Hjem

Utdanning

Årsstudium

Geografididaktikk 1

Undervisningssemester

Haust

Undervisningsstad

Universitetet i Bergen og praksis ved ein skule i Bergensområdet.

Mål og innhald

Skulefaget geografi tek føre seg natur og samfunn i eit romleg perspektiv og endringar over tid. I geografi drøftar og forklarar vi samfunnet i skjeringspunktet mellom menneske og natur og gir oversikt over livsvilkår, levevis og levekår på jorda.

Studiet i fagdidaktikk for geografi tek sikte på å gjere studentane skikka til undervisning i geografi i grunnskole og vidaregåande skule. Studiet tek utgangspunkt i ulike geografifag av både naturfagleg og samfunnsfagleg karakter og ser ofte desse i samanheng. Studiet vektlegg både legitimering av skulefaget, vurderingar og val av innhald i faget og ulike metodar som kan bidra til læring av geografi.

Sentralt i faget står bruk av kart og bilete både i papirbasert og elektronisk form. Studiet i geografididaktikk skal også gjere lærarane vakne for geografirelaterte hendingar og i stand til å møte og bruke endringane og utviklinga i ei verd i endring

Læringsmål

Studenten skal:

  • nyttiggjere seg det romlege perspektiv i planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
  • gjere greie for, prøve ut og reflektere over ulike måtar elevane kan trekkjast med i planlegging, val av arbeidsmåtar og vurdering av undervisninga
  • bruke og vurdere hensiktsmessige og varierte arbeidsformer med utgangspunkt i læreplanverk, lærestoff og elevane sine behov, føresetnader og interesse
  • praktisere bruk av lokalmiljøet og lokalsamfunnet i og utanfor klasserommet
  • bruke varierte former for rettleiing i og vurdering av geografiundervisninga, også ved bruk av mapper og IKT
  • gjere greie for geografifaget sin eigenart og utvikling som forskingsfag, studiefag og skulefag
  • drøfte fordelar og ulemper ved eit skulefag som hentar innhald og metodar både frå naturgeografi og samfunnsgeografi
  • forklare og grunngje geografifaget som eit demokratibyggande fag
  • analysere og vere bevisst geografilæraren sin rolle i skulekvardagen og i samfunnet 

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • kan gjere greie for geografifaget sin eigenart og utvikling som forskingsfag, studiefag og skulefag
  • kan drøfte fordelar og ulemper ved eit skulefag som hentar innhald og metodar både frå naturgeografi og samfunnsgeografi
  • kan drøfte fordeler og ulemper ved eit fag som omfattar både naturgeografi og samfunnsgeografi

Ferdigheiter

Studenten

  • kan gjere greie for relevansen av romleg og geografisk bevisstheit i samfunnet
  • kan bruke varierte og relevante metoder i geografiundervisning på ungdomstrinnet og tilpasse opplæringen i faget, slik at den tar hensyn til elevens faglige nivå, interesse og evne til kritisk tenkning
  • kan gi underveis- og sluttvurdering, informere om måloppnåelse og faglege vurderingar
  • kan leie og motivere elever både i natur- og samfunnsgeografisk fagleg arbeid
  • kan bidra til å skape trygge konstruktive og inkluderende læringsmiljø
  • kan bidra til at geografifaget, som på ungdomstrinnet er ein tredjedel av samfunnsfaget, får sin rettmessige plass og oppmerksamheit

Generell kompetanse

Studenten

  • kan gjere greie for relevansen av romleg og geografisk bevisstheit i samfunnet
  • kan analysere og vere bevisst geografilæraren si rolle i skulekvardagen og i samfunnet
  • kan grunngi geografifaget sin plass som obligatorisk og valbart skulefag

Krav til forkunnskapar

Geografididaktikk 1 (DIDAGEO1) bygger på bacheloreksamen eller mastergradseksamen der geografi inngår på minst 100-nivå med minimum 60 studiepoeng.

Krav til studierett

Kurset er reservert studentar tatt opp på eittårig praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Undervisningsformer og omfang av organisert undervisning

Fagdidaktikken skal relaterast til praksis i skulen.

1 førelesingar, seminar, øvingar á 2 timer pr. veke.

Totalt 10 førelesingar

Veker totalt: 10

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Det vil vere eit praksisførebuingsseminar i forkant av praksis.

Etter endt praksis skal det leverast ein individuell praksisrapport der studenten skal ta utgangspunkt i praksiserfaringar (til dømes eiga undervisning, elevtekstar, intervju med lærarar) og analysera og drøfta desse. Oppgåva skal vera på om lag 3000 ord, tema skal godkjennast av faglærar og vert vurdert til godkjent/ikkje godkjent. Sjå eigne retningsliner.

Vurderingsformer

Eksamensforma er ein munnleg eksamen der pensumlitteraturen skal relaterast til eigne praksiserfaringar.

Karakterskala

Karakterskala A-F

Vurderingssemester

Haust.

Litteraturliste

Pensum tilsvarar omlag 375 sider

Emneevaluering

Studenten skal ved slutten av semesteret evaluere undervisninga i tråd med Det samfunnsvitskaplege fakultet sin prosedyre for undervisningsevaluering.

Kontakt

Kontaktinformasjon

Institutt for geografi v/ Odd Inge Steen: Odd.Steen@geog.uib.no eller studieveileder@geog.uib.no

Eksamensinformasjon

  • Vurderingsordning: Munnleg eksamen

    Eksamensperiode
    11.12.2017–15.12.2017