Farmasøytisk mikrobiologi og immunologi

Undervisningsspråk

Norsk

Læringsutbyte

Bakteriologi:

Kunnskapar:

• Oppbygginga og hovudtrekk vedbakterielle mikroorganismar.
• Kjennskap til dei viktigaste protozoar/parasittar, sopp og helmintar av humanpatologisk betyding.
• Kunnskap om korleis ein kan dyrke og identifisera viktige humanpatogene mikrobar, korleis dei vert påvirka av antimikrobielle midlar og korleis dei kan utvikle resistens.
• Kjennskap til prosedyrar for sterilisering og desinfeksjon og korleis ein unngår mikrobiell kontaminering og oppvekst av mikrobar ved framstilling av farmasøytiske produkt.
• Kjennskap til prinsipp og metodar for produksjon og kontroll av vaksinerKjennskap til metodar og prosedyrar laboratoriet nyttar for å komme fram til den bakteriologiske diagnosen.
• Kjennskap til behandling og kunnskap om å hindre smitte og å overvinne infeksjonar.

Praktiske evner:

• Forklare korleis bakteriane sine eigenskapar er knytte til patogenisitet, og virulens og gjere greie for dei viktigaste angrepspunkta for antibakterielle midler.
• Vurdere sterilitet i farmasøytiske produkt, slik som til dømes vaksinar og andre biologiske produkt.

Virologi:

Kunnskapar:

• Struktur og fysikalske eigenskapar til virus, og den fundamentale forskjellen mellom RNA- og DNA-virus.
• Vite korleis virus replikerar, forstå forskjellane mellom ulike patogene prosessar, som til dømes konsekvensane av latens, samt korleis virus kan forårsake kreft.
• Kjenne til mekanismane for virusvariabilitet og konsekvensane for immunforsvaret, vaksinar og antiviral behandling.

Praktiske evner:

• Forklare korleis viruseigenskapar er knytte til patogenisitet, og virulens, og gjere greie for dei viktigaste angrepspunkta for antivirale midler.

Immunologi og transfusjonsmedisin:

Kunnskapar:

• Ha kunnskap om korleis immunapparatet beskyttar oss mot infeksjonar, om prinsippet for vaksinering, om immunpatologienved allergi og autoimmune sjukdomar, og om immunsviktsjukdomar.
• Kunnskap om korleis ein framstiller ulike blodprodukt i transfusjonsmedisin.

Praktiske evner:

• Forklare korleis immunapparatet fungerer og gjere greie for dei viktigaste farmasøytiske produkt som påvirkar immunapparatet.

Generell kompetanse:

• Forstå prinsippa for korleis ein kan motvirke mikrobiell forureining i farmasøytiske produkt.
• Forstå dei viktigaste prinsippa for bruk av antimikrobielle midler og korleis dette kan fremme resistensutvikling.
• Syte for at pasientane får korrekt informasjon og oppfølging.
• Vite at omsynet til den individuelle blodgjevar si helse og situasjon går føre omsynet til pasientar som gruppe
• Vite at rase eller seksuell orientering ikkje betyr noko for seleksjon av blodgjevarar, men at ingen kan krevje å bli blodgjevar.

Kontaktinformasjon

Studieadministrative spørsmål: studie@gades.uib.no

Fagansvarlig: Harald G. Wiker, e-post: harald.wiker@gades.uib.no

Undervisningssemester

Haust

Eksamenssemester

Haust

Undervisningsspråk

Norsk

Studienivå

Bachelor og master

Institutt

Gades institutt

Krav til studierett

For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt studieprogramma Integrert masterprogram i farmasi eller Masterprogram i farmasi for reseptarar eller ein studierett knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet.

Mål og innhald

Bakteriologi: Undervisninga skal gje kunnskap om basal og klinisk bakteriologi og kjennskap til utvalde protozoar/parasittar, sopp og helmintar av humanpatologisk betyding.

Hovudemne er: Dyrking og identifikasjon av viktige humanpatogene mikrobar, mikrobielle vekstkrav, effekt av antimikrobielle midlar og utvikling av resistens mot antimikrobielle midlar, sterilisering og desinfeksjon, bakterielle virulensfaktorar, produksjon og kontroll av vaksiner.

Virologi: Undervisninga skal gje kunnskap om basal og klinisk virologi.

Hovudemne er: Korleis virusinfeksjon kan gje sjukdom, korleis vi kan førebyggje sjukdom med vaksiner, effekt av antivirale midlar og utvikling av resistens mot antivirale midlar.

