Litteraturteoretisk særemne med bacheloroppgåve

Fakta om studiet

EmnekodeALLV251
Studiepoeng15
UndervisingssemesterVår, Haust
Antall semester1
Undervisingsspråk
Norsk
Ressursar
TilhørerInstitutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier

Kontakt

Kontaktinformasjon

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium

E-post: studierettleiar@lle.uib.no

Mål og innhald

Emnet skal gi studentane djupare innsikt i litteraturvitskapleg metode og i litteraturteoretiske problemstillingar gjennom sjølvstendig arbeid med ei skriftleg oppgåve, bacheloroppgåva. Instituttet tilbyr kvart semester undervisning i minst eitt fordjupingstema. Tema varierer, avhengig av undervisningskreftene som er tilgjengelege, og aktuell forsking. Instituttet gir informasjon om kva tema som blir tilbydd i god tid før kvart semester.

Mål og innhald

ALLV251 er bygd opp kring ei litteraturteoretisk retning eller eit litteraturteoretisk problemområde, men slik at det blir kasta lys over litteraturteorien frå både teoretiske og litterære pensumtekstar.

Innanfor ei spesialisering i allmenn litteraturvitskap skal studentane på 200-nivå sette saman eit litteraturteoretisk emne og eit litterært emne. Koden ALLV251 vert brukt av dei som vil skrive ei litteraturteoretisk bacheloroppgåve. Studentane legg opp pensumet til ALLV201.

Det er mogleg for ein student å ha både ALLV201 og ALLV251 i ein bachelorgrad med spesialisering i allmenn litteraturvitskap.

Føresetnad: Det eine emnet må vere ein del av spesialiseringa i allmenn litteraturvitskap, det andre emnet må vere registrert som frie studiepoeng.

Dersom ein student vel å ta både ALLV201 og ALLV251, må han sørgje for at det vert lagt opp ulikt pensum i emna for å unngå fagleg overlapp.

ALLV251 kan erstattast av RET256.

Undervisningsformer og omfang av organisert undervisning

Undervisning blir gitt i form av seminartilbod som kan tilpassast fleire emne på 200- og 300-nivå; normalt omfang er på cirka 30 timar.

Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt, vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september.

Undervisningsformer og omfang av organisert undervisning

Undervisning blir gitt i form av seminartilbod som kan tilpassast fleire emne på 200- og 300-nivå; normalt omfang er på cirka 30 timar. Studentane blir tilrådde å byggje sitt emnepensum på tekstar og verk brukte på desse seminara, men det er også høve til å leggje opp eit individuelt pensum i samråd med faglærar.

Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt, vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Rettleiing er obligatorisk for alle studentar og skal baserast på minimum to rettleiingsmøte. Gjennom rettleiinga skal studentane i samråd med faglærar definere eit problemområde for ei gitt bacheloroppgåve.

Studentane må levera inn og få godkjent pensumliste for emnet. Opplysningar om innleveringsfristar står på Mi Side.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Det er obligatorisk å møte til minimum to rettleiingar.

Tema for bacheloroppgåva skal fastsetjast i samråd med faglærar.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Rettleiing er obligatorisk for alle studentar og skal baserast på minimum to rettleiingsmøte. Gjennom rettleiinga skal studentane i samråd med faglærar definere eit problemområde for ei gitt bacheloroppgåve.

Studentane må levera inn og få godkjent pensumliste for emnet. Opplysningar om innleveringsfristar står på Mi Side.

Undervisningssemester

Vår og haust

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor

Krav til studierett

Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen.

Undervisningsstad

Bergen

Læringsutbyte

Kunnskapar

Studenten har

  • gode kunnskapar om litteraturteori generelt og spesielt teoriar behandla i bacheloroppgåva

Ferdigheiter:

Studenten kan

  • vise sjølvstendig evne til å utvikle, avgrense og formulere fruktbare litteraturvitskaplege problemstillingar
  • demonstrere ferdigheiter i å kartlegge kva forskingslitteratur som er relevant for problemstillinga
  • vise ferdigheiter i å analysere eit eller flere litterære verk, forskingslitteratur, posisjonere forskingslitteraturen litteraturteoretisk
  • evne å trekke eigne konklusjonar på grunnlag av dette formidla i skriftleg arbeid

Generell kompetanse:

Studenten har

  • grunnleggjande kompetanse i å utvikle og gjennomføre eit lengre sjølvstendig skriftleg arbeid
  • kompetanse i fagleg kommunikasjon
  • evne til å resonnere, syntetisere og dokumentere i faglege framstillingar

Læringsutbyte

Studentane vil lære å reflektere og arbeide sjølvstendig med litteraturteoretiske problemstillingar.

Krav til forkunnskapar

Ingen

Krav til forkunnskapar

Ingen.

Tilrådde forkunnskapar

Tilsvarande ALLV101-104.

Læremiddelomtale

Pensum i det litteraturteoretiske særområdet omfattar ca. åtte verk. Av desse skal to verk (eller tekstutval) vere litterære tekstar og minst seks skal vere teoretiske. Eit utval på 100 sider litteraturteori tel som eitt verk. Likeins tel eit utval på 25 sider lyrikk eller 150 sider kortprosa som eitt verk. Dei litterære verka skal om mogleg lesast på originalspråket

Instituttet gjer normalt framlegg til fullt spesifisert pensumliste. Det er høve til å skifte ut delar av pensumlitteraturen i samråd med faglærar. Studentar som gjer endringar i pensum må melda instituttet om dette på eige skjema med signatur frå emneansvarleg. Skjema og opplysningar om innleveringsfristar vert publiserte på Miside ved semesterstart.

Læremiddelomtale

Pensum omfattar ca. åtte verk. Dersom ein vel teoretisk bacheloroppgåve, gjeld det at to verk skal vere litterære tekstar. Sjå elles emneplanen for ALLV201 for meir detaljerte opplysningar om samansetting av pensum.

Vurderingsformer

Eksamen består av to deler som kvar tel 50% av endeleg karakter:

    • Bacheloroppgåve på 12-15 maskinskrivne sider (ca. 3500-5000 ord).
    • Munnleg eksamen der det blir eksaminert både i bacheloroppgåva og i resten av pensumet.

Kandidatane må greie begge eksamensdelane i same semester.

Vurderingsformer

Med utgangspunkt i rettleiinga og den godkjende pensumlista formulerer studentane i samråd med faglærar eit problemområde og skriv ei bacheloroppgåve på 12-15 maskinskrivne sider (ca. 3500-5000 ord). I tillegg skal det avleggjast ei munnleg prøve der det blir eksaminert både i bacheloroppgåva og i resten av pensumet. Kandidatane får ein karakter på bacheloroppgåva og ein karakter på den munnlege prøva. Kvar del vil telje 50% av den samla karakteren. Kandidatane må greie begge eksamensdelane i same semester.

Karakterskala

Karakterskala A - F

Karakterskala

Karakterskala A - F.

Emneevaluering

Evaluering av tilbodet blir gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem.

Emneevaluering

Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem.