Hjem

Utdanning

Laveregradsemne

Organisering, læring og endring

  • Studiepoeng15
  • UndervisingssemesterVår, Haust
  • EmnekodeAORG602
  • Talet på semester1
  • SpråkNorsk
  • Ressursar

Studienivå (studiesyklus)

Vidareutdanning

Undervisningssemester

Ujamnt

Undervisningsstad

Første samling finn stad ved Universitetet i Bergen, medan dei to neste samlingane finn stad der LO Stat vedtek å legge det.

Mål og innhald

 Studiet skal gi oversikt over grunnleggjande omgrep og ulike teoretiske retningar i studiet av organisasjonar. Siktemålet er å visa korleis organisasjonsteori kan vera ein reiskap i analysar av korleis organisasjonar, institusjonar og institusjonelle rammer blir etablerte, utforma, vedlikehalde, og endra. Studiet skal styrkja studentane si evne til å forhalda seg kritisk til ulike teoretiske perspektiv, samt fremja sjølvstendig tenking og kreativitet i handteringa av konkrete organisasjonsproblem.

Studiet gir ei oversikt over moderne og postmoderne perspektiv på organisasjonar, med fokus på institusjonelle teoriar. Konkrete case og eksempelmateriale blir henta frå ulike samfunnsfelt og arbeidslivsområde. Studiet er organisert i tre tema:

1. Organisasjonsteori: perspektiv, omgrep, og prosessar

2. Endring i moderne organisasjonar: kjelder, prosessar og vilkår

3. Læring - reaksjon eller aksjon: perspektiv, kompetanseutvikling og kollektiv handling

Det første er ein grunnleggjande introduksjon til studiet av organisasjonar og organisering. I tillegg skal studiet formidla meir inngåande kjennskap til forsking innan nokre utvalde sentrale hovudtema i organisasjonsteori med særleg vekt på institusjonsanalyse, organisatoriske endringsprosessar og læring.

Tema 1: Organisasjonsteori: perspektiv, omgrep, og prosessar

Introduksjon til studiet av organisasjonar, med presentasjon av "klassiske" idear om organisering og ei oversikt over ulike analysemodellar. Sentrale problemstillingar og tema i studiet av organisasjonar med vekt på kultur, samfunn og offentleg sektor som kontekst for teori, organisasjonsformer og handling.

Tema 2: Endring i moderne organisasjonar: kjelder, prosessar og vilkår

Studiet skal mellom anna kasta lys over trendar i organisasjonstenking ved tusenårsskiftet og korleis desse har nedfelt seg i ulike organisasjonsformer og måtar å organisera på, både i offentleg og privat sektor. Det vil særleg bli lagt vekt på korleis dei ideane og oppskriftene som kan liggja til grunn for endringar reiser inn i organisasjonar, og korleis organisasjonane handterer og nyttar ideane.

Tema 3. Læring - reaksjon eller aksjon: perspektiv, kompetanseutvikling og kollektiv handling

I direkte samanheng med tema 2 om endring vil studiet også fokusera på kva rolle læring spelar i endingsprosessar i organisasjonar. Vi vil sjå på kva for perspektiv som kan nyttast for å forstå læring som kollektivt fenomen, og særleg å vektleggja om læring er ein respons på organisasjonseksterne forhold, eller om læring er ein organisasjonsinitiert prosess. Vi vil sjå nærare på grunnleggjande vilkår for læring, kjenneteikn ved læringsprosessar og moglege utfall.

Læringsutbyte

Kunnskapar

Studenten har inngående kunnskapar om:

  • det statsvitskaplege studium av (politiske) organisasjonar og organisering, og kjennskap til grunnleggjande omgrep og ulike teoretiske retningar i studiet av organisasjonar.
  • kva organisering, læring og endring i organiserte kontekster har å seia.
  • Grunnleggende vilkår for læring, kjenneteikn ved læring og moglege utfall.
  • Korleis organisasjonsteori kan vera ein reiskap i analysar av korleis rganisasjonar, institusjonar og institusjonelle rammer blir etablert og utforma, vedlikehaldne, og endra.
  • sentrale forsknings- og utviklingsområde i faget, historie, tradisjonar, og eigenart i kombinasjonen av teoriar om organisasjonar, politikk og demokrati.

