Moderne politisk teori

Undervisningsspråk

Norsk

Læringsutbyte

Kunnskapar: Etter fullført emne skal studentane ha:

• eit generelt oversyn over sentrale omgrep, teoridanningar og stridsspørsmål i nyare sosialfilosofi og politisk teori
• ei generell forståing av likskapar og skilnader mellom ulike teoretiske innfallsvinklar, argumentasjons- og framstillingsmåtar
• meir inngåande kunnskap om eit nærare avgrensa tema innan feltet

Ferdigheiter: Etter fullført emne skal studentane vera i stand til å:

• kjenne att og kritisk vurdere teoretiske hovudposisjonar, argumentasjons- og framstillingsmåtar i fagfilosofisk litteratur og i allmenne politiske diskusjonar
• formidle trekk ved desse hovudposisjonane og argumentasjonsmåtane i faglege så vel som i allmenne samanhengar
• reflektere over relevansen av ulike retningar i moderne politisk teori for forståinga av aktuelle sosiale, kulturelle og institusjonelle endringsprosessar

Kompetanse: Etter fullført emne skal studenten vera i stand til:

• på sjølvstendig grunnlag å finne fram til og setja seg inn i sentral litteratur i samtidig politisk teori og sosialfilosofi
• å formidle kunnskap om denne litteraturen og dei perspektiva den gjev på aktuelle spørsmål til eit fagleg og til eit allment publikum
• å vurdere relevansen av sentrale omgrep og teoridanningar i analyse av og refleksjon over sentrale politiske stridsspørsmål
• å identifisere og kritisk vurdere argumentasjons- og framstillingsmåter både i faglege og allmenne tekstar om sosiale, kulturelle og institusjonelle endringsprosessar

Kontaktinformasjon

Institutt for filosofi og førstesemesterstudium.

studierettleiar@fof.uib.no, 55582382

.

Eksamenssemester

Vår

Undervisningsspråk

Norsk

Krav til studierett

Emnet er ope for studentar med studierett ved Universitetet i Bergen.

Mål og innhald

Politisk teori er eit tverrfagleg forskingsfelt der sosialfilosofi og politisk filosofi møter kulturfaglege, samfunnsfaglege, rettslege og samtidsanalytiske problemstillingar. Politisk teori analyserer og reflekterer over aktuelle politiske spørsmål og sosiale, kulturelle og institusjonelle endringsprosessar. Kurset gjev ein introduksjon til hovudretningar og sentrale problemstillingar i politisk teori og sosialfilosofi frå om lag 1970 til i dag, med vekt på både empirisk-deskriptive og normative teoridanningar (liberalisme, kommunitarisme, proseduralisme), og postmoderne perspektiv på stat, individ og samfunn. Kurset gjev òg høve til sjølvvald fordjuping i teoriar, forfattarskap eller problemstillingar innan feltet.

Læringsutbyte/resultat

Kunnskapar: Etter fullført emne skal studentane ha:

• eit generelt oversyn over sentrale omgrep, teoridanningar og stridsspørsmål i nyare sosialfilosofi og politisk teori
• ei generell forståing av likskapar og skilnader mellom ulike teoretiske innfallsvinklar, argumentasjons- og framstillingsmåtar
• meir inngåande kunnskap om eit nærare avgrensa tema innan feltet

Ferdigheiter: Etter fullført emne skal studentane vera i stand til å:

• kjenne att og kritisk vurdere teoretiske hovudposisjonar, argumentasjons- og framstillingsmåtar i fagfilosofisk litteratur og i allmenne politiske diskusjonar
• formidle trekk ved desse hovudposisjonane og argumentasjonsmåtane i faglege så vel som i allmenne samanhengar
• reflektere over relevansen av ulike retningar i moderne politisk teori for forståinga av aktuelle sosiale, kulturelle og institusjonelle endringsprosessar

Kompetanse: Etter fullført emne skal studenten vera i stand til:

• på sjølvstendig grunnlag å finne fram til og setja seg inn i sentral litteratur i samtidig politisk teori og sosialfilosofi
• å formidle kunnskap om denne litteraturen og dei perspektiva den gjev på aktuelle spørsmål til eit fagleg og til eit allment publikum
• å vurdere relevansen av sentrale omgrep og teoridanningar i analyse av og refleksjon over sentrale politiske stridsspørsmål
• å identifisere og kritisk vurdere argumentasjons- og framstillingsmåter både i faglege og allmenne tekstar om sosiale, kulturelle og institusjonelle endringsprosessar

Tilrådde forkunnskapar

Godkjent førstesemesterstudium og minst eitt års studium fra høgskule eller universitet. Gode engelskkunnskapar er naudsynte, sidan ein må rekne med at mykje av pensum er på engelsk.

Undervisning og omfang

Undervisninga er basert på førelesingar, og det vert rekna med aktiv deltaking frå studentane.

Førelesingar: 2 timar per veke i 13 veker, totalt 26 timar.

Om det melder seg færre enn fire studentar blir talet på samlingar redusert. Den einskilde student vil samstundes bli tilbode individuell eller grupperettleiing som kompensasjon for samlingane.

Obligatoriske arbeidskrav

Inga obligatoriske arbeidskrav.

Vurderingsformer

6 timar skuleeksamen med spørsmål henta frå ulike deler av pensum.

Karakterskala

Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta.

Læremiddelomtale

Pensum består dels av kjernestoff i form av innføringsverk og originalartiklar, dels av stoff som blir lagt opp til fordjuping i eit nærare avgrensa tema innan feltet.

Emneevaluering

Emnet blir evaluert med jamne mellomrom.

Kontaktinformasjon

Institutt for filosofi og førstesemesterstudium.

studierettleiar@fof.uib.no, 55582382

.