsen ved Institutt for anatomi og cellebiologi er koordinator for et prosjekt som har tittelen «Et nytt prinsipp for stråleterapi med bruk av genteknologi». Prosjektet er en evaluering av en ny type kreftbehandling, nemlig hva som skjer når man kombinerer en spesiell genterapimetode med stråleterapi.

Kjernen i prosjektet er forsøk som skal gjøres ved Universitetet i Bergen i samarbeid med Universitetet i Kuopio, Finland, med utvikling av en ny form for genoverføring til kreftceller. Prinsippet er at man ved hjelp av et virus overfører et bestemt gen til tumorcellene. Genet blir da istand til å omdanne et medikament, som isolert sett er ufarlig, slik at bare tumorcellene blir slått ihjel. Dette behandlingsprinsippet er tidligere prøvet med sviktende suksess. Ideen er derfor å teste behandlingen i kombinasjon med stråleterapi, med siktemål å øke behandlingseffekten. Tidligere forsøk har vist at det omdannete medikamentet i genmanipulerte celler øker kreftcellenes strålefølsomhet betraktelig.

Max Planck-selskapet i Tyskland skal visualisere denne genoverføringen, og spesielt forske på hvordan den kan forbedres, mens University of London skal prøve ut genoverføringen på forskjellige dyresystem, slik at forskningsprosjektet skal kunne overføres til pasientbehandling. Universitetet i Uppsala står for utviklingen av stråleterapien i det nye behandlingsprinsippet.

Hjerne-grunnforskning

Institutt for biokjemi og molekylærbiologi har, ved professor Holm Holmsen, mottatt støtte fra EU (Biomed 2, Brain research) for prosjektet «Acyl specificity and compartmentation in glycerophosholipid metabolism during signal transduction in brain». Det er et samarbeid mellom UiB-instituttet og forskningsgrupper i Brüssel, Toulouse og Utrecht, med til sammen sju lønnede personer.

Siktemålet for prosjektet er å undersøke hvordan fettsyresammensetningen av fosfolipidene influerer de gjeldende enzymreaksjoner når fosfolipidene er pakket i liposomer, og om disse reaksjonene påvirkes av måten fosfolipiden er pakket på -- som i stor grad bestemmes av fettsyrene i lipidene. Ved siden av eksperimenter med intakte celler (PC12-celler, neutroiler og blodplater), gjør prosjektet stor bruk av fysikalsk-kjemiske metoder som som fastfase-NMR, Langmuir-monolagsteknikk, mikrokalorimotri, «atomic force microscopy», lateral diffusjon og computer simulering av membraner. Virkningen av en rekke psykotropiske medikamenter på både pakking og enzymreaksjoner utgjør også en viktig del av prosjektet.

Tverrfaglig om bindevev

Professor Rolf Kåre Reed, Fysiologisk institutt, koordinerer et prosjekt innen Training and Mobility of Researchers (TMR). Temaet for prosjektet er transport av proteiner og vann over blodkar og gjennom kroppens vev, og der egenskapene til kroppens bindevev står sentralt. Et tema som står sentralt er hvilke prosesser som fører til at en får kraftige hevelser (såkalt «ødemdannelse») etter ganske få minutter når en pådrar seg skade eller betennelse. En mer klinisk rettet del av prosjektet gjelder prinsippene for behandling av pasienter med nyresvikt.

Samarbeidet i prosjektet omfatter både fysiologer, biofysikere, kliniske medisinere og ingeniører. Siktemålet er å utveksle informasjon, lære hverandres metoder og på denne måten få mer ut av den grunnforskningen som gruppene utfører hver for seg. Med i prosjektet er forskergrupper fra Lund, Imperial College og St. George Medical School (begge i London), Belfast og Milano.

Tester «det nye kolestrolet»

Professor Helga Refsum, Institutt for farmakologi, skal lede et demonstrasjonsprosjekt, der den kliniske nytten til en hurtigtest for å bestemme homocystein i blodet skal dokumenteres. Homocystein er en sterk risikofaktor for hjertekarsykdommer, og bestemmelse av homocystein vil kanskje bli like utbredt som kolestrol. I tillegg er den en markør for B-vitaminmangel.

