Settingar og evaluering av helsefremjande arbeid

Undervisningsspråk

Norsk

Krav til forkunnskapar

POH100, HEMB110, HEMB111 og metodekunnskap.

Læringsutbyte

Etter fullført emne skal studenten ha kunnskaper om:

• betydningen av settinger i helsefremmende arbeid
• modeller, teorier og metoder for å evaluere implementering av strategier og tiltak
• ulike former for evaluering og evalueringsforskning
• implementeringens betydning for å oppnå effekt av strategier og tiltak
• metoder for å evaluere prosess og resultat av strategier og tiltak

Etter fullført emne skal studenten ha ferdigheter i:

• praktisk evaluering i en helsefremmende setting
• teamarbeid og samarbeid
• Presentasjon og formidling

Etter fullført emne skal studenten ha generell kompetanse i:

• relevante faglige problemstillinger innenfor emnet
• kunne planlegge å gjennomføre relevante arbeidsoppgaver og løse problemstillinger som del av en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer
• praktisk gjennomføring av et mindre forskningsprosjekt
• formidling av sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig
• å utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor emneområdet.

Undervisningssemester

Vår

Undervisningsspråk

Norsk

Studienivå

Bachelor

Krav til studierett

Oppmelding til emnet krev studierett på bachelorprogrammet i folkehelse og helsefremjande arbeid.

Mål og innhald

Mål: Studentene skal ved å integrere kunnskap, som de har tilegnet seg så langt i studiet (så som folkehelsepolitikk og helsefremmende arbeid, sosial ulikhet i helse, kulturens påvirkning på helse, etikk, kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode), kunne anvende denne på et avgrenset konkret forskningsprosjekt i en helsefremmende setting (over en 8 ukers periode). Målet er også at dette skal heve studentenes kompetanse om et praksisfeltet som en arena for helsefremmede arbeid.

Innhold: Emnet skal gi studentene innsikt i metoder for å

evaluere helsefremmende og forebyggende strategier og/eller tiltak i ulike settinger. Det legges vekt på evaluering av strategier og/eller tiltak rettet mot både individuelle og strukturelle faktorer og betydningen av samvirket mellom individuelle og strukturelle /organisatoriske forhold for å oppnå effekt av strategier og/eller tiltak. Forståelsen for og kunnskaper om betydningen av implementering av en strategi eller et tiltak, er også helt sentralt..

Læringsutbyte/resultat

Etter fullført emne skal studenten ha kunnskaper om:

• betydningen av settinger i helsefremmende arbeid
• modeller, teorier og metoder for å evaluere implementering av strategier og tiltak
• ulike former for evaluering og evalueringsforskning
• implementeringens betydning for å oppnå effekt av strategier og tiltak
• metoder for å evaluere prosess og resultat av strategier og tiltak

Etter fullført emne skal studenten ha ferdigheter i:

• praktisk evaluering i en helsefremmende setting
• teamarbeid og samarbeid
• Presentasjon og formidling

Etter fullført emne skal studenten ha generell kompetanse i:

• relevante faglige problemstillinger innenfor emnet
• kunne planlegge å gjennomføre relevante arbeidsoppgaver og løse problemstillinger som del av en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer
• praktisk gjennomføring av et mindre forskningsprosjekt
• formidling av sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig
• å utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor emneområdet.

Krav til forkunnskapar

POH100, HEMB110, HEMB111 og metodekunnskap.

Undervisning og omfang

Emnet bygger i hovedsak på problembasert læring (PBL) som undervisningsform. I tillegg foreleses det noen timer per uke, og det legges opp til muntlige presentasjoner av prosjektarbeidet i PBL gruppene

Obligatoriske arbeidskrav

1) Arbeidet i basisgruppene (må være være gjennomført for å gå opp til skoleeksamen).

2) Rapporten (10-12 sider) fra evalueringsprosjektet må være godkjent for å få gå opp til skoleeksamen.

Vurderingsformer

Skuleeksamen 5 timar

Karakterskala

Karakterskala A-F.

Læremiddelomtale

PENSUM HEMB210

Bøker

Rossi, P.H., Lipsey, M. W., and Freeman, H. E. (2004). Evaluation. A systematic Approach, 7th ed Sage PublIcations. Thousand Oaks.

Naidoo, J. & Willis, J. (2000, 2009). Foundations for Health Promotion (3. Ed.).

Artikkel / kapittelsamling (kjøpes studia!)

Green, L. W., and Kreuter, M. W. (2005). A Framework for Planning. I boken Health Promotion Planning, 4t ed. An educational and ecological Approach

Mayfield publishing Company, Mountain View, Calif. USA. Pp. 1 - 23.

Patton, M. Q. (2002). Qualitative Research & Evaluation Methods, 3rd ed. Sage Publications, Thousand Oaks. PP 1 - 75.

WHO Europe, WHO regional series (No. 92). Evaluation in Health promotion, Principles and perspectives. Part 3. Settings, pp. 209 - 241, 271 - 285.

I tillegg vil flere artikler bli utdelt hos oss.

RESSURSLISTE

Stortingsmelding 47 (2008-2009). Samhandlingsreformen, helse og omsorgsdepartementet

Folkehelseloven (med departementets merknader) og Fakta om samhandlingsreformen, Medlex, Norsk helseinformasjon, 2011

Sandkjær Hansen, G., Helgesen, M.K., & Vabo, S.I. ( 2005) Politikk og demokrati, en

innføring i stats-og kommunalkunnskap ( 3. utgave). Oslo: Gyldendal

WHO Europe, WHO regional series (siste utgave). Evaluation in Health promotion, Principles and perspectives

Bartholomew, L. K., Parcel, G. S., Kok, G., and Gottlieb, N. ,H. (2006). Planning Health promotion programs, An Intervention mapping approach. Jossey-Bass, San Fransisco, USA

Patton, M. Q. (2002). Qualitative Research & Evaluation Methods, 3rd ed. Sage Publications, Thousand Oaks.

McKenzie, J. F., Neiger, B. L., and Smeltzer, J. L. (2005). Planning, Implementing & Evaluating Health Promotion Programs. 4th ed. Pearson. San fransisco.

Schancke, V. A. Forebyggende og helsefremmende arbeid, fra forskning til praksis. - En kunnskapsoppsummering med råd og anbefalinger. Nordnorsk kompetansesenter - Rus, ved Nordlandsklinikken, Skrift nr.1, 2005.

Nettsider:

Forebygging.no: eks. Om evaluering

Voksne for barn

Nasjonalforeningen for folkehelse

Sosial og helsedirektoratet

Ulike departementer

Rusmiddeldirektoratet

Artikler fra ulike tidsskrifter og rapporter fra ulike prosjekter