Litteratur, kjønn, teori og analyse

Fakta om studiet

EmnekodeKVIK204
Studiepoeng15
UndervisingssemesterVår
Antall semester1
Undervisingsspråk
Norsk.Kan undervisast i engelsk dersom det skulle være behov for det.
Ressursar
TilhørerInstitutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier

Kontakt

Kontaktinformasjon

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium

E-post: studierettleiar@lle.uib.no

Mål og innhald

KVIK204 kan erstatte ALLV201/ALLV303 eller ALLV304 og er spesielt retta mot studentar som ønskjer å fordjupe seg i forholdet mellom kjønnsteori og litteraturteori med vekt på litterær analyse, samt mot studentar som ønskjer å skrive ei bachelor- eller masteroppgåve ut ifrå eit kjønnsperspektiv. Emnet fungerer også som eit tilbod til andre fag, både på og utanfor Det humanistiske fakultet, og som eit etter- og vidareutdanningstilbod for dei som er interesserte.

KVIK204 tek sikte på å gje studentane eit overblikk over og innsikt i sentrale kjønnsteoretiske og litteraturteoretiske problemstillingar, med vekt på forholdet mellom desse. Gjennom lesing av teoretiske og skjønnlitterære tekstar, skal studentane øvast opp i å reflektere over forholdet mellom kjønn og litteratur, samt utvikle analytiske evner slik at teoretiske problemområde kan aktualiserast og diskuterast gjennom konkrete tekstlesingar.

Mål og innhald

Emnet gir studenten fordjupande innsikt i forholdet mellom kjønnsteori og litteraturteori med vekt på litterær analyse. Gjennom studiet får studenten ein grundig forståing av eit avgrensa felt i allmenn litteraturvitskap. Fordjupingstema varierer, avhengig av undervisningskreftene som er tilgjengelege, og av aktuell forsking. Instituttet gir informasjon om kva tema som blir tilbydd i god tid før kvart semester.

Mål og innhald

KVIK204 kan erstatte ALLV201/ALLV303 eller ALLV304 og er spesielt retta mot studentar som ønskjer å fordjupe seg i forholdet mellom kjønnsteori og litteraturteori med vekt på litterær analyse, samt mot studentar som ønskjer å skrive ei bachelor- eller masteroppgåve ut ifrå eit kjønnsperspektiv. Emnet fungerer også som eit tilbod til andre fag, både på og utanfor Det humanistiske fakultet.

KVIK204 tek sikte på å gje studentane eit overblikk over og innsikt i sentrale kjønnsteoretiske og litteraturteoretiske problemstillingar, med vekt på forholdet mellom desse. Gjennom lesing av teoretiske og skjønnlitterære tekstar, skal studentane øvast opp i å reflektere over forholdet mellom kjønn og litteratur, samt utvikle analytiske evner slik at teoretiske problemområde kan aktualiserast og diskuterast gjennom konkrete tekstlesingar.

Undervisningsformer og omfang av organisert undervisning

KVIK204 baserer seg i hovudsak på seminarundervisning, om lag 42 timar (tilsvarande ein trippeltime i veka i 14 veker).

Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september.

Undervisningsformer og omfang av organisert undervisning

Undervisninga er felles med KVIK254.

Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september.

Undervisningsformer og omfang av organisert undervisning

Emnet blir tilbydd annankvar vår. (Vårsemester i år med partal)

KVIK204 baserer seg i hovudsak på seminarundervisning, om lag 42 timar (tilsvarande ein trippeltime i veka i 14 veker).

Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Ingen

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Studentane må levera inn og få godkjent pensumliste for emnet. Opplysningar om innleveringsfristar står på Mi Side eller blir opplyste ved instituttet.

Undervisningssemester

Annan kvar vår. (Vårsemester i år med partal)

Undervisningssemester

Annankvar vår. (Vårsemester i år med partal)

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor

Undervisninga er også eit tilbod til mastergradsstudentar.

Krav til studierett

Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen.

