Tidd ihjel?
Karsten Storetvedt mener at han er blitt tidd ihjel av fagmiljøet
på grunn av sin kontroversielle teori.
– Det kan se ut til at det ofte er viktigere å
finne ut hvem som har rett enn hva som er rett, sier han.
Storetvedts kollegaer mener tvert imot at han har fått
mer oppmerksomhet enn de fleste andre forskere i miljøet.
 |
| Tekst: Ingrid Dreyer |
|
Debatten mellom Storetvedt og resten av geoforskerne er ikke
ny, og hans hypoteser er velkjente i geovitenskapelige kretser
i Norge. Men Storetvedt hevder at han langt oftere har vært
utsatt for usaklige personangrep enn for faglige motargumenter.
– Jeg har nå forelest om jordens utvikling og min alternative
teori på omtrent 35 universiteter og forskningsinstitusjoner
rundt i verden, men jeg vil påstå at jeg aldri har
møtt en forskerkollega som kunne, eller var villig til,
å diskutere globale geologisk-geofysiske modeller, sier
Storetvedt.
– Første gang jeg kom med innvendinger var så
tidlig som i 1968, på en internasjonal NATO-kongress i Newcastle.
Jeg oppdaget fort at folk stakk hodene sammen og snakket seg imellom,
og i stedet for åpen argumentasjon tydde de til undergrunnsvirksomhet.
Etter hvert har mitt arbeid ført til at jeg er blitt isolert
og forsøkt tidd ihjel, selv om jeg nå får økende
støtte fra mange kolleger i utlandet, sier han.
– Har isolert seg selv
– Det er egentlig mer korrekt å si at Storetvedt har
isolert seg selv. Da Institutt for den faste jords fysikk flyttet
fra Geofysisk institutt til Realfagbygget, valgte Storetvedt selv
å bli sittende igjen på Geofysen, sier professor Trond
Torsvik.
Professor Roy Gabrielsen peker på at det flere ganger
har vært åpnet for debatt om Storetvedts synspunkter,
i første rekke i forbindelse med en seminarrekke han holdt
på fakultetet, der mange geovitere var tilstede og kunne
komme med innspill. Han ble også invitert til å holde
et foredrag i Norsk Geologisk Forening, og dette møtet
ble senere fulgt opp med spalteplass i fagbladet Geonytt. Hans
synspunkter er også viet stor oppmerksomhet i dagspresse
og fjernsyn.
– Storetvedt er blitt gitt rikelig med anledning til å
legge fram sine tanker overfor fagmiljøet. Det er ikke
mange som har fått så gode anledninger til å
presentere sitt forskningsarbeid overfor hele forskerstanden,
mener Roy Gabrielsen. Han vil karakterisere takhøyden i
miljøet som rimelig høy overfor "annerledes tenkende".
– Storetvedt sparer ikke på kruttet når han går
til angrep på sine kolleger, der både arbeidsmetoder
og motiver blir trukket i tvil. Jeg synes faktisk at fagmiljøet
har vist en korrekt romslighet overfor Storetvedt, sier Gabrielsen.
Sosialt press
Storetvedt er kommet til den erkjennelse at vitenskapelig utvikling
i høy grad styres av sosiale faktorer.
– I vitenskapen er ikke sannhet et spørsmål om
hvor mange som er tilhenger av en teori. Det at så mange
støtter platetektonikken skyldes ikke minst at det sosiale
presset i forskningsmiljøene er stort. Det er lettere å
flyte med strømmen enn å ta opp plagsomme problemstillinger,
sier den frittalende professoren. Selv mener han at det har vært
et stort fortrinn at han har fått arbeide uforstyrret i
de senere år.
– Det at jeg har hatt en uavhengig stilling har gjort det mulig
for meg å utvikle mine ideer. Ved mange store, utenlandske
universiteter ville dette vært helt utenkelig, sier Storetvedt,
som berømmer Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
som har sikret rammebetingelsene hans i disse årene.
Vitenskapen er ideologisk
Storetvedt mener det er viktig å bryte ned illusjonen
om vitenskapens ufeilbarlighet.
– De fleste tror at grunnlaget for vitenskapen – og
naturvitenskapen i særdeleshet – er nøytrale
fakta og observasjoner, og en tvers igjennom logisk og rasjonell
arbeidsmåte. Men slike idealer synes bare å være
begrenset til naturvitenskapens mer tekniske sider, samt til de
sektorer som i stor grad er basert på prøving og
feiling. Når det gjelder dypere innsikter i virkeligheten,
er vitenskapen helt avhengig av teorier eller modeller. Det er
disse modellene som utgjør det egentlige fundamentet i
vitenskapen. Men fordi modellene befinner seg inni forskernes
egne hoder, vil det alltid være en fare for at man på
et eller annet tidspunkt gjør gale resonnementer og havner
på villstrå. Vitenskapen er derfor meget sårbar
overfor grunnleggende nye tanker, men dette er ikke noe man snakker
høyt om til daglig, mener Storetvedt.
– Du kan selv tenke deg konsekvensene hvis en vitenskapelig
modell som du har bygget hele din forskerkarriere på, raser
sammen. Det er svært mange geologer som er avhengige av
at den platetektoniske modellen fortsetter å råde
grunnen, sier Storetvedt.
|
