Natur

Vil bygge cellefabrikker [7 - 2002]
Flere multinasjonale selskaper har fattet interesse for en ny metode for industriell framstilling av proteiner. Bak metoden står selskapet UniTargetingResearch og flere UiB-forskere.

Miljøavtaler gir gode resultater [7 - 2002]
Basert på data fra 25 europeiske land over 16 år, har økonomer gjort en effektevaluering av to internasjonale miljøavtaler. Analysen viser at deltakerlandene har redusert utslippene mer enn de ville ha gjort dersom de ikke hadde ratifisert avtalene.

Ansvar for eiga e-læring [6 - 2002]
Kurset i seismisk tolking har droppa tradisjonell undervisning og gått over til fleksibel e-læring i staden. Førelesingar er ikkje effektivt nok.

Matte på mange måter [6 - 2002]
Lenge ble matematikk oppfattet som noe autoritært og utvetydig. Pugg og lær. Nå åpnes det i økende grad opp for at matematisk forståelse krever bruk av ulike typer språk og tilnærmingsmåter.

Det gåtefulle minnet [6 - 2002]
Korleis kan vi overføre røynsler til minne, og kva er eit minne? Ved fysiologisk institutt har dei gjort funn som fører oss nærmare ei forståing av hjernens funksjon i danninga av minne.

Ferdig på rekordtid [6 - 2002]
Etter to års universitetsstudier med tre timers arbeidsdag avsluttet Jan Nordbotten(20) hovedfag i matematikk i september.

Fremragende for UiB [5 - 2002]
Tre miljøer ved Universitetet i Bergen kan nå kalle seg Senter for fremragende forskning (SFF). Klimaspesialistene, petroleumsmiljøet og ekspertene på Europa i Middelalderen står i særstilling både nasjonalt og internasjonalt.

Fornemmelser for snø [4 - 2002]
"Oh my God!" sukker en av studentene. Hun står og svetter med spade i hånden, i ferd med å grave en to og en halv meter dyp snøbrønn. Nå skal hun finne ut hvordan planter og dyr tilpasser seg det barske klimaet. Vi er på kurs i snø og vinterøkologi på Finse forskningsstasjon.

Med celler på hjernen [4 - 2002]
Forskarar blir gjerne assosiert med asosial-liknande nerdar som gjer nitidige studiar av noko komplett uforståeleg for alle andre enn dei sjølve, eller? Kor spennande kan til dømes mikroskopiske nerveceller eigentleg vere?

Kor e' alle jenter hen? [4 - 2002]
Jenter i Norge velger bort matematikk og andre realfag i større grad enn jenter i andre land. Det vil Inga Berre gjøre noe med.

Til bunns i havets hemmeligheter [3 - 2002]
Dyrelivet på havbunnen endrer seg, og mange er usikre på hvilke følger det kan få for blant annet fiske og oppdrett. Marinzoologer mener det nå haster med å kartlegge faunaen langs norskekysten og i Norskehavet, slik at man kan få grunnlag for prognoser om dyrelivet i fremtiden.

Vitenskapelig vidunder [3 - 2002]
UiBs nye tungregningsmaskin kan gjøre 500 milliarder regneoperasjoner pr. sekund. Det skal blant annet hjelpe forskerne i bioinformatikk til å finne ut hvilke gener som skiller ulike krefttyper, noe som igjen vil bedre mulighetene for diagnostisering.

Datasikkerhet på ledende internasjonalt nivå [1 - 2002]
I dag utveksles og lagres store mengder data som kan inneholde sensitiv informasjon. Faren er stor for uautorisert innsyn og endringer. Institutt for informatikk har bidratt til å utvikle internasjonale standarder innen betalingsløsninger på nett, lagring av data og tredje generasjons mobilkommunikasjon.

Havets økosystem – et viktig puslespill [1 - 2002]
– Tradisjonelt plukker naturvitenskapen ting fra hverandre, og det er et grunnleggende samfunnsproblem at vi ikke klarer å sette bitene sammen igjen til et helhetlig bilde. Nå foreslår vi et senter som samler kompetansen for nøkkelprosessene i næringskjedene i havet.

Vil gi bedre klimaprognoser [1 - 2002]
– Vårt hovedmål er å skape et bedre grunnlag for å forutsi hvordan klima-utviklingen vil bli i våre områder, sier klimaforsker Eystein Jansen.