Undervisningsstad

Bergen

Læringsutbyte

Kunnskapar

Studenten har

  • grundige kunnskapar om eit forholdet mellom kjønnsteori og litteraturvitskap

 

Ferdigheiter

Studenten kan

  • vise sjølvstendig evne til å utvikle, avgrense og formulere fruktbare problemstillingar innanfor kjønnsteoretisk litteraturvitskap
  • demonstrere ferdigheiter i å analysere litteraturvitskapleg kjønnsteori, posisjonere forskingslitteraturen teoretisk
  • evne å trekke eigne konklusjonar på grunnlag av dette formidla i skriftleg arbeid

Generell kompetanse

Studenten kan

    • aktualisere og problematisere litteraturvitskapleg kjønnsteori slik at den kan komme til nytte i ulike andre faglege samanhengar
    • demonstrere kompetanse i fagleg kommunikasjon

Læringsutbyte

Studenten lærer å arbeide sjølvstendig med kjønns- og litteraturteoretiske problemstillingar slik at han/ho kan drøfte ulike innfallsvinklar til kjønn og litteratur, analysere litterære tekstar og problematisere teoriane med utgangspunkt i dei litterære tekstane.

Krav til forkunnskapar

Det blir kravd generell studiekompetanse. Det er også mogleg å søkje opptak på grunnlag av realkompetanse.

Krav til forkunnskapar

Ingen 

Tilrådde forkunnskapar

Ingen

Tilrådde forkunnskapar

Det er ein føremon om eksamen i ex. pil. er gjennomført. Me rår i tillegg til at emnet blir kombinert med andre litteraturvitskaplege eller kjønnsteoretiske emne.

Læremiddelomtale

Pensumet omfattar 6-8 verk fordelt på kjønnsteoretiske, litteraturteoretiske og skjønnlitterære tekstar. Eit utval på 100 sider teori tel som eitt verk. Likeins tel eit utval på 25 sider lyrikk eller 150 sider kortprosa som eitt verk. I tillegg vil det bli lagt opp eit utval sekundærlitteratur i samband med dei skjønnlitterære tekstane. Dei skjønnlitterære tekstane vil være valt ut med tanke på å kaste lys over sentrale kjønnsteoretiske og litteraturteoretiske tradisjonar og/eller problemområde.

Instituttet gjer normalt framlegg til fullt spesifisert pensumliste. Det er høve til å skifte ut delar av pensumlitteraturen i samråd med faglærar. Studentar som gjer endringar i pensum må melde instituttet om dette på eige skjema med signatur frå emneansvarleg. Skjema og opplysningar om innleveringsfristar vert publiserte på Mi Side ved semesterstart.

Læremiddelomtale

Pensumet omfattar 6-8 verk fordelt på kjønnsteoretiske, litteraturteoretiske og skjønnlitterære tekstar. Eit utval på 100 sider teori tel som eitt verk. Likeins tel eit utval på 25 sider lyrikk eller 150 sider kortprosa som eitt verk. I tillegg vil det bli lagt opp eit utval sekundærlitteratur i samband med dei skjønnlitterære tekstane. Dei skjønnlitterære tekstane vil være valt ut med tanke på å kaste lys over sentrale kjønnsteoretiske og litteraturteoretiske tradisjonar og/eller problemområde.

Vurderingsformer

Studenten vel ei av følgjande to vurderingsformer:

  • 6 timars skuleeksamen

eller

  • prøveforelesing på om lag 30 minutt med tema oppgitt 7 dagar før prøveforelesinga

Ein vel vurderingsform når ein melder seg opp til emnet. Det er ikkje mogeleg å endre vurderingsform etter at oppmeldingsfristen har gått ut

Vurderingsformer

7-dagars heimeeksamen. (12 sider eller 4000 ord).

Karakterskala

Karakterskala A-F

Karakterskala

Karakterskala A-F.

Emneevaluering

Evaluering av tilbodet blir gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem.

Emneevaluering

Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem.