Landformdannande prosessar
Undervisningsperiode :
- Inneværende semester
- Neste semester
Aktuelle studieprogram
Emnet tilbys av
| Studiepoeng | 15 |
| Undervisningssemester | Vår |
| Fagleg overlapp | GEOL106 - 10 studiepoeng reduksjon GEOG111 - 15 studiepoeng i reduksjon GEOV106 - 10 studiepoeng i reduksjon |
| Timeplan | Se timeplan |
| Pensumliste | Se pensumliste |
Undervisningsspråk
Norsk
Krav til forkunnskapar
GEO115. Kurset kan takast parallelt med GEO111 (same semester).
Læringsutbyte
Etter å ha fullført emnet skal studenten kunne:
- greie ut om dei viktigaste landformdannande prosessane i Noreg og globalt.
- gjere greie for dei samfunnsmessige konsekvensane av naturgitte forhold og naturressursar i Noreg og andre land.
- greie ut i grove trekk om klima på jorda i fortida.
- gjere greie for dei store trekka i Noreg si geologiske historie.
- gjere greie for dei store trekka i istidshistoria i Noreg og Skandinavia.
- identifisere prosessmiljø ute i naturen.
- greie ut om samspelet mellom naturprosessar og menneskeleg aktivitet.
- gjennom ei praktisk kvartærgeologisk kartlegging greie ut om kva landformdannande prosessar som har forma eit landskap.
Kontaktinformasjon
Institutt for geografi
Studieveileder@geog.uib.no
Undervisningssemester
Vår
Eksamenssemester
Vår
Undervisningsspråk
Norsk
Studienivå
Bachelor
Krav til studierett
Emnet er ope for studentar ved UiB.
Mål og innhald
Målet er å gi innsikt i og forståing av korleis landformer vert danna og dei prosessar som ligg til grunn. I tillegg skal emnet gi generell kunnskap om natur som grensesetter for menneskeleg aktivitet. Ved emneslutt skal studenten sjølv kunne identifisere ulike landformer, mellom anna ved hjelp av kart og flyfoto, forstå deira danning og teoriane bak, og vere fortruleg med omgrep og termar knytt til emnet.
Emnet introduserer det geofaglege innhaldet i naturgeografien. Førelesingar og pensum vil gi studenten ei systematisk innføring i ulike landformdannande prosessar, deira verkemåte og samhandling og teoriar knytt til desse. Tema er generelle, men med særskild fokus på norske landformer. Det vil også bli gitt ei viss innføring i grunnleggjande geologi samt ei innføring i generell hydrologi og pedologi (jordsmonnlære).
Studiet avsluttar med eit feltkurs kor kunnskapar blir utøvd i praksis og vist gjennom ein innlevert rapport (gruppearbeid) som vert vurdert.
Læringsutbyte/resultat
Etter å ha fullført emnet skal studenten kunne:
- greie ut om dei viktigaste landformdannande prosessane i Noreg og globalt.
- gjere greie for dei samfunnsmessige konsekvensane av naturgitte forhold og naturressursar i Noreg og andre land.
- greie ut i grove trekk om klima på jorda i fortida.
- gjere greie for dei store trekka i Noreg si geologiske historie.
- gjere greie for dei store trekka i istidshistoria i Noreg og Skandinavia.
- identifisere prosessmiljø ute i naturen.
- greie ut om samspelet mellom naturprosessar og menneskeleg aktivitet.
- gjennom ei praktisk kvartærgeologisk kartlegging greie ut om kva landformdannande prosessar som har forma eit landskap.
Krav til forkunnskapar
GEO115. Kurset kan takast parallelt med GEO111 (same semester).
Fagleg overlapp
GEOL106 - 10 studiepoeng reduksjon
GEOG111 - 15 studiepoeng i reduksjon
GEOV106 - 10 studiepoeng i reduksjon
Undervisning og omfang
2-3 førelesingar á 2 timer pr veke. Totalt 25-27 førelesingar
1 heildagsekskursjon
1 feltførebuande seminar á 2 timer pr. veke. Totalt 3 seminar
1 feltkurs 4-5 dagar
Obligatoriske arbeidskrav
Obligatorisk deltaking på ekskursjon og feltkurs, og innlevering av 3 seminaroppgåver. Feltrapporten vil vere eit gruppearbeid (2-4 studentar pr. gruppe) og vert vurdert som det. Feltrapporten skal presenterast i plenum.
Vurderingsformer
Skriftleg eksamen 5 timer.
Karakterskala
Karakterskala A-F
Emneevaluering
Institutt for geografi evaluerer ein tredjedel av kursporteføljen kvart semester. GEO111 vil difor bli evaluert kvar tredje gong kurset vert undervist.
Kontaktinformasjon
Institutt for geografi
Studieveileder@geog.uib.no