Innføring i kryptoanalyse av symmetriske chiffer

Masteremne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

Mål:

Emnet gjev ein introduksjon til kryptoanalyse. Målet for kryptoanalyse er, med utgangspunkt i ei kryptert melding, å finne den hemmelege krypteringsnøkkelen som er brukt, eller i kvart fall å finne ut kva hemmeleg klartekstmelding som er sendt. Grunnleggjande kryptoanalytiske åtak mot symmetriske system blir gjennomgått.

Innhald:

Emnet inneheld tre delar. Den første delen handlar om åtak på historiske kryptosystem, som ulike substitusjons- og transposisjonssiffer, Hagelin-kryptering, og Geheimschreiber. Den andre delen handlar om strømsiffer og og tek opp åtak baserte på Berlekamp-Massey-algoritmen, korrelasjonsåtak og algebraiske åtak, 2-adisk kryptanalyse, samt avveiing mellom tids- og minnebruk. Den siste delen dreier seg om åtak på blokkchiffer, og forklarar møt-i-midten-åtak og lineær og differensial kryptanalyse.

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha oppnådd følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar
Studenten

  • kjenner grunnleggjande algebra og sannsynsteori sine applikasjonar i kryptoanalyse
  • grunnleggjande vellukka kryptoanalytiske angrep jobbe

Ferdigheiter
Studenten

  • er i stand til å forklare det matematiske grunnlaget for tryggleiken til chiffer
  • er i stand til å fordøye og forklare korleis kryptografisk primitive fungerer
  • er i stand til å gjennomføre grunnleggjande vellykka kryptoanalytiske angrep

Generell kompetanse
Studenten

  • er kjent med nye idear i kryptoanalyse og innovasjonsprosessar
  • kan utveksle meiningar med andre med bakgrunn i kryptologi og delta i diskusjonar om utvikling av god praksis

Studiepoeng, omfang

10

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor / Master

Undervisningssemester

Vår

Undervisningsstad

Bergen
Tilrådde forkunnskapar

 

INF100 eller tilsvarande, INF240, MAT121, STAT110 er sterkt tilrådd. I tillegg er INF140, INF142, INF143, INF242 tilrådd.

Krav til studierett
For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet www.uib.no/matnat/52646/opptak-ved-mn-fakultetet
Arbeids- og undervisningsformer
Førelesningar / 4 timar pr. veke
Førelesningar / 13 veker
Øvelser: 2 timer i uken
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Godkjende obligatoriske oppgåver.
Obligatoriske aktiviteter er gyldige i to semester, det semesteret aktiviteten godkjennes samt det påfølgjande semesteret.
Vurderingsformer
I emnet nyttar ein følgjande vurderingsformer:
  • Digital skriftleg skuleeksamen (3 timar). Det er høve til å gi karakter på obligatoriske oppgåver som kan inngå i sluttkarakteren.
Karakterskala
Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta.
Vurderingssemester
Det er ordinær eksamen kvart semester. I semesteret utan undervisning er eksamen tidleg i semesteret.
Litteraturliste
Litteraturlista vil vere klar innan 01.06. for haustsemesteret og 01.12. for vårsemesteret.
Emneevaluering
Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.
Hjelpemiddel til eksamen
Enkel kalkulator tillatt, i samsvar med modeller angitt i fakultetets regler
Programansvarleg
Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der.
Emneansvarleg
Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt studierettleiar
Administrativt ansvarleg
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Institutt for informatikk har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet.