Folkeleg kultur og populærkultur
Undervisningsperiode :
- Inneværende semester
- Neste semester
Aktuelle studieprogram
| Studiepoeng | 15 |
| Undervisningssemester | Haust |
| Fagleg overlapp | KUVI259 |
| Timeplan | Se timeplan |
| Pensumliste | Se pensumliste |
Undervisningsspråk
Norsk.
Krav til forkunnskapar
Ingen.
Læringsutbyte
Kunnskapar
Ved fullført emne har studentane fått innsikt i kva meining forteljingar har i fortid og notid, og i skaping og gjenskaping av kultur. Dei har også lært seg å kjenne igjen ulike sjangrar. Gjennom kjennskap til narrative trekk ved ulike uttrykk og kunnskap om samanhengar forteljingar inngår i, har studentane fått større forståing for kva plass forteljingar har i det moderne mediesamfunnet. Studentane har òg fått innsikt i korleis folk sine daglegliv blir organisert og ritualisert i fortid og notid, gjennom tradisjonelle skikkar og moderne populærkultur. Ferdigheiter
Studentane kan meistre relevante faglege omgrep og kan skrive ein resonnerande tekst.
Generell kompetanse
Studentane kan arbeida sjølvstendig og kan kommunisere om faglege tema.
Kontaktinformasjon
studierettleiar@ahkr.uib.no
Undervisningssemester
Haust
Eksamenssemester
Haust.
Undervisningsspråk
Norsk.
Studienivå
Bachelor
Institutt
Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap
Krav til studierett
Emnet er ope for studentar med studierett ved UiB.
Mål og innhald
Læringsmål
Emnet skal gi ei innføring i feltet folkekultur og populærkultur i fortid og notid, og spørsmål om kontinuitet og endring står sentralt. Emnet skal læra studentane å sjå korleis kategoriar frå tradisjonell folkekultur får sine uttrykk i den moderne mediekulturen: frå gjenkjennelege former og retoriske grep, til forestillingar, haldningar og handlingar.
Fagleg innhald
Emnet tematiserer dagleglivets organisering i skikkar og ritual og korleis den moderne populærkulturen blir brukt i organiseringa av folk sine kvardagsliv. Emnet fokuserer òg på sentrale folkelege forteljesjangrar frå eventyr og segn til notida sine vandrehistorier, personlege forteljingar og medieforteljingar. Det blir lagt vekt på forholdet mellom kollektive uttrykksformer og individuelle ytringar.
Læringsutbyte/resultat
Kunnskapar
Ved fullført emne har studentane fått innsikt i kva meining forteljingar har i fortid og notid, og i skaping og gjenskaping av kultur. Dei har også lært seg å kjenne igjen ulike sjangrar. Gjennom kjennskap til narrative trekk ved ulike uttrykk og kunnskap om samanhengar forteljingar inngår i, har studentane fått større forståing for kva plass forteljingar har i det moderne mediesamfunnet. Studentane har òg fått innsikt i korleis folk sine daglegliv blir organisert og ritualisert i fortid og notid, gjennom tradisjonelle skikkar og moderne populærkultur. Ferdigheiter
Studentane kan meistre relevante faglege omgrep og kan skrive ein resonnerande tekst.
Generell kompetanse
Studentane kan arbeida sjølvstendig og kan kommunisere om faglege tema.
Krav til forkunnskapar
Ingen.
Tilrådde forkunnskapar
Ingen.
Fagleg overlapp
Undervisning og omfang
Normalt 10 forelesingar. Undervisning blir gitt gjennom forelesingar og seminar.
Obligatoriske arbeidskrav
Det er obligatorisk å levera ei skriftleg øvingsoppgåve på 1200 - 2000 ord. I øvingsoppgåva skal studenten analysera eit aktuelt eksempel knytt til pensumlitteraturen. Oppgåva blir ikkje rettleidd, og blir vurdert som godkjend/ikkje godkjend.
Vurderingsformer
Eksamen er ei tre dagars heimeeksamen og ei justerande munnleg prøve. Eksamensoppgåva skal vera på maks 2000 ord. Obligatoriske aktivitetar må vera gjennomførte før studenten kan gå opp til eksamen.
Karakterskala
Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk.
Læremiddelomtale
Instituttet utarbeider pensumliste. Pensum er på 1200 - 1500 sider.
Undervisningssted
Bergen
Emneevaluering
Studentane vil med jamne mellomrom bli bedne om å evaluera emnet.
Kontaktinformasjon
studierettleiar@ahkr.uib.no