Hjem

Utdanning

Masteremne

Velferdsstaten sitt normative fundament

  • Studiepoeng10
  • UndervisingssemesterVår
  • EmnekodeFIL339
  • Talet på semester1
  • SpråkEngelsk
  • Ressursar

Studienivå (studiesyklus)

Master og PhD

Undervisningssemester

Vår. Kurset går ikkje våren 2015.

Undervisningsstad

Bergen

Mål og innhald

Hovedmålet med kurset er tredelt:

(a) Å gi studentene en forståelse av arbeidsmåter og underliggende spørsmål i velferdspolitikk, ett av de mest omstridte saksområder i avanserte kapitalistiske demokratier i dag. Tilnærmingen vil være komparativ, med fokus på forskjeller i strukturering og nivåinndeling av velferdsstaten. Det vil bli viet tid til presserende problemer mot velferdsstaten i dag som kan kreve radikale reformer, slik som "sosial turisme" og "eksport" av velferd.

(b) Å gi studenten en teoretisk forståelse av teorier om rettferdig fordeling. Vi starter med å diskutere to radikalt forskjellige posisjoner. På den ene siden den klassiske kontrakt-tradisjonen, med fokus på John Locke, og hvordan denne inspirerte moderne versjoner av libertarianisme, lik den som ble utviklet av Robert Nozick. På den annen side skal vi se på klassisk marxisme og hvordan denne tradisjonen påvirket tenkere som G.A. Cohen. Mellom disse to posisjonene finnes det en rekke moderne teorier om rettferdig fordeling som vi også skal undersøke, for eksempel moderne utilitarisme og funksjonen av sosial velferd; John Rawls sosiale kontraktteori, og "flaks"-egalitære (eller liberal-egalitære) teorier om rettferdig fordeling, som ble videreutviklet av m.a. Dworkin. I tillegg vil vi sette av to hele dager til dybdestudier av to viktige temaer: først til undersøkelse av folks moralske atferd i fordelingssituasjoner, som vil si oss noe om hvilken av di tidligere omtalte rettferdighetsprinsippene mennesker faktisk forholder seg til. For det andre vil vi utrede spørsmålet om utdanningsrett. Vi sammenligner og diskuterer to forskjellige posisjoner: den egalitære posisjon som mener at utdanning bør fordeles slik at alle har like muligheter, og tilstrekkelighetssynet som mener at utdanning bør fordeles slik at alle har nok.

(c) Å slå sammen den empiriske velferdstilnærming med den teoretiske rettferdighetstilnærming. Det siste og kanskje viktigste målet er å undersøke hvordan ulike velferdsregimer er forankret i ulike tradisjoner hva gjelder velferdsordninger. Hvordan kan ulike velferdsregimer gis en normativ begrunnelse? Hvordan kan den empiriske studien av velferdsstater gi oss en bedre forståelse av teorier om rettferdig fordeling?

Ved å kombinere en empirisk tilnærming med en teoretisk tilnærming tar kurset sikte på å slå sammen to forskningsområder som dessverre er skilt og for det meste studeres uavhengig av hverandre. Dette skillet mellom empirisk og normativ analyse er beklagelig fordi de begge kan dra nytte av hverandre. Normativt forskning kan dra nytte av empirisk forskning ved å gi den struktur, retning og hensikt. Empirisk forskning kan dra nytte av normative forskning ved å undersøke hva som er praktisk gjennomførbart og ved å fortelle oss hvor langt vi er fra et bestemt rettferdighetsideal, og hva som må endres for å implemetere dette idealet.

Læringsutbyte

Dette master/PhD-kurset gir økt kunnskap og forståelse ikke bare om arbeidsmåter og underliggende spørsmål av velferdspolitikk, men også om hvordan ulike velferdsregimer kan være forankret i ulike normative tradisjoner. Slik kunnskap vil gi studentene ferdigheter til å anvende teoretiske resonnement om rettferdig fordeling på konkrete politiske saker, som for eksempel sosial trygghet og velferd, og dermed en mulighet til å vurdere omstridte politiske besluttninger fra et rettferdighetsperspektiv.

Krav til forkunnskapar

Ingen.

Tilrådde forkunnskapar

 

Krav til studierett

Kurset er tilgjengelig for studenter på masternivå i programmene sammenlignende politikk og filosofi, eller studenter tatt opp til andre tilsvarende masterprogram. Kurset er også tilgjengelig for alle PhD-studenter; merk at kurset ikke er begrenset til PhD-studenter som er tatt opp ved Universitetet i Bergen.

Undervisningsformer og omfang av organisert undervisning

Undervisninga har form av førelesingar og seminar.

Individuell rettleiing: inntil 1 timar per student.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Ei godkjenning av obligatoriske arbeidskrav er gyldig i tre semester frå og med det semesteret godkjenninga finner stad.

Innlevering av utkast til rettleia oppgåve før individuell rettleiing.

Individuell rettleiing ved faglærar.

Innlevering av pensumliste innan 15. april om våren og innan 15. oktober om hausten. Pensumlista skal innehalde emnekode, eksamenssemester og namn på student og faglærar/rettleiar, og vere utforma i samsvar med vanlege standarder for bibliografiske referansar. Sidetal for kvar einskild bok/utdrag av bok eller artikkel samt samla tal på sider skal opplysast (for elektroniske kjelder utan sidetal rekner ein 500 ord pr. side). Pensumlista skal underskrivast av faglærar og godkjennast av instituttet.

Vurderingsformer

Masterstudenter skal skrive en veiledet oppgave på maksimalt 4500 ord. Studenten velger tema for oppgaven i samråd med sine forelesere.

PhD-studenter skal skrive en veiledet oppgave på maksimalt 8000 ord.

En oppgave som har blitt levert og vurdert, kan ikke sendes til vurdering på nytt med mindre studenten på påvise og få godkjent av instituttet at oppgaven gir svar på nye problemstillinger, og / eller er basert på nytt empirisk materiale (kilder / data) , og / eller at en radikal endring er gjort i analysen av tolkningen av empiriske data (se "Utfyllende grad og studieregelverket for det samfunnsvitenskapelige fakultet").

Karakterskala

Masterstudenter: Karakterskala fra A-F

PhD-studenter: Bestått/Ikke-bestått

Emneevaluering

Emnet blir evaluert med jamne mellomrom.

Kontakt

Kontaktinformasjon

Institutt for filosofi og førstesemesterstudier

E-post: studierettleiar@fof.uib.no