Immunologi og transfusjonsmedisin: Undervisninga skal gje kunnskap om basal og klinisk immunologi, samt transfusjonsmedisin.

Hovudemne i immunologi: Korleis immunapparatet fungerer normalt i kampen mot infeksjonar (under dette prinsippa for vaksine), korleis feilfunksjon kan gje sjukdom, og immunologisk terapi.

Hovudemne i transfusjonsmedisin er dei viktigaste blodtypeantigena, framstilling og bruk av blodceller og blodprodukt.

Læringsutbyte/resultat

Bakteriologi:

Kunnskapar:

• Oppbygginga og hovudtrekk vedbakterielle mikroorganismar.
• Kjennskap til dei viktigaste protozoar/parasittar, sopp og helmintar av humanpatologisk betyding.
• Kunnskap om korleis ein kan dyrke og identifisera viktige humanpatogene mikrobar, korleis dei vert påvirka av antimikrobielle midlar og korleis dei kan utvikle resistens.
• Kjennskap til prosedyrar for sterilisering og desinfeksjon og korleis ein unngår mikrobiell kontaminering og oppvekst av mikrobar ved framstilling av farmasøytiske produkt.
• Kjennskap til prinsipp og metodar for produksjon og kontroll av vaksinerKjennskap til metodar og prosedyrar laboratoriet nyttar for å komme fram til den bakteriologiske diagnosen.
• Kjennskap til behandling og kunnskap om å hindre smitte og å overvinne infeksjonar.

Praktiske evner:

• Forklare korleis bakteriane sine eigenskapar er knytte til patogenisitet, og virulens og gjere greie for dei viktigaste angrepspunkta for antibakterielle midler.
• Vurdere sterilitet i farmasøytiske produkt, slik som til dømes vaksinar og andre biologiske produkt.

Virologi:

Kunnskapar:

• Struktur og fysikalske eigenskapar til virus, og den fundamentale forskjellen mellom RNA- og DNA-virus.
• Vite korleis virus replikerar, forstå forskjellane mellom ulike patogene prosessar, som til dømes konsekvensane av latens, samt korleis virus kan forårsake kreft.
• Kjenne til mekanismane for virusvariabilitet og konsekvensane for immunforsvaret, vaksinar og antiviral behandling.

Praktiske evner:

• Forklare korleis viruseigenskapar er knytte til patogenisitet, og virulens, og gjere greie for dei viktigaste angrepspunkta for antivirale midler.

Immunologi og transfusjonsmedisin:

Kunnskapar:

• Ha kunnskap om korleis immunapparatet beskyttar oss mot infeksjonar, om prinsippet for vaksinering, om immunpatologienved allergi og autoimmune sjukdomar, og om immunsviktsjukdomar.
• Kunnskap om korleis ein framstiller ulike blodprodukt i transfusjonsmedisin.

Praktiske evner:

• Forklare korleis immunapparatet fungerer og gjere greie for dei viktigaste farmasøytiske produkt som påvirkar immunapparatet.

Generell kompetanse:

• Forstå prinsippa for korleis ein kan motvirke mikrobiell forureining i farmasøytiske produkt.
• Forstå dei viktigaste prinsippa for bruk av antimikrobielle midler og korleis dette kan fremme resistensutvikling.
• Syte for at pasientane får korrekt informasjon og oppfølging.
• Vite at omsynet til den individuelle blodgjevar si helse og situasjon går føre omsynet til pasientar som gruppe
• Vite at rase eller seksuell orientering ikkje betyr noko for seleksjon av blodgjevarar, men at ingen kan krevje å bli blodgjevar.

Undervisning og omfang

BAKTERIOLOGI

Førelesingar: 13

Lab.kurs: 9

Kollokvium: 2

VIROLOGI

Førelesingar: 10

Lab.kurs: 1

Kollokvium: 2

IMMUNOLOGI

Førelesingar: 16

Lab.kurs: 0

Kollokvium: 2

TRANSFUSJONSMEDISIN

Førelesingar: 8

Lab.kurs: 0

Kollokvium: 0

Obligatoriske arbeidskrav

Laboratoriekurset (10 x 1 timar) er obligatorisk. Her blir det stilt krav om tilfredstillande utføring. Journalane må vere godkjende før studentane kan gå opp til eksamen.

Vurderingsformer

Skriftleg eksamen (4 timar).

Karakterskala

Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta.

Undervisningssted

Bergen

Emneevaluering

Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.

Kontaktinformasjon

Studieadministrative spørsmål: studie@gades.uib.no

Fagansvarlig: Harald G. Wiker, e-post: harald.wiker@gades.uib.no