Strafferett

Fakta om studiet

EmnekodeJUS241
Studiepoeng20
UndervisingssemesterHøst
Antall semester1
Undervisingsspråk
Norsk
Ressursar
TilhørerDet juridiske fakultet

Kontakt

Kontaktinformasjon

Kursansvarlig: professor Erling Johannes Husabø og professor Jørn Jacobsen

Administrativt ansvarlig: 4.studiear@jurfa.uib.no

Læringsutbyte

Etter at kurset er gjennomført forventes studenten å ha følgende læringsutbytte:

Studenten skal ha kunnskap om

  • de alminnelige vilkårene for straffbarhet, slik som
  • krav om en kriminalisert gjerning, inkludert krav til forsett og uaktsomhet,
  • straffrihetsgrunner som nødverge, nødrett og samtykke,
  • kravene til tilregnelighet
  • reglene om ansvar for medvirkning, forsøk og sammenstøt av forbrytelser
  • hovedtrekkene i reaksjonssystemet, reglene om idømmelse av den enkelte reaksjon og valget mellom reaksjonene samt utmåling av straff
  • hovedtrekkene ved forholdet mellom strafferetten og statsforfatningsrett og folkerett, herunder menneskerettigheter, samt begrunnelsen for straff og ulike straffeteorier
  • tolkning og anvendelse av straffebud, med særlig vekt på straffelovens regler om:
    • legemskrenkelser, tortur og drap (§§ 117a og 228-239)
    • tyveri, naskeri og ran(§§ 257, 258 267 og 391a)
    • underslag (§§ 255, 256 og 264), bedrageri (ikke forsikringsbedrageri) (§§ 270, 271 og 271a) og heleri (§ 317)
    • narkotikaforbrytelser (§ 162)

Studenten skal ha ferdigheter til å kunne

  • analysere, drøfte og ta standpunkt til strafferettslige spørsmål
  • forklare straffelovgivningens oppbygning og særtrekkene ved strafferettslig metode
  • forklare strafferettens plass i rettssystemet, særlig sammenhengen mellom strafferett og straffeprosess
  • forklare forskjellige teorier om strafferettens begrunnelser

Studenten skal også ha utviklet generell kompetanse til å

  • drøfte og argumentere på en måte som fremhever og tar stilling til moralske og rettspolitiske utfordringer ved bruk av offentlig tvang og sanksjoner
  • forstå ulike former for samspill mellom generelle og spesielle regler og mellom vanlig lovgivning, konstitusjonelle og menneskerettslige normer

Læringsutbyte

Etter at kurset er gjennomført forventes studenten å ha følgende læringsutbytte:

 

Studenten skal ha kunnskap om

  • de alminnelige vilkårene for straffbarhet, slik som
    • krav om en kriminalisert gjerning, inkludert krav til forsett og uaktsomhet,
    • straffrihetsgrunner som nødverge, nødrett og samtykke,
    • kravene til tilregnelighet
    • reglene om ansvar for medvirkning, forsøk og sammenstøt av forbrytelser
  • hovedtrekkene i reaksjonssystemet, reglene om idømmelse av den enkelte reaksjon og valget mellom reaksjonene samt utmåling av straff
  • hovedtrekkene ved forholdet mellom strafferetten og statsforfatningsrett og folkerett, herunder menneskerettigheter, samt begrunnelsen for straff og ulike straffeteorier
  • tolkning og anvendelse av straffebud, med særlig vekt på straffelovens regler om:
    • legemskrenkelser, tortur og drap (§§ 117a og 228-239)
    • tyveri, naskeri og ran(§§ 257, 258 267 og 391a)
    • underslag (§§ 255, 256 og 264), bedrageri (ikke forsikringsbedrageri) (§§ 270, 271 og 271a) og heleri (§ 317)
    • narkotikaforbrytelser (§ 162)

 

Studenten skal ha ferdigheter til å kunne

  • analysere, drøfte og ta standpunkt til strafferettslige spørsmål
  • forklare straffelovgivningens oppbygning og særtrekkene ved strafferettslig metode
  • forklare strafferettens plass i rettssystemet, særlig sammenhengen mellom strafferett og straffeprosess
  • forklare forskjellige teorier om strafferettens begrunnelser

 

 

Studenten skal også ha utviklet generell kompetanse til å

  • drøfte og argumentere på en måte som fremhever og tar stilling til moralske og rettspolitiske utfordringer ved bruk av offentlig tvang og sanksjoner
  • forstå ulike former for samspill mellom generelle og spesielle regler og mellom vanlig lovgivning, konstitusjonelle og menneskerettslige normer

Undervisningssemester

Undervisningen starter i høstsemesteret og fullføres i begynnelsen av vårsemesteret. 

Krav til studierett

MAJUR

Undervisningsformer og omfang av organisert undervisning

Forelesinger og seminar

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Det er ikke noe obligatorisk oppmøte på 4.studieår.

I løpet av kurset skal en obligatorisk oppgave besvares og leveres inn. Tidsramme og ordgrense angis i kurset. For alle skriftlige arbeid som skal regnes med i obligatoriske arbeidskrav, gjelder at hele oppgaven skal svares på, og må fylle de kvalitative og kvantitative minstekrav som er fastsett i "Krav til skriftlige arbeider på masterstudiet i rettsvitenskap."

  • Besvarelsen må være godkjent før studenten kan avlegge avsluttende eksamen i emnet.
  • Underkjente elementer i de obligatoriske arbeidskravene kan ikke gjentas før ved neste kurs.
  • Kursgodkjenning foreldes ikke

Vurderingsformer

Etter kurset avlegges 4 timers skoleeksamen.

Eksamensspråk

Oppgaven: Norsk

Besvarelsen: Norsk/skandinavisk/engelsk

Tillatte hjelpemidler til eksamen

- Se § 3-5 i Utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen: http://www.uib.no/jur/utdanning/reglement-og-prosedyrer/reglement-i-utdanningssaker-ved-det-juridiske-fakultet/utfyllende-regler-for-studier-ved-det-juridiske-fakultet-universitetet-i-bergen

Tillatte hjelpemidler utover nevnte § 3-5

  • Politiinstruksen
  • Påtaleinstruksen
  • Særtrykk av straffeloven av 1902
  • Særtrykk av straffeloven av 2005
  • Særtrykk av straffeprosessloven 1981
  • Særtrykk av domstolloven 1915
  • Særtrykk av tvisteloven 2005  

Særregler om ordbøker

  • Man kan iht. studiereglementet ha med seg én rettskrivingsordliste eller ordbok. Merk at ordbøker som for eksempel inneholder både norsk-engelsk og engelsk-norsk regnes som én ordbok.
  • Ordbøker som er til/fra de to samme språkene - for eksempel norsk-engelsk/engelsk-norsk - i to fysiske bind regnes også som én ordbok. Disse kan ha forskjellig utgiver og/eller være ulike utgaver.
  • Ordbok som nevnt ovenfor kan ikke kombineres med andre typer ordbøker. Kombinasjoner som utgjør mer enn to fysiske bind er ikke tillatt.

Karakterskala

Ved sensur av emnet benyttes karakterskalaen A til E for bestått og F for ikke bestått

Undervisningsstad

Det juridiske fakultet, Bergen 

Emneevaluering

I henhold til retningslinjer for evaluering av emner ved Det juridiske fakultet.