Strålingsprosesser i meteorologi og klimatologi
Undervisningsperiode :
- Inneværende semester
- Neste semester
Aktuelle studieprogram
| Studiepoeng | 10 |
| Undervisningssemester | Annankvar vår, partalsår. Emnet går ikkje dersom studenttalet er lavt. |
| Timeplan | Se timeplan |
| Pensumliste | Se pensumliste |
Undervisningsspråk
Engelsk, norsk dersom berre norskspråklege studentar.
Krav til forkunnskapar
Bachelor i meteorologi og oseanografi eller tilsvarande
Læringsutbyte
Etter fullført emne skal studenten kunne:
- greie ut om strålingstransporten av kortbølgja solstråling og langbølgja terrestrisk stråling både i ein skyfri og ein skya atmosfære
- skissere kva forenklingar som kan gjerast når strålingstransporten skal beskrivast i varslings - og klimamodellar.
- forklare kva kvantitativ effekt skyer har på kortbølgja og langbølgja stråling
- greie ut om korleis ein kan estimere kortbølgja og langbølgja stråling ved bakken frå andre meteorologiske parametrar
- diskutere, mellom anna, spektralfordeling, vinkelfordeling, romleg fordeling, tidsvariasjonar av solstrålinga ved bakken
Kontaktinformasjon
Studiekonsulent Geofysisk institutt: studierettleiar@gfi.uib.no
Fagleg ansvarleg
Jan Asle Olseth, førsteamanuensis (Jan.Olseth@gfi.uib.no)
Undervisningssemester
Annankvar vår, partalsår. Emnet går ikkje dersom studenttalet er lavt.
Eksamenssemester
Det er ordinær eksamen kvart semester.
Undervisningsspråk
Engelsk, norsk dersom berre norskspråklege studentar.
Krav til studierett
For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til eit masterprogram/Ph.d-utdanninga ved Det matematisk-naturvitskaplege fakultet, samt at du oppfyller ev opptakskrav.
Mål og innhald
Målet for kurset er at studentane skal få utdjupanda forståing av fysiske prosessar knytt til solstråling og terrestrisk stråling for bruk innan meteorologi og klimatologi
Emnet tek føre seg transport av både kortbølgja solstråling og langbølgja terrestrisk stråling i atmosfæren. Det blir vist kva for forenklingar som kan gjerast for å beskrive transporten av strålinga, til bruk i varslingsmodellar og i klimamodellar. Dette blir gjort både for ein skyfri og for ein skya atmosfære. Det blir også vist korleis både total kortbølgja og langbølgja stråling ved overflata kan estimerast frå andre meteorologiske parametrar. I kurset blir det også gått gjennom korleis solstrålinga ved bakken varierer (t.d. spektralfordeling, vinkelfordeling, romleg fordeling, tidsvariasjonar osb).
Læringsutbyte/resultat
Etter fullført emne skal studenten kunne:
- greie ut om strålingstransporten av kortbølgja solstråling og langbølgja terrestrisk stråling både i ein skyfri og ein skya atmosfære
- skissere kva forenklingar som kan gjerast når strålingstransporten skal beskrivast i varslings - og klimamodellar.
- forklare kva kvantitativ effekt skyer har på kortbølgja og langbølgja stråling
- greie ut om korleis ein kan estimere kortbølgja og langbølgja stråling ved bakken frå andre meteorologiske parametrar
- diskutere, mellom anna, spektralfordeling, vinkelfordeling, romleg fordeling, tidsvariasjonar av solstrålinga ved bakken
Krav til forkunnskapar
Bachelor i meteorologi og oseanografi eller tilsvarande
Tilrådde forkunnskapar
Vurderingsformer
Munnleg eksamen. Tillatne hjelpemiddel på avsluttande eksamen: ingen.
Karakterskala
Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta.
Undervisningssted
Bergen
Emneevaluering
Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.
Kontaktinformasjon
Studiekonsulent Geofysisk institutt: studierettleiar@gfi.uib.no