Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

Jakten på superformelen

Forskere har alltid drømt om å kunne forklare mest mulig av universets mangfold ved hjelp av helt enkle, matematiske prinsipper. Senter for vitskapsteori og Univisjon A/S samarbeider om en TV-serie som skal vise hvordan denne reduksjonismen går som en rød tråd gjennom hele vitenskapshistorien.

– Jeg tror at mange som ser disse programmene vil få seg noen overraskelser i forhold til hva de trodde vitenskap egentlig var, sier førstekonsulent Bjørn Vassnes ved Univisjon.

– De fleste har en oppfatning om at vitenskapen består av blokker som er gradvis bygget opp oppå hverandre, men de ser ikke de grunnleggende forutsetningene som ligger bak hele det vitenskapelige verdensbildet.

– Veldig ofte tror man at vitenskapen ganske enkelt er fakta, sier Ragnar Fjelland, professor ved Senter for vitskapsteori.

– Dermed virker det veldig bunnsolid, for hvem våger vel å motsi fakta? Vi ønsker å formidle et bilde av vitenskapen som er litt mer spennende enn dette, ved å sette fokus på nettopp den helhetlige tankegangen som ligger bak. Da blir det plutselig mulig å stille spørsmål ved selve forutsetningene for vitenskapen, og se nærmere på hvordan disse har påvirket vår virkelighetsoppfatning.

Vitenskapshistorisk ramme

Vassnes og Fjelland er hovedmennene bak den til sammen tre timer lange produksjonen, som skal vises i seks episoder på NRK2 i vinter. De har skrevet manus sammen, og Vassnes har hatt regien. Den ytre rammen for serien er den historiske utviklingen i vitenskapen, representert ved noen av de viktigste personene og episodene som har preget denne historien.

– Moderne vitenskaps røtter ligger i renessansen, og det første programmet vil starte her, forteller Fjelland.

– Deretter vil vi rette søkelyset mot Galilei, som på 1600-tallet innførte eksperimentet som den fundamentale vitenskapelige arbeidsmetode. Dette refereres gjerne til som den vitenskapelige revolusjon.

– Forutsetningen for moderne vitenskap er å kunne se verden gjennom matematikkens øyne, sier Vassnes.

– Galilei sa at naturens bok er skrevet i matematikkens språk. Isaac Newton videreutviklet dette språket, og har naturlig nok fått en viktig plass i den vitenskapshistoriske fremstillingen.

Reduksjonismens største suksesser

– Jakten på en altomfattende forklaringsmodell har foregått helt fra Galilei og fram til i dag, fortsetter Vassnes.

– Målet er å prøve å beskrive mest mulig av det som foregår i universet i én formel. Dette mente Newton å ha klart i sin «System of the World». Han fant noen enkle formler som komprimerte kunnskap om mange ulike ting. Også Darwins prosjekt var å forklare mange ulike fenomener i tråd med én grunnmekanisme, selv om hans metode ikke var matematisk.

– Fysikkens inntog i biologien hadde også avgjørende betydning, for det var dette som ledet fram mot oppdagelsen av DNA-strukturen, som danner basis for dagens genteknologi. Vi kan godt si at funnet av DNA var reduksjonismens triumf, fordi man mener å ha knekket livets kode, sier Vassnes.

Kritisk innfallsvinkel

Tittelen «Jakten på superformelen» antyder at bakmennene er en tanke kritiske til at reduksjonismen har fått spille en så dominerende rolle gjennom hele vitenskapshistorien. De ønsker å peke på de begrensningene som den reduksjonistiske tenkningen kan ha lagt på den forskningsmessige horisont.

– For det første er det jo ikke sikkert at universet har en enkel og naturlig orden. Denne forutsetningen ligger til grunn for det vitenskapelige verdensbildet, og er jo samtidig noe vi alle har vennet oss til å tenke, sier Vassnes.

– For det andre, om nå mennesket klarer å kartlegge DNA-strukturen i detalj -- har vi klart å løse livets gåte av den grunn? Og om vi finner et enhetlig prinsipp for alt som finnes i universet, betyr det at vi har forstått alt? Det finnes vitenskapsmenn i dag som mener at en «Theory of Everything» er rett rundt hjørnet, men hvis det viser seg at dette er mulig, hvor langt vil vi i så fall ha kommet? Kan det hende at mange av de mest interessante tingene i verden likevel ikke vil være beskrevet? spør Vassnes.

Moderne kaosteori

Et sentralt spørsmål er altså om den reduksjonistiske strebenen i flere hundre år har gjort vitenskapen blind for mangfoldet og kompleksiteten i tilværelsen.

– Søkenen etter enhet går helt tilbake til Platon, sier Fjelland.

– Men denne søkenen har nødvendigvis ført til at det er mye man har sett bort fra. Hvis vi går bakover i vitenskapshistorien, kan vi se at forskning har gitt gode resultater, men det blir samtidig ofte påfallende at det er svært enkle ting som er beskrevet, og at man har hatt en utrolig evne til å se bort fra alt som er komplisert og ikke passer inn. Newtons store triumf var at han kunne anvende sine lover på vårt solsystem. Men det er ikke mange andre systemer som er så enkle og regelmessige som solsystemet. Motstykket er bevegelser i atmosfæren, som bestemmer vær og vind. Selvsagt har tanken vært at man gradvis kan bygge inn flere faktorer, og få stadig flere ting til å stemme. Men det som er så interessant med moderne kaosteori, er at ligningene egentlig er forferdelig enkle og at mye av det ligger helt opp i dagen, men man har greid å se bort fra det alle disse hundre årene fordi det var noe annet man så etter.

Vi kan spørre om vitenskapen slik vi kjenner den har kommet til et vendepunkt nå mot slutten av vårt årtusen. Moderne teorier om kaos og kompleksitet er svært radikale i forhold til det vitenskapshistoriske utgangspunktet, og mot slutten av serien vil dette bli drøftet.

– Dette kan være problematisk å ta opp, for tenkningen omkring kaos knyttes av mange til New Age. Vi mener at det er viktig å være åpne for nye måter å tenke på, men at dette må tas opp på en grundig og seriøs måte, sier Fjelland.

Dramatiseringer og intervjuer

– Det har vært en utfordring for oss å formidle stoffet på en interessant måte, forteller Vassnes.

– Problemet med historieformidling er at det lett kan bli dødt. I den historiske delen har vi oppsøkt steder som kan knyttes til de aktuelle personene, for eksempel besøkte vi Newtons hage og levningene av det berømte epletreet. Historien med eplet var noe Newton fant på senere, men treet har jo likevel en slags vitenskapshistorisk betydning. Vi har også dramatisert enkle episoder, og forsøkt å benytte oss av metaforer for å gi liv til framstillingen. Når det gjelder moderne vitenskap har vi gjort en del intervjuer med amerikanske, britiske og svenske forskere og teoretikere omkring dette med kaos, og om hvilken vei vitenskapen vil gå i framtiden.

Både Vassnes og Fjelland understreker at programserien vil bli intellektuelt krevende, men ser en verdi i å utfordre publikum.

– Det vi ønsker, er å utfordre våre egne antagelser og vårt eget verdensbilde, og dette inviterer vi seerne til å delta i, sier Fjelland.

– En ren historisk framstilling ville vært enklere, men samtidig mye mindre interessant.

UMS/Univision:
Jakten på superformelen