Fra empiri til teori til industri [1 - 2002]
Til tross for at energi-industrien begynner å bli en bransje med historie, mangler det både teoretisk kunnskap og presise modeller som kan behandle de komplekse prosesser industrien benytter seg av.

Vil sikre Norges fiskerifremtid [1 - 2002]

Norge er ledende i Europa på både fisking og akvakultur, men fokus har i stor grad vært rettet mot produksjon og fangst – og ikke mot forståelse av grunnleggende livsprosesser i sjøen. Det var grunnen til at Forskningsrådet for fire år siden opprettet Sars-senteret.

Mer penger til kommersialisering av forskning [6 - 2001]
Det nystiftede Sarsia Innovation as kan bidra med kapital til lovende kommersialiseringsideer ved Universitetet i Bergen

Finner de små perlene i matematikken [6 - 2001]
Helge Tverberg har lettet tilværelsen for mange matematikere gjennom sine forenklinger av lange matematiske bevis. Nylig ble matematikk-professoren hedret for sin innsats med en spesialutgave av det internasjonale tidsskriftet Discrete Mathematics.

Forskar på effekten av CO² i havet [4 - 2001]
Nivået av CO² i havet vil truleg verta dobla i dette hundreåret. Ingrid Zondervan og Ulf Riebesell frå Alfred Wegner instituttet i Tyskland er i Bergen for å finna ut kva konsekvensar dette kan få for livet under vatn.

Spenning bak tallene [4 - 2001]
Matematikk er ikke for tørrpinner. Det viser professor Audun Holme i sin bok om matematikkens historie.

Matematikk mot aids [3 - 2001]
I Uganda brukes matematikk som et redskap for å finne ut hvordan aids sprer seg og i hvilke områder sykdommen sprer seg raskest.

Kilde til flerfaglig forskning [3 - 2001]
Hva får naturvitere, humanister og samfunnsvitere til å gå på samme konferanse? Når temaet er så universelt som vann, har forskere fra vidt ulike kulturer og fagområder god grunn til å møtes. Det skjer under den internasjonale vannkonferansen i Bergen 9. - 12. august.

Kjernefysikk – brennaktuelt eller heilt ute? [3 - 2001]
Unge russiske forskartalent har verken løn eller status i utsikt og vegrar seg for å satsa på ein akademisk karriere. Ved store fysikklaboratorium manglar det meste, jamvel straum.

Skattekister på havets bunn [2 - 2001]
Det er luftige tall det dreier seg om når det gjelder petroleumsforskning. Men de verdifulle dråpene selv befinner seg dypt nede i Nordsjøens bunn. Det er der professor i geologi, Roy Gabrielsen, har sitt forskningsfelt.

Tette bånd til industrien [2 - 2001]
Universitetet og de store oljeselskapene har et omfattende samarbeid som begge parter tjener på. Men blir forskningen ufri?

Tidsfrist på 20 år [2 - 2001]
Målet for reservoarforskningen er å holde oljeproduksjonen på et høyt nivå over tid. Det er store verdier å hente ved å satse på slik forskning, men nå begynner det å haste.

Bakteriar ryddar etter menneska [2 - 2001]
Sårbar svalbardnatur har mykje oljesøl i jordsmonnet. Men dette kan naturen sine eigne "ryddearbeidarar", bakteriane, ordna, dersom dei får hjelp til å bli endå meir effektive.

Skal sikre framtida [2 - 2001]
Naturgassen er en velsignelse som vi skal leve av det neste hundreåret. Når gassen hentes opp fra dypet av Nordsjøen, skal ekspertisen stå klar for å behandle den videre. Men gassen må temmes og håndteres med respekt, ellers kan de enorme kreftene den bærer i seg, få katastrofale følger.

Genforskning - ingen vei tilbake [2 - 2001]
Hvordan skal vi forholde oss til genteknologi? Folk flest er skeptiske, forskere er gjennomgående svært positive. En av årsakene er utsikten til store medisinske framskritt.

Utviklar nye måleinstrument [2 - 2001]
Tre nye måleinstrument, som mellom anna skal brukast i Nordsjøen, er under utvikling av Hammer A/S. Det første er no klart for sal.

Når jorda skjelv [2 - 2001]
Kvar dag er det fleire tusen jordskjelv i verda. Dei fleste er nesten ikkje merkbare, men av og til smell det. Då står alt på hovudet for jordskjelvforskar Kuvvet Atakan og hans kollegaer ved Norsk nasjonalt seismisk nettverk for jordskjelvmåling ved UiB.