Ferdigheter

Studenten kan:

  • gjennomføra analysar med utgangspunkt i sentrale problemstillingar og teoretiske perspektiv i studiet av organisasjonar i offentleg sektor.
  • fremja sjølvstendig tenking og kreativitet i vurderinga av konkrete organisasjonsproblem.
  • Kan bruka og vera kritisk til kunnskap og relevante resultat fra forsknings- og utviklingsarbeid på aktuelle problemstillingar og kunne ta fagleg grunngjevne avgjerder og val.
  • undersøkja, gjera greie for og drøfta sentrale idear og oppskrifter for måtar å organisera på, korleis slike idear kan reisa inn i organisasjonar og bidra til endringsprosessar, og korleis organisasjonar kan bruka slike idear i reformarbeid.

Generell kompetanse

Studenten kan:

 

  • kombinera kompetanse frå eigen arbeidsplass/som tillitsvald med allmenn og teoretisk vidareføring på sentrale problemområde.
  • planleggja og gjennomføra analytiske arbeidsoppgåver som strekkjer seg over tid innanfor gitte krav og faglege problemstillingar.
  • Læra effektivt, sjølvstendig og har evne til samarbeid.
  • sortera og vurdera informasjon og kunnskap på ein kritisk måte
  • formidla sentralt fagstoff som teoriar, problemstillingar og løysingar både skriftleg og munnleg, og kan utveksla synspunkt og erfaringar med andre med bakgrunn innanfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god organisasjons- og prosessforståing.

Krav til forkunnskapar

Studiet er lagt til rette for lærande med og utan allmenn studiekompetanse. Det vil seia at også studentar uten vidaregåande skole eller tilsvarande kan søkja om opptak.

Studentane blir tatt opp på grunnlag av forkunnskapar og erfaring frå arbeidslivet som blir rekna som nødvendige/relevante for å nyttiggjera seg studietilbodet. Det blir innvilga avgrensa studierett. Dette inneber at retten til å studera ved universitetet er knytt opp mot dette studietilbodet.

Krav til studierett

Lukka. Emnet er for studentar som tar organisasjonsfaglig utdanning knytt til kursopplegget til LO-Stat.

Arbeids- og undervisningsformer

Læringsformer

Studietilbodet er basert på tre sentrale læringsformer: samlingar, IKT-støtta læring og sjølvstudium.

Allment

Gruppe- og studentaktivitet vs forelesingar

Graden av studentstyring aukar utover i programmet. Første samling vil minna ein god del om den tradisjonelle studieforma, med forelesinga som utgangspunkt. Etter kvart vil forelesingane bli meir dialogorienterte, og drøftinga av dei teoretiske bidraga bli styrt av dei problemstillingane studentane tar opp.

Studenten si førebuing og deltaking

Det blir forventa at studenten har gjort seg kjent med pensum relevant for samlingane. Til 2. og 3. samling blir det forventa at studenten har arbeidd aktivt med stoffet og tatt del i studentdrivne aktivitetar (kollokvier/IKT-støtta læring). Det er også vist til den gjensidige forpliktande aktivitetsplanen.

Samlingar

Studiet har tre samlingar i løpet av semesteret. Samlingane har tre hovudaktivitetar:

- forelesingar

- plenums- og gruppedialog

- caseaktivitetar

Forelesingane er bygde opp som dialogundervisning ved at studentane får høve til å kommentera og kritisera stoffet som blir lagt fram. Dermed blir erfaringane til studentane brukt som ein ressurs i undervisninga, samtidig som forelesaren får høve til å drøfta eigne forskingsresultat og hypotesar med ei særleg kompetent forsamling. Om læringsprosessen skal bli vellukka, må likevel studentane si deltaking i undervisning bli knytt til ei opplæring i analytisk og kritisk tenking. Omgrep og teoriar frå pensum må nyttast på sentrale problemområde i studiet i tillegg til at dette setter eigne erfaringar og arbeidsoppgåver i perspektiv. Ved eksamen vil evne til sjølvrefleksjon bli premiert. Resultata som studentane produserer i samlingane vil kunne delast av deltakarane via den felles nettstaden som blir utvikla dynamisk gjennom studiet.

