Strafferett

Undervisningsspråk

Norsk

Læringsutbyte

Etter at kurset er gjennomført skal studenten:

• kunne analysere, drøfte og ta standpunkt til strafferettslige spørsmål.
• kunne forklare strafferettens plass i rettssystemet, sammenhengen mellom strafferett og straffeprosess, av straffelovgivningens oppbygning og av strafferettslig metode.

Innen den alminnelige strafferett skal studenten kunne anvende vilkårene for straffbarhet, slik som krav om lovhjemmel, straffrihetsgrunner som nødverge, nødrett og samtykke, skyldkravene forsett og uaktsomhet, kravet til tilregnelighet og reglene om ansvar for medvirkning, forsøk og sammenstøt av forbrytelser. Videre skal studentene kunne forklare hovedtrekkene i reaksjonssystemet, reglene om idømmelse av den enkelte reaksjon og valget mellom reaksjonene samt utmåling av straff.

Studenten skal kunne redegjøre for forholdet mellom strafferetten og statsforfatningsrett og folkerett, herunder menneskerettigheter, samt begrunnelsen for straff og ulike straffeteorier.

Innen den spesielle strafferett kunne løse de rettslige spørsmål som gjerne oppstår ved tolkning og anvendelse av straffebud med særlig vekt på straffelovens regler om:

• legemskrenkelser, tortur og drap (§§ 117a og 228-239)
• tyveri, naskeri og ran(§§ 257, 258 267 og 391a)
• underslag (§§ 255, 256 og 264)
• bedrageri (ikke forsikringsbedrageri) (§§ 270, 271 og 271a)
• heleri (§ 317)
• narkotikaforbrytelser (§ 162)

Kontaktinformasjon

Kursansvarlig: professor Erling Johannes Husabø og professor Jørn Jacobsen

Administrativt ansvarlig: konsulent Karitha Reisæter: Karitha.Reiseter@jurfa.uib.no

Undervisningssemester

Undervisningen starter i høstsemesteret og fullføres i begynnelsen av vårsemesteret. 

Undervisningsspråk

Norsk

Krav til studierett

MAJUR

Læringsutbyte/resultat

Etter at kurset er gjennomført skal studenten:

• kunne analysere, drøfte og ta standpunkt til strafferettslige spørsmål.
• kunne forklare strafferettens plass i rettssystemet, sammenhengen mellom strafferett og straffeprosess, av straffelovgivningens oppbygning og av strafferettslig metode.

Innen den alminnelige strafferett skal studenten kunne anvende vilkårene for straffbarhet, slik som krav om lovhjemmel, straffrihetsgrunner som nødverge, nødrett og samtykke, skyldkravene forsett og uaktsomhet, kravet til tilregnelighet og reglene om ansvar for medvirkning, forsøk og sammenstøt av forbrytelser. Videre skal studentene kunne forklare hovedtrekkene i reaksjonssystemet, reglene om idømmelse av den enkelte reaksjon og valget mellom reaksjonene samt utmåling av straff.

Studenten skal kunne redegjøre for forholdet mellom strafferetten og statsforfatningsrett og folkerett, herunder menneskerettigheter, samt begrunnelsen for straff og ulike straffeteorier.

Innen den spesielle strafferett kunne løse de rettslige spørsmål som gjerne oppstår ved tolkning og anvendelse av straffebud med særlig vekt på straffelovens regler om:

• legemskrenkelser, tortur og drap (§§ 117a og 228-239)
• tyveri, naskeri og ran(§§ 257, 258 267 og 391a)
• underslag (§§ 255, 256 og 264)
• bedrageri (ikke forsikringsbedrageri) (§§ 270, 271 og 271a)
• heleri (§ 317)
• narkotikaforbrytelser (§ 162)

Undervisning og omfang

Forelesinger og seminar

Obligatoriske arbeidskrav

Det er ikke noe obligatorisk oppmøte på 4.studieår.

I løpet av kurset skal en obligatorisk oppgave besvares og leveres inn. Tidsramme og ordgrense angis i kurset. For alle skriftlige arbeid som skal regnes med i obligatoriske arbeidskrav, gjelder at hele oppgaven skal svares på, og må fylle de kvalitative og kvantitative minstekrav som er fastsett i "Krav til skriftlige arbeider på masterstudiet i rettsvitenskap."

• Besvarelsen må være godkjent før studenten kan avlegge avsluttende eksamen i emnet.
• Underkjente elementer i de obligatoriske arbeidskravene kan ikke gjentas før ved neste kurs.
• Kursgodkjenning foreldes ikke

Vurderingsformer

Etter kurset avlegges 4 timers skoleeksamen.

Eksamensspråk

Oppgaven: Norsk

Besvarelsen: Norsk/skandinavisk/engelsk

Tillatte hjelpemidler til eksamen

- Se § 3-5 i Utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen: http://www.uib.no/jur/utdanning/reglement-og-prosedyrer/reglement-i-utdanningssaker-ved-det-juridiske-fakultet/utfyllende-regler-for-studier-ved-det-juridiske-fakultet-universitetet-i-bergen

Tillatte hjelpemidler utover nevnte § 3-5

• Politiinstruksen
• Påtaleinstruksen
• Særtrykk av straffeloven av 1902
• Særtrykk av straffeloven av 2005
• Særtrykk av straffeprosessloven 1981
• Særtrykk av domstolloven 1915
• Særtrykk av tvisteloven 2005  

Særregler om ordbøker

• Man kan iht. studiereglementet ha med seg én rettskrivingsordliste eller ordbok. Merk at ordbøker som for eksempel inneholder både norsk-engelsk og engelsk-norsk regnes som én ordbok.
• Ordbøker som er til/fra de to samme språkene - for eksempel norsk-engelsk/engelsk-norsk - i to fysiske bind regnes også som én ordbok. Disse kan ha forskjellig utgiver og/eller være ulike utgaver.
• Ordbok som nevnt ovenfor kan ikke kombineres med andre typer ordbøker. Kombinasjoner som utgjør mer enn to fysiske bind er ikke tillatt.

Karakterskala

Ved sensur av emnet benyttes karakterskalaen A til E for bestått og F for ikke bestått

Undervisningsstad

Det juridiske fakultet, Bergen 

Emneevaluering

I henhold til retningslinjer for evaluering av emner ved Det juridiske fakultet. 

Kontaktinformasjon

Kursansvarlig: professor Erling Johannes Husabø og professor Jørn Jacobsen

Administrativt ansvarlig: konsulent Karitha Reisæter: Karitha.Reiseter@jurfa.uib.no