Brukarkurs i matematikk I

Lågaregradsemne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

Mål

Emnet gir studentane ei elementær innføring i funksjonar av ein variabel med hovudvekt på trigonometriske og eksponensialfunksjonar, grenseverdiar, derivasjon, integrasjon og enkle differensiallikningar. Vidare inneheld emnet grunnleggjande vektoralgebra, og ekstremalpunkt for funksjonar av to variable. Ein lærer å nytte dette til enkel modellering innan biologi, naturvitskap og samfunnsfag.

Innhald

Emnet inneheld elementær innføring i funksjonar av ein variabel med hovudvekt på trigonometriske og eksponensialfunksjonar, grenseverdiar, derivasjon, integrasjon og enkle differensiallikningar. Vidare inneheld emnet grunnleggjande vektoralgebra, og ekstremalpunkt for funksjonar av to variable.

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Etter fullført emne kan studenten

  • eigenskaper til grunnleggjande funksjonar som polynomfunksjonar
    eksponenesialfunksjonar og trigonometriske funksjonar
  • derivere funksjonar bygd opp av desse, og nokre standardteknikkar til å rekne ut enkle bestemte og ubestemte integral som involverer desse funksjonane
  • gjennomføre drøfting av grafar til funksjonar av ein variabel, grunnleggjande vektorregning, og nytte dette på enkle geometriske situasjonar
  • lokalisere og karakterisere ekstremalpunkt for funksjonar av to variable.
  • gjennomføre enkel modellering som involverer eksponentialfunksjonar og enkle differensiallikningar, og finne løysingar for desse modellikningane

Ferdigheiter

Etter fullført emne meistrar studenten:

  • å rekne med grunnleggjande funksjonar som polynomfunksjonar, eksponensialfunksjonar og trigonometriske funksjonar, derivere funksjonar bygd opp av desse
  • standardteknikkar til å rekne ut enkle bestemte og ubestemte integral som involverer desse funksjonane
  • drøfting av grafar til funksjonar av ein variabel, grunnleggjande vektorrekning, og bruk av dette på enkle geometriske situasjonar
  • lokalisering og karakterisering av ekstremalpunkt for funksjonar av to variable
  • enkel modellering som involverer eksponensialfunksjonar og enkle differensiallikningar og å finne løysingar for desse modellikningane.

Generell kompetanse

Studenten kan

  • grunnleggjande matematiske metodar og nytta dei til å modellere og finne løysingar på enkle praktiske problem
  • samarbeide i grupper og resonnere og argumentere i matematikk

Undervisningssemester

Haust.

Undervisningsstad

Bergen
Krav til forkunnskapar
Ingen
Tilrådde forkunnskapar
R1, S1+S2 eller tilsvarande.
Studiepoengsreduksjon
MAT111: 5 SP, ECON140: 7 SP, MAT105: 5 SP
Krav til studierett
For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet, samt at du oppfyller eventuelle opptakskrav
Arbeids- og undervisningsformer
Aktivitetsbasert læring.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Ingen
Vurderingsformer

Det er mappevurdering i MAT101 der karakteren er basert på tre deler:

1. Poeng fra flervalgsoppgaver individuelt og i gruppe (vektet likt) underveis, med 25 %

2. Prosjekt (fagfellevurdering), vekt 5 %

3. Skriftlig avsluttende eksamen på 4 timer, vekt 70%. Eksamen må være bestått for å få resultat i emnet.

Vurderingselementa 1. og 2. er gyldig i to semester: inneværende + våren etter.

Sluttkarakteren består av vurderingselement 1-3 og kandidatene får en bokstavkarakter basert på alle tre vurderingselementene, vektet som listet over.

Karakterskala
Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta.
Vurderingssemester

Det er ordinær eksamen kvart semester.

I semester uten undervisning er det eksamen tidlig i semesteret. Eksamen er på 4 timer og teller 70 % på sluttkarakteren, slik som beskrevet under vurderingsformer.

Emneevaluering
Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.
Hjelpemiddel til eksamen
Tillatne hjelpemiddel: enkel kalkulator i samsvar med modell oppført i fakultetets reglar.