Folkehelse og helsefremjande arbeid

Undervisningsspråk

Norsk

Krav til forkunnskapar

Ingen

Læringsutbyte

Etter fullført emne skal studenten ha kunnskaper om:

• den historiske utviklingen av helsefremmende arbeid
• det helsefremmende arbeidets ideologi og begreper (helse, sykdom, forebygging, helsefremmende arbeid, sosial likhet (ulikhet), empowerment (myndiggjøring),
• politiske føringer som kan være med å påvirke helse og livskvalitet, helseatferd og livsstil og sosiale ulikheter i helse i ulike grupper i befolkningen.
• de ulike forvaltningsnivåene (stat, kommune og fylke) sine roller i folkehelsearbeidet
• de mest sentrale epidemiologiske begrepene
• de viktigste skalaene og instrumentene for å kartlegge befolkningens helsetilstand
• hvordan dødelighet og sykelighet, samt variasjoner i denne statistikken arter seg i befolkningsgrupper og over tid.
• om hva som er de viktigste risikofaktorene for dødelighet og sykelighet og ressursfaktorene med tanke på god helse
• måling av subjektiv helse og livskvalitet

Etter fullført emne skal studenten ha ferdigheter i:

• litteratursøk og kildekritikk gjennom opplæring i faget informasjonskompetanse
• teamarbeid og samarbeid
• Presentasjon og formidling

Etter fullført emne skal studenten ha generell kompetanse i:

• relevante faglige problemstillinger innefor emnet
• kunne planlegge å gjennomføre relevante arbeidsoppgaver og løse problemstillinger alene, og som del av en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer
• formidling av sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig
• å utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innefor emneområdet.

Kontaktinformasjon

For meir informasjon, ta kontakt med Informasjonssenteret ved Det psykologiske fakultet på tlf.: 55 58 27 10 eller e-post: studierettleiar.psyfa@uib.no

Undervisningssemester

Vår

Undervisningsspråk

Norsk

Studienivå

Bachelor

Institutt

HEMIL-senteret

Krav til studierett

Oppmelding til emnet krev studierett på bachelorprogrammet i folkehelse og helsefremjande arbeid.

Mål og innhald

Mål: Emne skal gi studentane innføring i det tverrfaglege feltet helsefremjande arbeid. Helsefremjande arbeid inneber prosessen å sette den einskilde og nærmiljøet i stand til å ta vare på si eiga helse og legge tilrette for eit best mogleg liv. Det vil bli lagt vekt på å skape forståing for korleis åtferd, kultur og levekår verkar inn på sykdom og helse. Her er forståing av folkehelse og epidemiologi sentrale tema.

Innhald: Emnet er sett saman av to hovudtema:

1) Helsefremjande arbeid - ideologi og grunnleggjande omgrep

2) Folkehelse og epidemiologi

Som ein integrert del av desse tre emna vil informasjonskompetanse også vere sentralt, både som eit pedagogisk hjelpemiddel og som ei hjelp til problemløysing.

Læringsutbyte/resultat

Etter fullført emne skal studenten ha kunnskaper om:

• den historiske utviklingen av helsefremmende arbeid
• det helsefremmende arbeidets ideologi og begreper (helse, sykdom, forebygging, helsefremmende arbeid, sosial likhet (ulikhet), empowerment (myndiggjøring),
• politiske føringer som kan være med å påvirke helse og livskvalitet, helseatferd og livsstil og sosiale ulikheter i helse i ulike grupper i befolkningen.
• de ulike forvaltningsnivåene (stat, kommune og fylke) sine roller i folkehelsearbeidet
• de mest sentrale epidemiologiske begrepene
• de viktigste skalaene og instrumentene for å kartlegge befolkningens helsetilstand
• hvordan dødelighet og sykelighet, samt variasjoner i denne statistikken arter seg i befolkningsgrupper og over tid.
• om hva som er de viktigste risikofaktorene for dødelighet og sykelighet og ressursfaktorene med tanke på god helse
• måling av subjektiv helse og livskvalitet

Etter fullført emne skal studenten ha ferdigheter i:

• litteratursøk og kildekritikk gjennom opplæring i faget informasjonskompetanse
• teamarbeid og samarbeid
• Presentasjon og formidling

Etter fullført emne skal studenten ha generell kompetanse i:

• relevante faglige problemstillinger innefor emnet
• kunne planlegge å gjennomføre relevante arbeidsoppgaver og løse problemstillinger alene, og som del av en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer
• formidling av sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig
• å utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innefor emneområdet.

Krav til forkunnskapar

Ingen

Fagleg overlapp

• HEMB100 + HEMB110 = 10 studiepoeng i reduksjon.
• HEMB101 + HEMB110 = 5 studiepoeng i reduksjon.

Undervisning og omfang

Emnet byggjer i hovudsak på problembasert læring (PBL) som undervisningsform. I tillegg vert det forlest nokre timar per veke, og det leggjast opp til munnlege presentasjonar av arbeidet i PBL gruppene .

Obligatoriske arbeidskrav

Føljande obligatoriske arbeidskrav må vere godkjend for å kunne framstille seg til endeleg vurdering:

1. Aktiv deltaking i PBL, problembaset læring i basisgrupper. Fråvær utover 1 av 5 PBL-møter gjer at ein ikkje får melde seg opp til eksamen.
2. Deltaking på presentasjonsdagen for kvart tema.
3. Deltaking på undervisning i informasjonskompetanse.

Vurderingsformer

Vurderingsordninga for emnet består av to delar:

1. Ein heimeeksamen som tel 2/3 av karakteren.

2. Ein 4 timars skuleeksamen som tel 1/3 av karakteren.

Karakterskala

Ved sensur av emnet nyttast karakterskalaen A-F.

Læremiddelomtale

PENSUM hemb110 vår 2012

Mæland, J. G. (2005). "Forebyggende helsearbeid" Universitetsforlaget

Rothman, K. J. (2002). Epidemiology: an introduction: Oxford: Oxford University Press, VIII, 223 s. ISBN 0195135539

Sandkjær Hansen, G., Helgesen, M.K., & Vabo, S.I. ( 2005) Politikk og demokrati, en innføring i stats-og kommunalkunnskap ( 3. utgave). Oslo: Gyldendal

William, C. Compton (2005). Introduction to Positive Psychology.

Thomson & Wadsworth pp-......

Kuhlthau, C. C. (2004). Seeking meaning : a process approach to library and information services. Westport, Conn.: Libraries Unlimited. Kap 1, 2 og 3. 52 sider

Lupton, M., m. fler. (2004). Australian and New Zealand Information Literacy Framework.Hentet 16.11.2005, fra http://www.caul.edu.au/info-literacy/InfoLiteracyFramework.pdf, side 3 - 6.4 sider

Ressurslitteratur

Stortingsmelding 47 (2008-2009). Samhandlingsreformen

Folkehelseloven (med departementets merknader) og Fakta om samhandlingsreformen, Medlex, Norsk helseinformasjon, 2011

Klepp, K-I, & Aarø, L. E. (2009). Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid. Gyldendal. Oslo.

Stortingsmelding 16 (2002-2003). Resept for et sunnere Norge.

Stortingsmelding 20 (2006-2007). Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller.

Undervisningssted

Bergen

Emneevaluering

Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. Emne vert avslutta med munnleg eller skriftleg evaluering.

Kontaktinformasjon

For meir informasjon, ta kontakt med Informasjonssenteret ved Det psykologiske fakultet på tlf.: 55 58 27 10 eller e-post: studierettleiar.psyfa@uib.no