Mellom samlingane

Aktivitetene mellom samlingene er frivillige, men det blir forventa at studenten gjennomfører sjølvstudium, og tar del i felles aktivitetar, anten som fysiske møte eller ved bruk av IKT.

Sjølvstudium

Det blir stilt store krav til studentane om aktiv medverknad i undervisninga, men også disiplinert sjølvstudium. Det blir føresett at deltakarane følgjer studieprogresjonen gjennom oppmøte til undervisning, gruppearbeid og rettleiing. Studentane utviklar i samlingane ulike dokument og andre resultat som vil vera til støtte i periodane mellom samlingane. På grunn av den utstrakte bruken av IKT vil studentane ha tilgang til eige materiale frå samlingane under gjennomføringa av aktivitetane mellom samlingane.

IKT-støtta læringsdialogar

Samlingane representerer dei fysiske arenaene, og i tillegg blir studiet basert på at studentar og faglærarar nyttar seg av ein nettarena. Denne arenaen vil mellom anna romma studentane sin produksjon og publisering av tekstar, faglærarar si rettleiing av studenttekstar, studentane sin diskusjon av tekstane til kvarandre, fagdebatt i debattforum, meldingssystem og ulike former for ressursar.

Nettarenaen er tatt i bruk fordi eit IKT-støtta opplegg for oppgåveskriving og ulike læringsdialogar gir gode vilkår for læring, og skaper gode kontaktar mellom studentar og lærarar. Studentane skal uavhengig av tid kunne velja å gå inn på nettarenaen og leita fram oppgåver, kommentarar, diskusjonar og andre ressursar. Eit anna viktig prinsipp er at den einskilde studenten gjennom dette skal få stor individuell fridom og styring av studiene sine. Ein viktig føresetnad for studiet er likevel at dei fysiske møta er eit nødvendig vilkår for at nettarenaen skal verka. Studiet kan derfor ikkje bli oppfatta som, eller bli gjennomført som, eit reint nettbasert studie. På si side skal nettarenaen medverka til å leggja til rette for at studentane si samhandling på nett skal verka stimulerande for samhandlinga på dei fysiske arenaene. Ved å nytta IKT-støtta læring kan altså nokre av ulempene med lange fysiske avstandar bli kompenserte for.

Tilretteleggjinga av dette studiet tar også utgangspunkt i eit læringssyn som legg vekt på nærleik til arbeidsplassen og effekten av å dela kunnskap for å utvikla ny kunnskap. Med nærleik til arbeidsplassen er meint sjansen for å bringa inn problemstillingar, spørsmål og svar henta frå eigen eller andre sin kvardag til beste for læringsmålet. Å dela kunnskap - og dermed å utvikla kunnskap i fellesskap - er vurdert som meir effektivt enn berre eit sjølvstudium. Også av den grunn vil studentane bli samla i eigna samlingar, samt få høve til å kunna utnytta IKT til dialog mellom samlingar. Studentane vil få høve til å ta vare på resultat i digital form under studiet, slik at de kan nyttast og utviklast gjennom heile studiet.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Obligatoriske aktivitetar: caseoppgåve og debattinnlegg.

For å kunna gå opp til eksamen må studenten ha levert inn ei caseoppgåve og deltatt med to debattinnlegg vurdert til godkjend. Begge arbeidskrava skal løysast individuelt.

Ulike case vil bli formidla og vera ein viktig del av undervisninga. Desse er utgangspunktet for oppgåva. Caseoppgåva bør ha eit omfang på 3.500 ord (+/- 10 %).

Vurderingsformer

Heimeeksamen , 8000 ord ( +/- 10% ) i en periode på om lag 4 veker ( blir levert ut på siste dag siste samling)

Karakterskala

Ved vurderingen brukes karakterskalaen fra A - F.

Vurderingssemester

Ujamnt

Emneevaluering

 Studietilbodet blir evaluert skriftleg etter gjennomført eksamen. Resultatet av evalueringa blir lagt fram for styringsorgan ved instituttet.

Institutt

Institutt for administrasjon og organisasjonsvitskap

Kontakt

Kontaktinformasjon

Institutt for administrasjon og organisasjonsvitskap.

Prosjektleiar: Professor Per Lægreid

Fagansvarleg ved instituttet: Førsteamanuensis Dag Runar Jacobsen