På basis av nyere studier, flere av dem utgått fra Universitetet i Bergen, er bestemmelse av homocystein i blodet blitt en av de mest spennende nyvinninger innen laboratoriemedisin.

Den diagnostiske testen er utviklet av et norsk selskap, Axis Biochemicals. Bevilgningen fra Biomed er primært en støtte til å fremme overføring av forskningsresultater til praktisk anvendelse og kommersialisering, men vil legge til rette for en rekke forskningsprosjekter på homocysteins rolle for utvikling av hjertekarsykdom, medfødte sykdommer i stoffskifte og senil demens.

Foruten selskapet og Universitetet i Bergen, deltar Aarhus Universitet, Oxford University og Trinity College i Dublin i prosjektet.

Teoretisk om fiskebestander

Av nye ikke-medisinske prosjekt er det ett som det er knyttet særlig store forventninger til. Professor Øyvind Ulltang ved Institutt for fiskeri- og marinbiologi koordinerer et prosjekt som nasjonal og internasjonal fiskeriforvaltning vil følge med stor interesse. Hovedformålet er å undersøke hvordan eksisterende vitenskapelig kunnskap kan bli bedre utnyttet i vurdering av fiskebestander. Hvordan kan en redusere usikkerheten og øke tidshorisonten for bestandsprognoser, i første rekke de som blir utført av Det internasjonale havforskningsrådet (i København). Ulltang skal samarbeide med eksperter med ulik faglig bakgrunn for å gå gjennom eksisterende metodikk på feltet og se hvordan den kan forbedres.

Institusjoner fra alle viktige fiskerinasjoner i Euorpa, med et foreløpig unntak for Frankrike, deltar i prosjektet, som faller inn under programmet for fiskeri, skog- og jordbruk (Fair): Havforskingsinstituttet og Universitetet på Island, Havforskingsinstituttet og Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet i Lysekil, Havforskningsinstituttet i Helsinki, Havforskningsinstituttet i Danmark, Havforskningsinstituttet i Hamburg og Universitetet i Kiel, Fiskeriforskningsinstituttet i Lowestoft, England, Havforskningsinstituttet i Dublin; Havforskningsinstituttet i Ijmuiden, Nederland, forskningsinstitutt i Barcelona og Vigo, Spania, Havforskningsinstituttet i Lisboa og Universitetet i Algarve, Portugal, Universitetet på Asorene, forskningsinstitutt på Sicilia og Universitetet i Thessaloniki, Hellas.

Også forsker John-Inge Svendsen, Senter for miljø- og ressursstudier, og Tanja Barth, Kjemisk institutt, skal koordinere prosjekter, om hhv arktisk klima-historie og utvinning av energi fra biologisk avfall.

Det er altså medisinere som får flest EU-midler av UiB-forskere. Fra før av koordinerer forskningssjef Roland Jonsson, Broegelmanns forskningslab., professor II Per Magne Ueland, Institutt for farmakologi, professor Kjell Hole, Fysiologisk instiutt, professor II Gunnar Bjune, Senter for internasjonal helse, og førsteamanuensis Halvor Sommerfelt, Senter for internasjonal helse, hver sine prosjekter innen det fjerde rammeprogrammet.

Store ressurser

Ikke alle prosjektene er ferdigforhandlet når det gjelder finansiering, De 47 prosjektene som UiB-forskere allerede deltar i under EUs fjerde rammeprogram, mottar ca 73 millioner kroner fra EU. De 21 nye som er kommet til i løpet av året, vil sannsynligvis sørge for at den totale støtten fra rammeprogrammet til forskningsmiljø ved Universitetet, passerer 100 millioner kroner.

– Vi har nådd en topp i bevilgningene nå. Det fjerde rammeprogrammet går mot slutten, og det vil ta litt tid før prosjektsøknader til det femte begynner å gi avkastning, sier forskningskoordinator Astrid Bårdgard ved Internasjonalt kontor.

– Det er imidlertid viktig å være klar over at en fortsatt kan søke om individuelle stipend under de fleste programmene -- også Biomed. Gjennomslagsmuligeten for denne type søknader er over 50 prosent for flere av programmene. Denne muligheten er for lite utnyttet av Norge idag.