Universitetet i Bergen sine hovedsatsings- områder er
marin forskning og utviklings-
forskning

Redaksjon

Vannets historie

– Vi kan leve uten olje, uten fisk og skog, men ikke uten vann, sier forsker Terje Tvedt ved Senter for utviklingsstudier. Bergensforskeren er programleder for tv-serien «Vannets historie», som går på NRK fram til 18. desember, med reprise i romjulen.

Vannets historie er en fjernsynsserie om forholdet mellom mennesket og ferskvann. Serien gir en storstilt og omfattende innsikt i menneskets forhold til vann i et historisk, økonomisk, politisk og religiøst perspektiv.

– Jeg har tenkt og forsket på vannets rolle for menneskelig handling og samfunnsorganisering gjennom 15 år. Forhåpentligvis greier serien å fortelle seerne hvor viktig vannet er. Det kan være vanskelig for nordmenn, med det klimaet vi har, å forstå at Verdensbanken mener de fleste kriger i neste århundre vil skyldes konflikter om fordelingen av vannet. I tillegg blir det hevdet at forurensning og ødelagt vann kan være årsak til 80 prosent av alle sykdommer, forklarer Tvedt.

Serien kom i gang på initiativ fra Informasjonsavdelingen ved Universitetet i Bergen.

– Vi så et potensiale i temaet, både fordi det var viktig rent samfunnsmessig, og fordi det var mulig å visualisere det, sier informasjonskonsulent Morten Steffensen. NRK har vært samarbeidspartner bak programserien, og de har stor tro på det internasjonale salgspotensialet. Første episode av serien ble nylig vist ved den store årlige tv-messen i Cannes, og der vakte den stor interesse fra utenlandske fjernsynsselskap.

"Ingenting er så mykt som vann, men bare det kan omstyrte selv det hardeste fjell", sa den kinesiske vismann Lao-Zi for 2500 år siden. Mens han hadde i tankene vannets rolle i naturen, er programserien i første rekke opptatt av betydningen av ferskvannet for menneskeheten. Ingen samfunn kan overleve, ikke for en dag, uten ferskvann, og et menneske ville dø hvis han eller hun mistet tjue prosent av vannet i kroppen. Samfunn som overser vannets rolle, vil overse det som skaper og gjenskaper samfunnet, hver dag, hele tiden. Med vannet som utgangspunkt foretar tv-serien en verdensomspennende reise til møller i Norge, drager i Kina, regnguden Tlaloxcc i Mexico, og laserstråler i Kina.

Første episode, Kampen for det daglige vann, tar blant annet utgangspunkt i unike scener av fjellfolk i Himalaya som har omformet et ørkenlandskap 3000 meter over havet til en grønn oase ved å hogge ut kilometerlange kanaler fra isbreene som omslynger deres stupbratte fjellverden. Fra disse bildene føres vi videre til Boran-folket i Sør-Etiopia, som dag ut og dag inn, i hele den lange tørketida, i generasjoner, har løftet opp vann fra brønner til 300 000 mennesker og en million kyr ved hjelp av egen muskelkraft. Den gamle sivilisasjonen i Nil-dalen blir så sammenstilt med de hypermoderne irrigasjonsmetodene brukt av farmerne i de sørvestlige ørkenområdene i USA. Her i det høy teknologiske USA er den karrige jorden omgjort til oaser ved å bearbeide landskapet med laserteknologi for å spare vann. Vi føres så via akveduktene og Romas fontener til verdens største by, Mexico City, som gradvis synker fordi befolkningen drikker opp grunnvannet under den.

Den andre episoden, Kraft, Kaos og Kanaler, tar seeren med på en båttur ned Kinas store elv Yangtze og gjennom De Tre Kløfter til verdens største demning. En demning som når den blir ferdig vil oversvømme tusener av landsbyer. Så til Keiserkanalen, den lengste kanalen som noensinne er bygd, over 1800 kilometer lang, og hvor anslagsvis to millioner døde under arbeidet. Programmet tar seeren med til en elv som kan renne ut i havet 800 kilometer fra der hvor den vanligvis renner ut, for deretter å utforske det idylliske britiske kanalsystemet og kanalgalskapen i England. Scenen forandrer seg så til Ankor Wat i Kambodsja, verdens største religiøse bygningsverk og sentrum i en sivilisasjon som nådde sitt høydepunkt for nesten tusen år siden, før filmen skildrer Norge, vannlandet, med dets iskatedraler, rørgater, fosser og turister.

Episode tre, Av Vann er du kommet, er en reise tilegnet vannets religiøse betydning. Den spør hvorfor nordmenn døper barna sine akkurat i vann. Drar så til Midtøsten ved å følge fotefarene til Israelittene fra Jordan til Jeriko, en av de første organiserte bosetningene i verden som ble bygd rundt en vannkilde. Viktigheten av vann i den Islamske religionen blir diskutert, og der er scener fra Indias hellige elv, Ganges, inkludert bilder av de enorme likbålene på trappene ved elvekanten i den hellige byen Varanasi. Fra disse bildene føres vi videre til et av kristenhetens viktigste pilegrimssteder der hellig vann står i fokus. Programmet ser også på badets historie, fra romernes tid hvor badene var sentre for løssluppenhet og promiskuitet, til moderne vannterapi i Tyskland og bilder fra et bemerkelsesverdig bad konstruert av Harappa-sivilisasjon ved Indus-elven for 5000 år siden i det som nå er Pakistan.

Den siste episoden er kalt Kampen om Vannet. Det er en vanlig oppfatning nå at kampen om ferskvannet vil bli den viktigste kilden til konflikt i det 21. århundre. Programmet tar oss først til spillebordene i Las Vegas for å vise hvordan byen vil møte veggen i 2030 hvis ikke noe blir gjort med vannressursene. Vi reiser opp langs Nilen fra Kairo til en av verdens største innsjøer, Victoriasjøen i Uganda, og finner fram til minnesmerkene i jungelen etter de første britiske oppdagelsesreisende for 150 år siden. Fra der, til høyfjellsplatået i Etiopia og verdens største sump i Sør-Sudan og viser at kampen for vannet har preget områdets nyere historie. Reisen fører oss så langs det salte Dødehavet og til Jordan elven, hvor vannkrisen er et faktum. Programmet viser også unike bilder fra den eldste fungerende domstol i Europa, en vanndomstol på kysten av Spania, og fra en vannauksjon i Omans ørken hvor et utstrakt nettverk av underjordiske tunneler, utgravd for tusener av år siden, fremdeles er i bruk og skaper samfunnets grunnlag.