Politisk teori og styreformar

Undervisningsspråk

Norsk

Krav til forkunnskapar

Generell studiekompetanse eller opptak på bakgrunn av realkompetanse.

Læringsutbyte

Studenten skal ha fått oversikt over den grunnleggjande oppbygginga av liberale demokrati, samanhengande logikk og grunngjeving knytt til det politiske system, den utøvande makt, rettsstaten, det sivile samfunn, den offentlege sfære, velferdsstaten og marknaden (og korleis dette vert gjenspeila i den norske, den amerikanske (USA) og den europeiske (EU) politiske orden). Vidare skal studenten ha fått innsikt i sentrale omgrep knytt til det normative grunnlag for det liberale demokrati og kritikk av dette. Studenten skal ha fått ei kritisk haldning til situasjonar der ulike instrumentelle, moralske og etiske ønskjer eller oppfatningar står mot kvarandre. Det gir også betre grunnlag for å forstå og analysere institusjonelle strukturar og aktuelle politiske prosessar i eit demokrati.

Kontaktinformasjon

post@aorg.uib.no

Undervisningssemester

Vår

Eksamenssemester

Vår og haust. Fom. haust 2012 kun vår.

Undervisningsspråk

Norsk

Institutt

Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap

Krav til studierett

Ope for studentar med studierett ved UiB

Mål og innhald

Kurset tar utgangspunkt i vestleg politisk tenking i høve til ei kompleks moderne verd der ulike interesser, verdisyn, demokratisyn og rettferdsoppfatningar står imot kvarandre. Er det i ein slik situasjon mogleg å etablere styreformer og avgjerdsprosedyrar som kan aksepterast av folk flest og som ikkje verkar undertrykkjande på nokon? Har politikk noka meining? Kva for konkrete kriterium kan nyttast for å vurdere eksisterande ordningar for kollektiv avgjerdstaking? Korleis kan framveksten av dei eksisterande styringsordningane, og konfliktar knytt til denne framveksten, bli forstått og forklart?

Kurset gir ein introduksjon til omgrep og idear innan politisk teori, demokratiteori og politisk analyse, og svarer til innføring i politiske teori innan statsvitskaplege fag. Særleg vil moderne demokratiproblem bli vektlagt og studentane skal setjast i stand til å kritisere og analysere ulike styreformer, inkludert vår eiga. Målet er å kritisk kunne analysere ut frå ulike teoretiske og normative posisjonar. Studentane skal kunne bruke dette i arbeidet med praktiske samfunnsvitskaplege problemstillingar, dels for å kunne formulere interessante problemstillingar, dels for å forstå grunngjevinga, og for å vere i stand til å stille seg kritisk til eksisterande politiske prosessar og strukturar.

Læringsutbyte/resultat

Studenten skal ha fått oversikt over den grunnleggjande oppbygginga av liberale demokrati, samanhengande logikk og grunngjeving knytt til det politiske system, den utøvande makt, rettsstaten, det sivile samfunn, den offentlege sfære, velferdsstaten og marknaden (og korleis dette vert gjenspeila i den norske, den amerikanske (USA) og den europeiske (EU) politiske orden). Vidare skal studenten ha fått innsikt i sentrale omgrep knytt til det normative grunnlag for det liberale demokrati og kritikk av dette. Studenten skal ha fått ei kritisk haldning til situasjonar der ulike instrumentelle, moralske og etiske ønskjer eller oppfatningar står mot kvarandre. Det gir også betre grunnlag for å forstå og analysere institusjonelle strukturar og aktuelle politiske prosessar i eit demokrati.

Krav til forkunnskapar

Generell studiekompetanse eller opptak på bakgrunn av realkompetanse.

Tilrådde forkunnskapar

AORG100

Undervisning og omfang

Førelesingar og seminar.

Obligatoriske arbeidskrav

Obligatorisk arbeidskrav i form av ei oppgåve som må vere godkjent før eksamen kan avleggast. Arbeidet med oppgåva vert organisert i seminargrupper. Obligatorisk arbeidskrav som er godkjende har inga tidsavgrensing.

Vurderingsformer

4 timar skriftleg eksamen

Karakterskala

Karakterskala A-F

Emneevaluering

Emnet vert evaluert kvart 3. studieår.

Kontaktinformasjon

post@aorg.uib.no