Universitetet – børs eller katedral?
Da jeg leste stykket i forrige nummer av UiB-Magasinet om
patentering og forskning, kom jeg øyeblikkelig til å
tenke på Matteus evangeliets 21. kapitel der det 13. vers
for anledningen kunne omskrives til: «Det er skrevet at:
Universitetet skal kalles forskningens hus, men dere gjør
det til en røverhule.»
 |
| Tekst: Professor Per M. Jørgensen, Botanisk institutt
|
|
Patentering står i så klar motsetning til den frie
flyt av kunnskap som forskningen har bygget på, at det ikke
er grunn til å bli overrasket over at det er fremmed for
forskerne. Det er heller et sunnhetstegn, snarere enn kritikkverdig!
Etter min menining er patentering en uting som har tvunget seg
frem i kapitalismens ånd, særlig i Amerika der stridigheter
om forskningspatenter holder liv i mange advokatfirmaer samtidig
som flere forskningsgrupper er blitt ødelagt.Dette må
vi se å holde oss borte fra! Vi vikler oss inn i avgjørelser
om opphavsrett, som sjelden er enkle fordi det oftest er forskningsgrupper
med økonomisk støtte fra flere parter som gjør
oppdagelser.
Vi trenger ikke patentering for forskningens skyld, men i møtet
med næringslivet o.l., kan det nok trenges reguleringer
som beskytter forskningen mot utilbørlig utnyttelse.Jeg
vil tro at det hovedsakelig er forskere som arbeider med anvendte
problemstillinger som kommer borti dette. Har vi så mange
anvendte fortskere ved UiB at den generelle karakteristikk som
tildeles oss: at vi finner opp kruttet på nytt, er dekkende
for hele virksomheten? Når jeg oppdager og beskriver en
ny plante, vil det jo være helt meningsløst å
ta patent på den. Patenten er jo Naturens eller Vårherres,
alt etter hvordan man ser på det. Men et forhold de fleste
bør være våkne overfor, er dette med bøker
og rettigheter. Der har jeg også bare erfaringer som viser
at regelverket hindrer forskningen. Har et forlag overtatt rettighetene
til et bilde, viln man måtte søke om tillatelse for
å bruke det i en egen ikke-kommersiell avhandling. Hvis
ikke, kan man risikere å bli bøtelagt/saksøkt.
Det er nok bare byråkrater som kan være så
firkantete i hodet at de ikke kan se at patentering, er noe helt
annet enn publisering, men selvsagt bør forskere i de felt
det gjelder også sjekke den kilden som patentbeskrivelser
er. Men det er en vanskelig kilde å bruke: den er beskyttet,
og kan ikke anvendes fritt i videre forskning slik som resultater
publisert i vanlige tidsskrift.Man må vel betale for å
kunne utnytte den. Er det i forskningens tjeneste?
Forny Vest bør istedet for å skjelle ut de forskere
de er satt til å hjelpe, se på om noe kan gjøres
for å hjelpe til med å gå klar av disse vanskene,
slik at det hele kan skje til fordel for forskningen!
Svaret på spørsmålet i overskriften er nok:
ja takk, begge deler, fordi det koster å drive forskning,
men det bør gjøres på forskningens premisser.
Rådet om patentering er heller ikke her til særlig
glede, da dette lett bare kan bli en ekstrainntektskilde for enkeltpersoner,
og det vil avhenge av disse hvorvidt pengene kommer forskningen
til gode.
Til slutt har jeg lyst å be om at vi i likhet med den
første moderne vitenskapsmann Tycho Brahe, hugger inn i
stein i våre bygninger, godt synlig, særlig for våre
byråkrater, det gamle visdomsord: «Nec fasces, nec
opes, sola artis sceptra perennant» (fritt oversatt: Hverken
maktens eller rikdommens, bare kunnskapens herredømme,
vil bestå).
|
